Eilert Støren (1860–1929)
Jakob Marius Eilert Johan Støren (født 11. juni 1860 i Hof i Solør, død 1. februar 1929 i Meldal) var kommunelege i Meldal og siden distriktslege i Orkdal. Han var folkeopplyser, vitenskapsmann, kulturminnesamler, folkeminnesamler, politiker, forfatter og amatørfotograf. Han var også Medlem av Det Kongelige norske videnskabers selskab i Trondhjem. Sammen med sin kone, Thora Støren, stiftet han Meldal Sanitetsforening i 1898. De sørget for at Meldal sykehjem, og senere også et hjem for tuberkulosetruede barn, ble bygget. Eilert var en iherdig kulturminnesamler og Meldal bygdemuseum er tuftet på Eilert og Thoras samlinger. Paret mottok i 1914 Husflidens sølvmedalje for sin innsats for å bevare gamle husflidarbeider. Eilert Støren kom til Meldal som lege i 1889 og ble der til sin død 40 år senere. På graven reiste Meldal kommune en bauta til hans minne.
Slekt og familie
Eilert Støren var sønn av sogneprest til Enebakk Henrik Eilert Støren (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra Støren i Sør-Trøndelag, besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1764-1841) og hans oldefar var prost Johan Støren (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien Krefting på Bærums Verk. Blant Eilerts forfedre finner vi Anna Vogt (1683-1766), Herman Krefting (1656-1712), Henning Irgens, (d.1699) Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772), Christian Braunmann (1657-1737), Christopher Wessel (1674-1754) og Lorentz Mortensen Angell (1626-1697).
I 1890 giftet Eilert Støren seg med Thora Augusta Hartmann (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege Henrik Markus Hartmann Støren (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952) sivilingeniør Leif Hartmann Støren (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).
Eilert var fetter av sogneprest i Meldal Abraham Wilhelm Støren (1829-1910).
Liv og virke før Meldal
Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i Solør, men levde de første årene av sitt liv i Enebakk, hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran kirken på Enebakk kirkegård.
Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på Christiania Borgerskole, men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på Oslo Katedralskole hvor han ble undervist av bl.a. Knud Knudsen (1812-1895) og Volrath Vogt (1817–1889). Han gikk også på tegneskole hos arkitekt Wilhelm von Hanno (1826-1882). I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved universitetet. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i Det norske studentersamfund, var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av Den frisindede studenterforening. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888) i Orkdal. Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.
I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, Thora Augusta Hartmann (1862–1936). I januar 1889 overtok Johan Hoffmann (1831-1923) distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved Rikshospitalets avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i Sandnes. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, Abraham Wilhelm Støren (1829-1910), var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører Ole O. Steien. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i Meldal.
18. juli 1890 giftet Eilert Støren seg med Thora Augusta Hartmann i Orkdal kirke.
Liv og virke i Meldal
I 1889 kjøpte Eilert husene til det gamle meieriet som lå ved Meldal kirke, og gjorde hovedbygningen om til bolig og kontor. Stedet, som etterhvert ble et kultursentrum i bygda, kalte de Nordly. Det var her Meldal Sanitetsforening ble stiftet i 1898.
I løpet av de 40 årene i Meldal hadde Eilert flere verv. Han satt i både herredsstyret og formannskapet, han var ordfører i fattigkommisjonen, formann i fabrikktilsynet, administrerende direktør og formann i Meldal Sparebank fra den ble opprettet i 1894, viseformann og direktør i Orkladalens telefonsamlag, formann i Orkladalens jernbanekomite, medlem av søndre Trondhjems amts jernbanekomite, formann i amtets pleiehjemskomite, medlem av tilsynskomiteen for Trondheim sykehus, og nestformann i Orkladalens historielag. Han var også stortingsvaramann for Orkdal krets i 1910-1912.
Som lege var han fra 1. desember 1889 kommunelege i Meldal, fra mars 1890 ble han innvilget fattigpraksisen i Meldal, fra november 1893 var han 3 måneder på Rotvold sinnssykeasyl, i 1895 var han på kurs i Kristiania for egen regning, samme år ble han valgt inn i Det Kongelige norske videnskabers selskab i Trondhjem, i august 1897 var han i Moskva på legekongress, i 1901 var han på hygienekurs i København, i 1903 var han igjen på kurs i Kristiania, i 1905 deltok han på Norske legers Nordkapp – Varanger-ferd, fra 1909 var han distriktslege i Orkdal, i 1913 var han, med stipend, på hygienekurs for distriktsleger i Kristiania. Han deltok dessuten i alle norske legemøter fra 1887.
Antroplologen og vitenskapsmannen
Etter at Eilert i 1895 ble valgt inn i Det Kongelige norske videnskabers selskab i Trondhjem, fikk han i oppdrag å utføre antropologiske studier i Orklas dalføre. Han skulle blant annet kartlegge skallestørrelsen på dalførets innbyggere. Frenologi (læren om at menneskers evner kan avleses av skalleformen) var i vinden, og blant annet skulle teorien til A. Hansen (1857–1932) om at "Langskaller" stemte Venstre og "Kortskaller" stemte Høyre, testes. Etter å ha gjennomført skallemålinger av flere hundrede personer tok Støren avstand fra teorien.
På sine hjemmebesøk i dalføret hentet Eilert inn informasjon, som førte til flere artikler i «Tidsskrift for Den norske lægeforening». I 1901 ga han ut en samling av artiklene i boken Meldalen gjennem det 19de aarhundrede. Han samlet også informasjon, som han benyttet i sine genetiske studier. I 1898 holdt han et foredrag på det syvende norske legemøtet i Stavanger, med tittelen «En studie over arvelighed».
