Solbergfoss kraftverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anlegget sett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.

Solbergfoss kraftverk, også kalt Mørkfoss–Solbergfoss er to elvekraftverk i Glomma i Indre Østfold kommune. Det ligger fem kilometer etter utløpet fra Øyeren, og Solbergfoss I ble anlagt i åra 1917 til 1924, mens Solbergfoss II åpnet i 1985. Begge har staus som kulturminner i norsk kraftproduksjon.

Glomma utgjorde i dette området grensen mellom daværende Spydeberg og Askim kommuner, slik at det vestre damfestet lå i Spydeberg, mens det østre med kraftstasjonen lå i Askim. Også den anlagte tømmerrenna med tilhørende tømmertunnel lå således i Spydeberg, mens øvrig infrastruktur, herunder adkomst og jernbane lå i Askim.

Bakgrunn

Oslo hadde rundt århundreskiftet et økende behov for elektrisk kraft, og etablerte Hammeren kraftverk i Maridalen i 1900 og Kykkelsrud kraftverk i 1903 lenger ned i Glomma som leverte kraft til byen, sistnevnte også til A/S Holmenkollbanen.

Kommunen avslo tilbud fra Sam Eyde om å overta det prosjekterte Vamma kraftstasjon, og vedtok i stedet å kjøpe fallrettighetene fra Vittenberg til Halfredsfoss i Nedre Glomma, med et samlet fall på rundt fem meter. I 1906 kjøpte kommunen også Solbergfossen og i forståelse med Staten som eide den rundt ti meter høye Mørkfossen ved Øyerens utløp, kunne prosjekteringen av dammen ved Solbergfossen begynne, det såkalte «Mørkfoss-Solbergfoss-anlegget».

Utbygging

Modellen ved Skjersjøelva i Maridalen i Oslo
Foto: Chris Nyborg (2014).

Utdypende artikkel: Solbergfoss kraftverk (modell)

Kraftutbyggingen på strekningen Mørkfoss–Solbergfoss var et felles prosjekt mellom Oslo kommune og staten og omfattet utnyttelse av opprinnelig fem fossefall på strekningen. Planleggingen av dette etter datidens forhold gigantprosjektet tok hele ti år og som en del av planleggingen og prosjekteringen av anlegget ble det i 1919 bygget en modell i skala 1:25 av anlegget på venstre side rett nedenfor Skjersjødammen i Maridalen i Oslo.

I en lengde på 100 meter ble Glommas bunnforhold ved sprengning, utgraving og støp kopiert. Modellen besto av en tømmerkistedam og basseng med avløp for overvann, elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. I dette miniatyranlegget ble halvparten av vannføringen i Skjersjøelva brukt til forsøk med dimensjon, beliggenhet og utforming av det planlagte anlegget i Solbergfoss ved ulike vannføringer. Modellen ligger fortsatt i naturen på stedet.

Damanlegget for Solbergfoss I ble bygget i åra 1918 til 1923. Da dammen ble bygget måtte elveløpet tørrlegges, og det ble sprengt ut to tunneler forbi fossen. Det ble også sprengt ut et stort kanalbasseng til inntaket. Disse to omløpstunnelene ble tatt i bruk igjen ved de store flommene i 1966 og 1967 og det ble satt inn luker slik at disse kunne inngå i flomavledningen. Dette lukearrangementet var ikke godt nok ved storflommen i 1995 og denne løsningen gikk ut av bruk i 1999.

Tømmertunnelen

Utdypende artikkel: Solbergfoss tømmertunnel

Etter en juridisk strid mellom tømmernæringen og utbyggerne, ble bygget 700 meter lang tømmerrenne som dels gikk i en tømmertunnel forbi anlegget.

Etter at tømmerfløtingen opphørte på Glomma i 1985 ble tømmerrenna revet.

Solbergfossbanen

Utdypende artikkel: Solbergfossbanen

For frakt av tunggods til hele anlegget ble det lagt en sidespor fra jernbanen. Solbergfossbanen var en 7,9 km lang privatbane som gikk fra Askim og hadde slik sportilknytning til Østfoldbanens Østre linje. Den ble bygget av Kristiania kommune, arbeidet startet i 1915 og stod ferdig i 1917. Banen ble brukt til godstransport i byggetiden og fram til 1937. Passasjertrafikken varte fra 1920 til banen ble lagt ned i 1964, fra 1928 ble banen betjent med såkalte skinnebusser med kallenavnene «Jomfrua», «Gamla» og «Padda» («Pædda»). Den hadde stoppesteder på Onstad og Tømt underveis.

