Rikard Kaarbøs plass

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «St. Olavs plass (Harstad)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Slik så Rikard Kaarbøs plass ut fra ca. 1880 til 1904. Den het da Olafs plass. Til venstre Søren Hartvigsens hus der han siden bygde det som senere skulle gå under betegnelsen Bothner-gården. Til høyre Tingstua som ble sterkt skadet i brann i 1904. Det som var brukbart av huset, ble kjøpt av Joakim Thorbergsen og bygd opp igjen i Håkons gate 2. Den ledige tomta ga plass til Harstad øl- og vinsamlags bygg som senere ble Harstad Sparebanks. Til høyre ser vi fanen til Trondenes Skytterlag fra 1890. Sør-Troms Museum har i sitt bildearkiv tidfestet fotoet til 1904, men oppgir ikke at Harald O. Hanssen er fotograf.
Rikard Kaarbøs plass 1940-åra
Foto: Mittet
1. mai i 1940-åra.
Foto: Ukjent fotograf
Rikard Kaarbøs plass juni 2012.
Foto: Gunnar Reppen
Rikard Kaarbøs plass januar 2013.
Foto: Gunnar Reppen
Rikard Kaarbøs plass_3 og 3 B.
Foto: Ukjent fotograf.
Rikard_Kaarbøs_plass_17._mai_1914. Fossum-gården ligger mellom Helga Lind-gården og Rønning-gården, som ennå er plassert et stykke ut i gata. Fossum-gården ble revet like etter 1914 og Evensen-gården ble bygd på tomta.
Foto: Ukjent fotograf.
Notis fra Harstad Tidende 27. januar 1910 som viser at Søren Hartvigsens gamle hus ble revet samtidig som det nye huset på Rikard Kaarbøs plass 1 ble ferdigstilt. (Skannet av Gunnar E. Kristiansen.

Rikard Kaarbøs plass i Harstad regnes som byens mest sentrale sted med bygninger som har særpreget stedet gjennom 100 år. Plassen har fått navn etter byens grunnlegger, Rikard Kaarbø (1850-1901), etter at den i begynnelsen bar navnet Olafs plass. Det var rundt denne plassen byens første forretningsbebyggelse fant sted. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.) Mye tyder på at navneendringen til Rikard Kaarbøs plass kan ha skjedd ca. 1910.

Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum

Bygninger

# Bilde Bygning
1 Rikard Kaarbøs plass 1.jpg Frem mot 1900 skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen (som var det opprinnelige navnet på Harstad sentrum), og husmannsønnen Søren Hartvigsen kunne innkassere storparten av festeavgiftene. Han kjøpte et hus i Harstadhamn og flyttet det til sentrum. I 1910 ble huset revet samtidig som nytt bygg ble ferdigstilt like ved. dette var en av de første større murgårdene i Harstad og har fått adressen Rikard Kaarbøs plass 1. «Telegrafen» hadde i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene Tollef Olsen (Tofta) og Torolf Enga samt , urmaker Gunder Eriksen. I tredje etasje hadde familen Hartvigsen leilighet. I 1915 ble det bygd et to etasjes tilbygg i mur. Fra 1926 leide Brødr. Bothner A/S første etasje, og senere kjøpte gründeren Søren Bothner gården – derav navnet Bothner-gården. Gården hadde opprinnelig mansardtak, med det ble ødelagt av en storm i 1940 og ombygd.

Leietakere i Rikard Kaarbøs plass 1 i 2001: Alfa (sweat and Candy). Arts 6 Crafts/Nectar, Asbjørns kiosk, Bik Bok, Bino, Buketten, Byutvikling AS, Den lille café, Dressmann, Elements Harstad AS, Elsas Z-Fashion, Gabriels Gave & Interiør AS, Galant, Harstad Libris, Hennes & Mautitz, Parfymelle, Jørgensen, KappAhl, Kremtoppen, La Femme, Le Cafe Harstad, Lene V Fintex AS, Life Harstad, Ringo Harstad, Skogan Husflid, Skohuset, Solo, Spar, Sportshjørnet, Voice of Europe (Four style AS).

