 Minnesmerke over falne i Nordsjøfarten i Scalloway på Shetland. Foto: Knut Rage Nordsjøfarten eller Englandsfarten er navn på transporten av mennesker og utstyr mellom Norge og Storbritannia under andre verdenskrig. Farten ble drevet av flere grupper, og foregikk med alt fra åpne robåter til moderne ubåtjagere. De fleste av turene gikk til Shetland, Orknøyene eller selve Skottland. «Englandsfarten» er av denne grunn en noe misvisende betegnelse.
Transporten mot vest begynte allerede før felttoget i Norge var over. I mai 1940 dro 35 fartøy over, de fleste av dem fra Mørekysten. Fra 1941 ble antallet transporter sterkt redusert fordi tyskerne slo hardt ned på den. Den 26. september 1941 innførte Josef Terboven dødsstraff for forsøk på flukt til Storbritannia. Både Gestapo og den militære etteretningstjenesten Abwehr jobbet på spreng for å rulle opp nettverkene, og klarte å få tak i mange, særlig sentrale i Ålesund var infilteringen av Henry Rinnan med hjelp av agentene Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus og med Ragnhild Strøm som kurer. Dette arbeidet ble etterfulgt av dannelsen av Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»). Våren 1942 førte til omfattende opprullinger hvor 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt og en rekke skøyter ble også senket. I løpet av 1942 hadde samtlige grupper utenom Shetlandsgjengen blitt satt ut av spill. Les mer …
Rikspolitiet var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under andre verdenskrig. Opprettelsen skjedde gjennom kongelig resolusjon i 1943, der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt Justisdepartementet skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge Kongen bestemte.
Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt nazifisert. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. Les mer …
 K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963. Foto: Kristian Hosar. (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar. Les mer …
 Falne tyskere hentes ut fra «Altmark» den 16. februar 1940. Foto: Ukjent fotograf var en episode som fant sted 16. februar 1940, da britiske soldater bordet det tyske skipet «Altmark» i Jøssingfjorden og fritok krigsfanger. Hendelsen krenket norsk nøytralitet, og førte Norge nærmere deltagelse i andre verdenskrig. Jøssing ble etter krigsutbruddet et kallenavn på nordmenn som gjorde motstand mot den tyske okkupasjonen.
Den 15. februar oppdaget britiske fly «Altmark». Seks jagere ble sendt etter skipet, og for å unngå dem gikk «Altmark» inn i Jøssingfjorden sammen med sin eskorte. Skipene fra den norske marinen var torpedobåtene «Skorv» og «Kjell» og bevoktningsbåten «Firern». Skipssjefen på «Kjell» var kapteinløyntant Finn Gunnar Halvorsen og var som eldste befalingmann leder for de norske fartøyene. Han ble senere toppsjef i Den norske legion under navnet Finn G. Finson.
Kl 22.20 på kvelden kom den britiske jageren «Cossack» inn i fjorden med lyskasterne på. De norske båtene holdt seg utenfor det som skjedde videre. «Altmark» slo bakk for å klemme jageren mot land, men gikk selv på grunn. Liggende hjelpeløs ble den bordet, og fangene ble befridd. Britene avfyrte flere skudd, som ikke ble besvart av tyskerne. Seks tyskere falt under aksjonen, og ytterligere en døde på sykehus av skadene han ble påført. Britene hadde ingen tap.
Konsekvenser
Tyske myndigheter protesterte kraftig på at den norske marinen ikke hadde beskyttet «Altmark». Samtidig protesterte norske myndigheter kraftig i London. Folkerettseksperter fra Norge, Sverige og USA mente at aksjonen var en grov krenkelse av norsk nøytralitet. Britene på sin side mente at det var en «teknisk krenkelse», og at de hadde moralsk rett til å utføre en slik aksjon.
Tyskland hadde allerede gått i gang med planer om en invasjon av Norge, og etter bordingen av «Altmark» ble det satt fart i prosessen. Den 21. februar ble von Falkenhorst utnevnt til sjef for operasjonen, og den 9. april 1940 ble Operasjon Weserübung realisert.
Litteratur
Koordinater: 58.31947° N 6.34054° Ø Les mer …
 Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er Brunkollen. (1945) ( ty:, Gefangenlager Grini, brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur Polizeihäftlingslager Grini) var den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården Grini, men på plassene Nedre og Øvre Ilen under Nordby gård i Østre Bærum. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire Sipo og SD-leire, sammen med Krøkebærsletta, Falstad og Espeland. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for Sipo og SD i Norge, Heinrich Fehlis. Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården Grini i Vestre Bærum. 16. september 1938 meldte Aftenposten at entreprenørfirmaet Brødrene Vister hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler. Les mer …
| 
