Lokalhistoriewiki:Hovedside/Utkast

Velkommen til Lokalhistoriewiki

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.

Les mer om hvordan du kan bidra

Ukas artikkel

Bilde fra åpningsseremonien under Lillehammer-OL, 12. februar 1994. Hellas marsjerer inn som første deltakernasjon.

Foto: Stig Rune Pedersen.

De 17. olympiske vinterleker fant sted i Norge fra 12. til 27. februar 1994. Arrangørby var Lillehammer, men det ble også avholdt konkurranser i Gjøvik (16 ishockeykamper i Gjøvik olympiske fjellhall), Hamar (lengdeløp i skøytearenaen Vikingskipet og kunstløp i Nordlyshallen, også kalt Hamar Olympiske Amfi etter lekene), samt alpine øvelser i Hafjell i Øyer og Kvitfjell i Ringebu. Lekene på Lillehammer var de andre olympiske vinterleker som ble avholdt i Norge (Oslo arrangerte OL i 1952).

Norges Olympiske Museum ble etablert i Håkons hall på Lillehammer i 1997, og dekket både Lillehammer-OL og den øvrige OL-historien, med vekt på den norske deltakelsen. I 2016 ble museet flyttet til Maihaugen.Les mer...

Månedens dugnad

Vinteridyll i Nordmarka, ukjent år.

I februar finner de olympiske vinterleker sted i Milano og Cortina d'Ampezzo i Italia, og i den anledning handler månedens dugnad om vinteridrett og vinterleker. Vi ønsker oss bidrag om lek på for eksempel ski og skøyter, fra det helt dagligdagse til det mest profesjonelle. Og det er også mye annen moro man kan få ut av snø og is, også uten noe på beina! Det er mye god vinterkultur i bygging av snøhuler og -borger, aking på kjelke, brett og grytelokk, basing og engler i snøen, snøballkrig og -lykter. Og i barneskirenn i nabolaget, lokale hoppbakker og nysprøytet is på lekeplassen.

Ønskeliste med forslag til artikler vi mangler men bør ha:

Skøyter og ski: akebrett, hoppski, miniski, rattkjelke, skistaver, slalåmski, snowboard, telemarksnedslag, telemarkssving, truger
Sleder, kjelker og akebrett: rattkjelke
Uteleker: flaskerenn (flaskebane), snøballkrig, snøbasking, snøborg, snysura,
Idrettslag og enkelte skiløpere: Vi har tusenvis av underkategoriserte og ubrukte bilder fra oppslagsverket Norske skiløpere fra 1950-åra, med bilder fra Østlandet sør, Østlandet nord, Telemark, Sørlandet og Vestlandet og Namdalen og Nord-Norge. For én måte å gå fram på, ta en titt på artikkelen Rjukan Idrettslag.

Smakebiter fra artiklene

Øvre Skarpmoen. Dette er truleg det eldste tunet på Skarpmo-eiga. Biletet er teke av Narve Skarpmoen ein gong rundt 1905.

Skarpmoen er ein matrikkelgard i Rollag, gardsnummer 47, som strekkjer seg frå Numedalslågen i vest og austover til grensa mot Sigdal. Gardsnamnet er forklart slik: «Første Led sigter til Jordbundens Magerhed: her er haard og skarp Mark.» Det er funne fleire gjenstandar på Skarpmo-eiga som vitnar om menneskeleg aktivitet her i lang tid attende. For lang tid sidan vart det funne ei flintøks utan skafthol og eit par bronsespenner på eit av jorda. Desse gjenstandane veit ein ikkje kor er i dag. Universitetets oldsakssamling har ein spjutspiss med mothakar frå eldre jarnalder som er funnen på Skarpmoen. Les mer …

Prytz ved en byste i bronse av seg selv, utført av Wilhelm Rasmussen i 1928.

Foto: Oslo Museum (1930–1935)

Torolf Prytz (født 26. desember 1858 i Alstahaug, død 16. juni 1938 i Vestre Aker) var arkitekt, gullsmed og designer. Han var en av de viktigste akttørene innenfor kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

Han var også statsråd og første sjef for Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering i perioden fra 30. april 1917 til 5. juli 1918. Prytz var sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900) og vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var 12 år, da familien flyttet til Christiania. Les mer …

Hedmark krets av Røde Kors har møte på Høyvang.

Foto: Normann/Hedmarksmuseet

Høyvang (Høyvangvegen 95) er et forsamlinghus på Vang i Hamar kommune. Det ble bygd i 1884 og har fram til våre dager vært et sosialt møtested og tyngdepunkt for organisasjonslivet på Vang, hovedsakelig det borgerlig orienterte organisasjonslivet. Fra byggingen til 1923 var det den lokale grunnlovsforeninga som eide huset, og etter det tok bondelaget i bygda over. Disse rådde over huset fram til 1980-tallet, da Vang kommune overtok eierskapet. Høyvang het til å begynne med Vangs Grundlovsforenings Forsamlingshus paa Nashoug, etter garden Nashaug, som tomta ble skilt ut fra. På folkemunne ble det kalt Nasuhuset/Nashaughuset. Huset ble bygd i 1884 av Vangs Grundlovsforening, og grunnen ble formelt avstått av gardbrukerne på Nashaug den 31. januar 1887. Formålet med huset var å skulle «... tjene som Forsamlingslokale for Grundlovsforeningen, men ved siden deraf også til religiøse Foredrag og til veldedige øyemed efter Bestyrelsens nærmere Bestemmelse». En av initiativtakerne var oppsitteren på Ålstad gard. Vangs Grundlovsforening var ei av de 174 grunnlovsforeningene som samme år gikk sammen om å danne Høyre. Les mer …

Arne Kvam

Foto: fra boka UNGE VILJER: Det norske totalavholdsselskaps ungdomsforbund 1924-1974.

Arne Kvam (født 10. august 1902, død 24. april 1950) var en kjøpmann i Trondheim. Han var 6. sønn av gårdsdreng og vognmann John Kvam (1858-?) fra Strinda og hustru Emelie Kristiandrine (1868-?) fra Leka kommune i Namdalen. Han startet som visergutt og ble kjøpmann, men her framhever vi hans engasjement for avholdssaken gjennom Trøndernes Avholdslag i Trondheim. I 1927 ble han gift med sin Margrethe. I 1946 ble han D.N.T.s formann. På slutten av okkupasjonstida så Arne Kvam seg nødt til å rømme over Kjølen. I Stockholm ble han en viktig brikke i Nationaltemplarorden og ble en god hjelper for Hilding Friman i arbeidet med å forberede en økonomisk hjelpeaksjon i Norge etter krigen. Les mer …