Bergimellom nordre under Lier

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bergimellom nordre
Bergimellom nordre Kongsvinger kart 2021.jpg
Bergimellom (nordre) på kart fra 2021. Bergimellom søndre helt i sør. Kongsvinger Golfklubbs bane ligger rett vest for Lierdammen og Fløyta. Statens kartverk.
Alt. navn: Bergimellom nedre
Først nevnt: 1781
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Type: Boligfelt, tidligere husmannsplass
Flyfoto fra 1967 med dagens (2021) eiendomsgrenser. Tunet på Bergimellom lå på nåværende gnr. 24/239. Statens Kartverk (Norge i bilder).

Bergimellom nordre er en nedlagt husmannsplass som opprinnelig lå under Strengelsrud og senere under Lier i tidligere Vinger kommune. Vi vet ikke når den ble ryddet eller hvem som var de første her.

Den først kirkelige handlingen vi kjenner til fra Bergimellom nordre, var da Johannes Persen og Kari Svensdatter hadde sønnen Peer til dåpen i 1781. Begge ektefellene var fra Eidskog, Marthe var i arbeid på Harstad og Peder på Stangnes da de ble viet. Paret flyttet senere til Speismark hvor datteren Marthe ble født 1784.

De neste vi finner i kirkebøkene med Bergimellom nordre som bosted, er Ole Mathisson født 1757 fra Hindrikstorp i Köla, Värmland og kona Elen Jonsdatter født 1766 på Forkerud i Eidskog. Barna deres, Mathis og Berte, ble født her i 1793 og 1794. Ole var antagelig sagmester siden familien i 1795 flyttet til Vrangsaga nær ved.

Langt senere var Halvor Hansen (1818 – 1888) født på Enger under Gjøsegården og Anne Olsdatter (1812 – 1884) fra Tomteberget på Bergimellom. Begge to hadde skogfinske aner, han fra slekta Kirnuinen og hun fra Sokkainen. Paret flyttet ofte og i 1857 fikk de sønnen Andreas her i 1857 etter å ha vært på Tollefsrudbråten, Hauger under Lystad på Brandval Finnskog, Nytorpet under Skansgården og Køia under Lier hvor de fem eldste barna var født nærmest på hver sin plass.

Folketellingen 1865 viser at det da var to husholdninger på Bergimellom, noe det trolig også var noen år tidligere da Karelius Kristiansen ble født her i 1861. Foreldre var Kristian Olsen født 1822 fra Strengelsrud mellom og Eli Olsdatter født 1825 på Tjernsby under Nesteby. Karelius som var yngst av fem, var den eneste av barna som var født på Bergimellom, de andre på Tollefsrudhøgda og Strengelsrud. Året etter døde spedbarnet Karelius på Ladderud under Skinnarbøl.

Halvor Hansen og hans familie er fortsatt på Bergimellom i 1865. Halvor er husmann med jord og sagbruksarbeider. Sammen med foreldrene bor Halvor 25 år, Eli 13 år og Andreas 9 år. Familien hadde dette året 2 kyr og 4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter.

I den andre husholdningen finner vi i 1865 husmann og sagbruksarbeider Jakob Johannesen og hans kone Marte Olsdatter med deres seks barn i alderen 2 til 15 år. Jakob var født i 1827 og Marte i 1825, begge i Sør-Odal. Jakobs familie hadde i 1865 1 ku og 4 sauer, sådd 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter.

Familien flyttet siden til Østgården på Austmarka hvor Jakob var sagbruksarbeider.

Ved folketellingen 1875 er det igjen bare en husholdning på Bergimellom nordre, og hit har en ny husmann og sagmester fra Sverige kommet. Det er Gustav Gustavson Skeppstedt født 1820 fra Nerike og hans kone Apolonie Björkman fra Kihl sogn. De har tre barn, Anders Petter født 1853, Karoline i 1858 og Kristine i 1862. De to eldste var født i Sverige og den yngste i Eidskog. Ekteparet har også en 5 år gammel fosterdatter.

Neste husmannsfamilie på Bergimellom nordre var Anton Hansen født 1837 på Gjermshus nedre og Marte Arnesdatter født 1845 fra Børslungsæter. De var her allerede i 1876 da de fikk sønnen Olaf. De hadde fra før fire barn som var født i Åsberget og på Myrvoll. Sammen med dem ved folketellingen i 1891 bor Martes mor, enke Marte Sørensdatter født 1815. Familien er her også i år 1900.

Ved folketellingen 1910 er Emil Alfred Sørensen (1880 – 1967) på Bergimellom. Emil var fra Strengelsrud og hadde 1907 giftet seg med Olivia Martinsdatter (1889 – 1951) fra Bye i Grue. Emil var sagmester og flyttet ofte av den grunn. Barna Aksel og Klara var født i Glemmen i 1908 og 1910 mens døtrene Ester, Alvilde, Ruth og Agnes Jørgine ble født på Bergimellom i årene 1912 til 1917. Emil er titulert husmann og gårdsarbeider ved tellingen. Familien var senere på Fjellheim under Gjermshus.

I 1917 kom Karl Rolstad (1890 – 1955) flyttende hit fra Bergimellom søndre og hadde samme året giftet seg med Gina Teodorsdatter (1896 – 1983) fra Drøserud i Eidskog. Ved folketellingen 1920 har de barna Hedvig født 1918 og Odd Albert i 1919. Sammen med dem bor Karls mor, Kristine Hansdatter (1846 – 1928).

I 1925 kjøpte Karl naboplassen Flaen og flyttet dit.

Etter dem tok svenske Fredrik Wilhelm Augustsson (1886 – 1956) over på Bergimellom. Farsnavnet Augustsson ble senere byttet ut med Olsen. Wilhelm var født i Skaraborgs län og hadde i 1909 giftet seg med Laura Josefine Andersdatter (1887 – 1974) fra Østfold. Ekteparet fikk ni barn, Ruth Ingeborg i 1909, Anders Rolf i 1910, Walter Louis i 1912, Werner Ludvig i 1916, Randi Emilie i 1918, Sigrid Linnea i 1920 og Knut Reidar i 1925. De tre eldste barna var født i Østfold og de andre i området omkring Lier gard, men ingen av dem på Bergimellom.

Villaen i forgrunnen er reist der våningshuset på Bergimellom sto.
Foto: Per Tore Broen (2021).

I 1948 fikk Wilhelm Olsen og Gudbrand Torkildsen på naboplassen Bergimellom søndre og fem andre ansatte ved Lier gard, tildelt Norges Vels medaljer for lang og tro tjeneste. De hadde alle vært i Stangs tjeneste i mellom 30 og 45 år, dels i skogen, dels på gårdsbruket og elektrisitetsverket.

Wilhelm døde 1956 i Angered, Älvsborg län og Laura på Kongsvinger i 1974.

I Vinger bygdebok er Bergimellom nordre og Bergimemellom søndre omtalt som en plass.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.13244° N 12.05916° Ø