Forside:Film og fjernsyn

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Film og fjernsyn (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Film og fjernsyn
Dette er inngangssida til wikiens artikler om film og fjernsyn.
 
Smakebiter
Arne Halgjem ca 1920
Foto: Avholdsfolkets samarbeid gjennom femti år: Avholdsfolkets Landsnemnd 1895 - 1. 10. - 1945
Arne Halgjem (født 14. juli 1871 i Os i Hordaland, død 17. januar 1927) var avholdsforkjemper, lærer, redaktør og filmkontrollør. Han var sønn av lærer Hallvard Halgjem og Agathe Tyse. Han giftet seg i 1893 med Tora Lykkedrang (1863 - 1942), datter av gårdbruker Gunnar Vroldsen Lykkedrang, Bygland. Halgjem ble utdannet lærer ved Stord seminar i 1891. Han var lærer ved Haugesund folkeskole i perioden 1898-1913. Han var stortemplar i IOGT (landssjef) 1906–1914, og formann i Avholdsfolkets Landsnemnd 1912–14 og 1918–27, og dermed avholdsfolkets sentrale skikkelse gjennom forbudstiden. Det var han som til det felles landsmøte mellom IOGT, Det Norske Totalavholdsselskap og Det Hvite BåndHamar i 1905 la fram forslaget til lover for Avholdsfolkets Landsnemnd som fra da avløste «Fælleskomiteen for Norges Afholdssselskaber afholdsvenlige Kirkesamfund» fra 1894, og han var også redaktør av Folket 1921–26 (talerør for avholdsbevegelsen).   Les mer …

Synnøve Gleditsch
(rundt 1935)

Synnøve Gleditsch, født Tanvik (født 16. juni 1908 i Agdenes, død 7. desember 1980 i Moland) var skuespiller. Hun var blant de ledende kreftene på Trøndelag Teater i teaterets fem første år.Synnøve Gleditsch, fram til 1932 som Synnøve Tanvik, hadde en teaterkarriere som strakte seg over 45 år. Hun er registrert som medvirkende i tilsammen 130 sceneproduksjoner, inklusive to små roller som barn/ung i syngespillet Til SætersDen Nationale Scene 17. mai 1918 og Jan Herwitz samme sted med premiere 18. januar 1925.

Hennes scenedebut regnes hennes rolle i Peer Gynt på Den Nationale Scene, premiere 20. mars 1928. Hun var ansatt her fram til 1932. Senere var hun ansatt ved Søilen Teater 1934–1935, Carl Johan Teatret 1935-1937, Trøndelag Teater 1937–1942, Edderkoppen 1949–1953, og gjestet også en rekke andre teatre. Gleditsch opptrådte også som kabaret- og revykunstner, foruten på Edderkoppen og påå blant annet Chat Noir.   Les mer …

Dagens Tryvannstårn i Oslo er fra 1962, og det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Tryvannstårnet er et tidligere radio- og fjernsynstårn fra 1962Tryvannshøgda i Oslo, 529 meter over havet. Tårnet er 118 meter høyt og er tegnet av Peter Andreas Munch Mellbye (1918-2005). Etter at FM-nettet ble slukket i september 2017 er ikke tårnet lenger i bruk for kringkastingsformål. Det fungerte tidligere også som signaltårn for luftfart og meteorologisk stasjon. Den analoge senderen i Tryvannstårnet ble avviklet i 2008. Tårnet ble drevet av Norkring som er et heleid selskap i Telenorkonsernet. Det ble utført overvåking og kontroll av hele det norske kringkastingsnettet fra bunnen av tårnet.

Dagens Tryvannstårn er det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda. Første Tryvannstårn ble bygget i 1867 etter initiativ av Thomas Johannessen Heftye og sto til 1883, andre tårn sto 1883-1924, og tredje tårn 1934-1962. De tre første tårnene var alle bygget i tre, og kun ment som utkikkstårn.

I åra 1974 til 1978 ble Røverkollen telesenterRøverkollen i Lillomarka etablert med 84 meter høyt tårn og elektronisk anlegg, som en reserve og supplement ti Tryvannstårnet. Anlegget på Røverkollen hadde også Mellbye som arkitekt.

60 meter opp i Tryvannstårnet er det et innebygget publikumsgalleri. I klart vær skal man kunne se så langt som til Sverige, Gaustatoppen, Mjøsa og Moss. Publikumsgalleriet var drevet av Skiforeningen, men har vært stengt siden 2005 på grunn av brannforskriftene.   Les mer …

Gisle Straume (i midten) fotografert under leseprøver i 1967.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum
Gisle Straume (født i Holla, nå Nome kommune, 26. august 1917, død 1. desember 1988) var skuespiller og teatersjef. Til tross for sine mange betydelige teaterroller er Straume likevel best kjent som lektor Tørrdal i hørespillene og filmene om Stompa. Fra 1947 var Straume heltidsskuespiller på Det Norske Teatret. Han var ved Det Nye Teater 1955–56 og 1958–59 og Nationaltheatret 1959–63. Han arbeidet ved Fjernsynsteatret 1967–76. 1956–58 var Gisle Straume teatersjef ved Rogaland Teater og 1963–67 ved Den Nationale Scene.   Les mer …

Edvard Drabløs les Ivar Aasens brev og dagbøker.
Foto: Leif Ørnelund
Edvard Drabløs (fødd 1. april 1883 i Sykkylven, død 27. april 1976 i Oslo) var skodespelar, fødd og oppvaksen på Dravlaus i Velledalen, Sykkylven kommune. Foreldra var Jens Helgesen Drabløs (1856–1925) og Olave Velle (1852–1917). Edvard Drabløs vart i 1920 gift med Astrid Peersen (1895–1979). Edvard Drabløs var i nesten heile sin karriere ein av hovudkreftene ved Det Norske Teatret, som han hadde vore med å grunnlegge. Drabløs var æresmedlem i Norsk skuespillerforbund, fekk Statens kunstnarløn frå 1959 og vart riddar av St. Olavs Orden i 1953.   Les mer …

Lalla Carlsen fotografert ved sitt hjem, «Villa Gro-Gro», i den nåværende Lallakroken 6 på Briskeby i Oslo.
Foto: Leif Ørnelund (1949) / Oslo Museum.
Lalla Carlsen (født 17. august 1889 i Svelvik, død 23. mars 1967), opprinnelig Haralda Petrea Christensen, var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet Chat Noir og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer. Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang hos Ellen Schytte-Jacobsen og ved Musikkonservatoriet 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Film og fjernsyn
 
Andre artikler