Linja er i dag ryddet for skinnegang bortsett fra på brua ut til kraftstasjonsbygningen. Traséeen åpnet som gang- og sykkelvei og turvei i 1995.

Dammen

Dammen ligger fem kilometer nedenfor utløpet fra innsjøen Øyeren og består av en 60 meter lang og 45 meter høy gravitasjonsdam med tre flomløp med valseluker og to lukehus mellom disse. De sju øverste meterne på vannsiden er forblendet med granitt. Den demmer opp til sammen fem fall i Glomma, både den opprinnelige Solbergfoss som var 5,5 meter høy, fallstrekningen oppover til toppen av Vittenbergfoss, samt fermettedammen i Mørkfoss ved utløpet av Øyeren med en samlet fallhøyde på 21 meter.

I 1999 ble flomløpet i dammen utvidet med en stor segmentluke i den massive delen som en erstaning for flomavledningen gjennom de to tidligere omløpstunnelene.

Solbergfoss I

Maskinhallen i Solbergfoss I.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2010).

Da kraftverket åpnet i 1924 var sju av planlagte 13 francisturbiner og aggregater på plass og var i sin samtid et enormt prosjekt, planlagt for en produksjon på 108 MW. Fram mot 1959 kom også de siste aggregatene på plass.

Solbergfoss II

Maskinhallen i Solbergfoss II med generatortoppen.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2010).

Solbergfoss II ble bygget i fjell på østsiden av den gamle kraftstasjonsbygningen og hadde et aggregat med kaplanturbin på 1000 MW. Dette åpnet i 1985 og de to kraftverkene har samme inntaksmagasin og samme fallhøyde. I dag er Solbergfoss I hoved­sakelig et flomkraftverk.

Kulturminner

Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon og Dammer som kulturminner

Kraftverket inngår i programmet kulturminner i kraftproduksjonen som en representant fra epoken «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig». Stasjonsbygningen og dammen er mektige byggverk fra den tidlige perioden av kraftutbyggingen.

Anlegget var en stor bygnings- og vassdragsteknisk utfordring, og var et gigantprosjekt i sin samtid. Med sine nøkterne overflater i rå betong og fortsatt synlig struktur etter forskalingsbordene, er anlegget et brudd på den tidligere romantiserende natursteinkledingen. Dette er interessant da arkitekten foreslo natursteinskledning av alle fasader på kraftstasjonen, men byggeledelsen valgte en enklere og rimeligere løsning. Anlegget er tegnet av arkitekt Bredo Greve (1871–1931). Ved utvidelsen i 1959 var Geir Grung arkitekt.

Solbergfoss II har landets største kaplanturbin med et løpehjul på 8,3 meter i diameter, med fire vribare blad og generatorens rotor har en diameter på 10,5 meter. Turbinen veier 170 tonn. Denne har like stor ytelse som de 13 francisturbinene i Solbergfoss I.

Dammen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner. Dammen er er med sine 45 meter landets høyeste gravitasjonsdam.

Gallerier

Før/under utbygging

  • Glomma etter Øyeren, før dette området med neddemmet. Foto: Norsk Folkemuseum (før 1917).
    Glomma etter Øyeren, før dette området med neddemmet.
    Foto: Norsk Folkemuseum (før 1917).
  • Fermettedam i Mørkfoss, dammen ble demmet ned i 1924 i forbindelse med at Solbergfoss kraftverk fem km ned i elva åpnet. Foto: Johs. Johannessen/Norsk Skogmuseum (1914).
    Fermettedam i Mørkfoss, dammen ble demmet ned i 1924 i forbindelse med at Solbergfoss kraftverk fem km ned i elva åpnet.
    Foto: Johs. Johannessen/Norsk Skogmuseum (1914).
  • Kraftverket under bygging. Foto: Hans Ganes/Østfold fylkes billedarkiv (1922).
    Kraftverket under bygging.
    Foto: Hans Ganes/Østfold fylkes billedarkiv (1922).
  • Kraftverket under bygging. Foto: Hans Ganes/Østfold fylkes billedarkiv (1922).
    Kraftverket under bygging.
    Foto: Hans Ganes/Østfold fylkes billedarkiv (1922).
  • Turbinene monteres i maskinhallen. Foto: NVE (1923).
    Turbinene monteres i maskinhallen.
    Foto: NVE (1923).

Anlegget

Annen infrastruktur

Kilder


Koordinater: 59.6366° N 11.1545° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Solbergfoss_kraftverk&oldid=2361035»