Forside:Vågan kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Røst • Værøy • Moskenes • Flakstad • Vestvågøy • Vågan Om Vågan kommune Vågan kommune er en kommune i Lofoten i Nordland. Den ble opprettet i 1838, og hadde uforandrede grenser fram til 1856, da Gimsøy kommune ble utskilt. I perioden 1918 til 1964 utgjorde også Svolvær egen kommune, men i 1964 ble Svolvær og Gimsøy igjen innlemmet i Vågan. Svolvær kommune hadde eget byvåpen, som hadde likhetstrekk med Vågans nåværende kommunevåpen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kirstine Colbans kart over Lofotens og Vesterålens fogderi, fra juni 1814. Fra Nasjonalbibliotekets samling. Kirstine Colban (født 1. mars 1791 i Bø i Vesterålen, død 16. april 1863) i Christiania) var Norges første kvinnelige karttegner. Hun var også akvarellmaler – den første fra Lofoten som det er bevart bilder etter. Hun var datter av prost Erik Andreas Colban (1760–1828) og Karen Angell (1762–1858), fra slektene Colban og Angell. Hun var søster av Nathanael Angell Colban og dermed svigerinne til forfatteren Marie Colban.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … «Fra Svolvær havn». Oljemaleri av Gunnar Berg. Svolvær er et tettsted og administrasjonssenter i Vågan kommune på Lofoten i Nordland. Det oppsto som et fiskevær, og fikk i 1919 status som ladested. Det ble da utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Oscar Hoff og som ble realisert i 1920-1921. Svolvær kommune ble oppretta i 1918, og ble innlemma i Vågan i 1964. Svolvær prestegjeld besto av soknene Svolvær og Strandlandet. Kommunen vedtok i 1997 at Svolvær har bystatus. Den eldste delen av Svolvær ligger på en flat tange. Bebyggelsen har spredd seg derfra, innover på Austvågøy og utover til Kjeøya, Svinøya og til noen holmer som har bruforbindelse med sentrum. Det var Lofotfisket som la grunnlaget for framveksten av et fiskevær på stedet. Fram til 1763 var området krongods. I 1781 fikk det priviligert gjestgiveri og ble et handelssted. Svolvær vokste til det største fiskeværet på Lofoten, og ble et viktig handelssenter.   Les mer … Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. MB «Speser» var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor.   Les mer … Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag. Sydal s-lag gjennom skiftende tider. På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer.   Les mer …		Se også Bibliografi: Vågan kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vågan kommune Vågan kommune Hinnøya ingen underkategorier Kabelvåg ingen underkategorier Avisklipp fra Lofot-Posten ingen underkategorier Skrova ingen underkategorier Svolvær ingen underkategorier Avisklipp fra Lofotposten ingen underkategorier   Andre artikler Fjell på Hinnøya Skrova fyrstasjon (Saltværsholmen) Skrova fyrstasjon (Skjåholmen) Job Thode Holst Tor Esaissen Sigrun Rønning Klepstad Ørsvåg fyrstasjon Anne Bro (Frakteskute 1911) Anton B. Løbstad Knud Visted Julius Knudsen Vågar (Fembøring 1998) Johan Benonisen Vilhelm Hagerup Lind Kirstine Colban (1791–1863) Svolvær historielag Alex Siggerud Ole Friele Backer (1907–1947) Einar von Hanno Raabe Mads Ivar Wefring (1896–1963) Terje Nygaard Kjeld Ryg Cecilie Hyllengren Storgjerde-Lund (fotograf) Sigvard Kildal (1704–1771) Birgitte Hansdatter Bernhoft Hans Pedersen Blix (d.1648) Hans Egede Austvågøy Jack Berntsens kulturpris