 Kristian Fridtjof Hegstad, handelsbetjent, samvirkelagsbestyrer, handelsmann, organisasjonsmann, skytter og ordfører i Steinkjer kommune. Kristian Fridtjof Hegstad (født 26. desember 1871 i Sparbu, død 17. juli 1947 i Steinkjer) var handelsmann i Steinkjer. Han var gift med Karen Magdalena født Jacobsen. I perioden 1895 til 1901 bestyrte Hegstad Steinkjers første samvirkelag; handelsforeningen Bien, men sluttet der og etablerte egen forretning på i Grønne Gade på Nordsia i 1901. Hans engasjement i skyttersaken ga ham skyttervesenets fortjenestmedalje i gull på Skyttertinget i 1937. Hegstad satt mange år som valgt bystyrerepresentant, og i 1920 var han Steinkjer kommunes ordfører.
Da handelsforeningen Bien ble etablert i Even Hals' gård på Nordsia i 1889, var trolig Hegstad allerede handelsbetjent hos Hals. Her ble han så med videre som betjent i handelsforeningen Bien til bestyrer Andreas Sakariassen Oksvold sa opp og startet egen handelsvirksomhet i 1895.Hegstad var engasjert både i politikk, forretnings- og foreningsliv. Blant mye annet var han formann i Steinkjer Handelsstands forening i mange år.
Les mer …
 Fra en salgskampanje etter at NNS i 1959 tok i bruk Gilde som varemerke. gikk under betegnelsen NNS eller bare Salgslaget og var en av gigantene i den nordnorske industrien, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning. Salgslaget ble etablert i 1938 og var i virksomhet til 2005. Les mer …
 Tømmermann Erik Vangberg. i Tromsø ble åpnet den 26. august 1905. Laget hadde 90 inntegnede medlemmer og aksjekapitalen var 450 kroner. Alfred Eriksen og avisa Nordlys spilte på lag, hvilket på en illustrerende måte forklarer lagets nære forbund med arbeiderbevegelsen, der i sær lederen i Trearbeidernes forening, Erik Vangberg ble en fanebærer. Laget holdt det gående i vel 4 år. Da ble det brått slutt. Stort kredittsalg og misligheter ledet til konkurs. Men, laget var med og initierte etableringen av «paraplyen» Troms Kooperative Fylkeslag. Tromsøfolk er kjent for sin dristige pågåenhet og uredde holdning til hverdagens utfordringer. I forhold til kooperativ tankegang ble de hengende etter. Men da verftsarbeider Conrad Wolmersen startet sin agitasjonskampanje var Alfred Eriksens organ Nordlys slett ikke sein om å følge på i kampanjen foran aksjeinnbydelsen Les mer …
 Asle T. Fredriksen ble lagets formann på årsmøtet i 1936 ble startet så å si i flukt med utgangen av 1. verdenskrig. Nordnorsk arbeiderbevegelses vekst og framgang virket i sin tur til at kooperasjonen kom på dagsorden, Tross motgang, strid og ufredsår, den kooperative tanken slo rot i Nordreisa kommune. Det ble da også arbeiderbevegelsen som dro lasset og bygde laget, stein på stein. Fra 1919 var det i gang, med en ansatt fram til 1938.Edvard Nilsen forble altså lagets eneste lønnede medarbeider fram til i 1938. Nå er det vel en tilsnikelse å kalle utdeleren for lønnsmottaker, for han fikk sin godtgjørelse i prosent av omsetningen. Lagets styreprotokoll fra 22. mars 1922 forteller at overskuddet var bra for året 1921. Derfor hadde Nilsen bedt om 90 kroner fra overskuddet, noe styret gikk med på – forutsatt at han ikke gjorde krav om mer enn de sedvanlige 3% for de to kommende oppgjør. Andre sentrale personer i denne pionertida var Einar Henriksen, Toralf Olsen, Erling Arnesen, Johs. Vollstad, Gulbrand Olsen, Even Beck, Lars Storslett, Sverdrup Veibakken, Henrik Løken og Leonard Isachsen. Les mer …
 Samvirkegården i Tromsø ble åpnet i 1955. En merkedag for kooperasjonen i Nord-Norge ble opprettet den 6. november 1926 – som Tromsø Forbrukerlag av 1926 (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede samvirkelag rundt omkring i Norge. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra NKL, som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på Langnes. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker. Les mer … | 