Kultur- og folkeminnesamleren
Eilert Støren var interessert i gamle gjenstander og bygdekultur. Som lege var han innom mange gårder og husmannsplasser i dalføret, og da kikket han alltid inn på fjøs og uthus på jakt etter gamle ting. På den måten reddet han mye gammelt håndverk fra området. En gang fant han interiør fra den gamle kirken i Meldal, brukt som vegg i en grisebinge.
Interessen for å bevare gammelt håndverk delte han med tannlegen Anders Sandvig (1862-1950) som han besøkte i 1904 da friluftsmuseet på Maihaugen var nyåpnet. På det tidspunkt hadde Eilert nylig kjøpt "Kårstuggu", et gammelt hus fra gården Sølberg i Meldal. Det var hans kone Thora, som fikk se huset og ønsket å kjøpe det til samlingene deres. Huset og gjenstandene ble starten på Meldal bygdemuseum.
Doktoren interessert seg ikke bare for gamle gjenstander, men også for gamle historier. På legebesøkene sine tok han seg også tid til å skrive ned barndomsminner fra pasienter, som var født tidlig på 1800-tallet. Det var historier om fattigdom, folketro, de underjordiske, værvarsler og gammel skikk og bruk. Disse historiene ble trykket i årsskriftet Orkdølafylke, som ble utgitt av historielaget, hvor han i mange år satt i styret. I 1908 ga Støren ut Meldalen II, Optegnelser og Folkeminder.
Utgivelser
- Støren, Eilert: Meldalen gjennem det 19de aarhundrede. Essay i antropologi og folkehygiene. Centraltrykkeriet - Kristiania. 1901.
- Støren, Eilert: Medicinske udtryk i Meldals-dialekten. Kristiania. 1906. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Støren, Eilert: Meldalen II. Optegnelser og folkeminder. Særtryk af Orkdølen. 1908.
Galleri
Kvinner i fire generasjoner på 1870-tallet i Christiania. I 1875 bor Eilert Støren sammen min sin mor, sin mormor, to eldre brødre og to tjenestepiker i Christian Augusts gate 7a. Eilerts mormor, Birgitte Marie Angell gift Krefting (1784-1876) sitter til venstre. Hennes datter Laura Ingara Krefting gift Støren (1817-1901) sitter til høyre. Hennes datter og Eilerts søster, Marie Støren gift Iversen (1841-1903), står bak, mens hennes datter Laura Iversen, gift Rognerud (1865-1931) sitter foran. Foto: Johannes Petter Lindegaard.
Thora Augusta Hartmann (1862-1936) giftet seg med Eilert Støren i 1890. Sammen stiftet de Meldal sanitetsforening i 1898. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Distriktslege Eilert Støren og hans kone, Thora Støren, på tunet på Nordly i Meldal. En av gårdsguttene i karjolen. Foto er fra begynnelsen av 1900-tallet, fotografen er ukjent.
Distriktslege Eilert Støren og hans kone, Thora Støren, med to av barna, Alison og Leif Støren. I huset, som de kalt "Peisestuggu", oppbevarte de husflidsarbeider og gammelt håndverk som utgjorde Størens samlinger, og som senere ble starten på Meldal bygdemuseum. Bildet er fra ca 1911-12. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Dr. Størens samlinger av husflidsarbeider og håndverk fra Meldalen. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Dr. Størens samlinger av husflidsarbeider og annet håndverk fra Meldalen. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Høvrebøylene er samlet i Meldal og omegn av Eilert Støren. Under skriver han "Sæler i forskjællige utviklingsstadier." Foto: Eilert Støren. 1910.
Eilert Støren taler under åpningen av Thamshavnbanens nye strekning mellom Svorkmo og Løkken, 15. august 1910. Fotograf ukjent.
Blant Eilert Størens mange interesser var også slektshistorie. Her har han tegnet opp et kart over hans barns aner. På begge sider av det godt utfylte slektshjulet har han også tegnet slektsvåpenet til Støren (til venstre) og Hartmann (til høyre). Datert 1924. Foto: Sverre Støren (2024)
Eilert Støren er begravet ved Meldal kirke. Bautaen til hans minne ble reist av Meldal kommune. Hans kone, Thora født Hartmann, og deres sønn Reidar Hartmann Støren ligger begravet samme sted. Foto: Sylveig Kristine Støren.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Eilert Støren på Digitalt museum.
- Eilert Støren på KulturNav
- Grefstad, Ola: Fotografiet, ei ny lokalhistorisk kjelde, Årbok for Meldal historielag, 1982.
- Eilert Størens korrespondanse, i etterkommernes eie.
- Eilert Støren i Historisk befolkningsregister.
- Støren, Wilhelm K. Slekten Støren: 1739-1959. Utg. [s.n.]. Trondheim. 1960. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Kobro, I: Norges læger: 1800-1908. 2. Kristiania. 1915. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Studenterne fra 1879: biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum. Kristiania. 1904. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Nylenna, Magne: Bokanmeldelse: Norske lægers Nordkap–Varangerfærd 1905. Michael 2005; 2: 333–5. Digital versjon.
- Støren, Harald Henrik: Eilert Støren - distriktslækjar i Meldal. Årbok for Meldal historielag, 2024.
- Meldal bygdemuseum