2 Harstad Sparebank 2013.jpg Den karakteristiske bankbygningen til Harstad Sparebank er et av bybildets mest markante kjennetegn. Bygningen er i to etasjer og har fint detaljerte fasader, hovedsakelig med trekk fra jugendstilen, men også med enkelte nygotiske elementer. Den ble opprinnelig bygd for Harstad øl- og vinsamlag i 1906. Arkitekt var Ole Stein fra Trondheim og byggmester var Mathias Mikal Hansen, Tofta. Harstad Sparebank overtok hele bygningen i 1917 etter å ha vært leietaker helt fra starten. I 2010 ble den av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning.

På 1960-tallet hadde banken behov for å utvide. I utgangspunktet ble det foreslått å rive den gamle bygningen. I stedet kjøpte man gården bak (Nergaard-gården) som ble revet. I 1973 fikk banken et tilbygg bak den gamle bygningen og. Nybygget var tegnet av arkitekt MNAL. Nils Toft.
I telefonkatalogen 2001 var disse firma oppført i Rikard Kaarbøs plass 2: Nordpark AS, Salgsforum AS


3 A Rikard Kaarbøs plass 3.JPG Opprinnelig bygde snekker Ole Fossum hus på tomta. Musikkløytnant Alfred Evensen kjøpte huset, rev det og bygde i 1918 nytt bygg som i alle sine år gikk under navnet «Evensen-gården». Arkitekt var Sigurd Bjørhovde. Av avisannonser fra 1919 fremgår det at Bertheus J. Nilsen hadde kontor i huset. I første etasje hadde Evensen trykkeri og bokbinderi med Peder L. Hanssen som daglig leder. Leietaker etter at trykkeriet var nedlagt var Harstad Papirforretning (opprinnelig etabl 1902, senere eid av Arne Corneliussen). Harstad Lærhandel (etabl. 1920 ved Johan Ulle) hadde butikklokalet ved siden fra 1925 til fotograf Øyvind Hagebakken overtok dette butikklokalet.

Huset ble totalskadet i brann 1992 og er bygd opp igjen i ny stil.
Bedrifter i huset 2001: Borealis Arkitektkontor AS, Eiendomsmegling Harstad, Jarlings Parfymeri AS, Postbanken Salgskontor.

3 B Rikard kaarbøs plass 3 B.jpg Den kjente Helga Lind-gården som brant ned i 1992, hadde adresse Strandgata 1. Etter brannen ble det bygd to nye hus på tomta. Det ene fikk Adresse |Rikard Kaarbøs plass 3 B (Gjensidige), og det andre beholdt adressen Strandgata 1 (Apoteket). Helga Lind A/S, manufaktur- og tøyforretning, hadde inngang mot Rikard Kaarbøs plass (”Hjørnet”). Ovenpå bodde Helga Linds døtre, Hedvig og Tutta Alstad som bestyrte butikken. Rikard Kaarbøs plass 3 B har gnr. 60, bnr. 265.

Se egen artikkel om Helga Lind.
Bedrifter i huset 2001: Elcon Finans AS og Gjensidige Nor.

4 Rikard Kaarbøs plass 4.jpg Hoel-gården. Elias Hoel bygde huset i 1903. Året etter brant det ned og ble bygd opp på nytt. Hoel hadde sin forretning i 1. etg. og bolig i annen. I 1928 kjøpte Ralf Jørgensen huset og startet kioskforretning i underetasjen og hadde lager i bakgården. Ved siden av kiosken hadde C. Fugleberg A/S sin manufakturforretning. I 1938 kom Solveig Budahls Pensjonat & Cafe i andre etasje. Nathanielsens Blomsterforretning ble eier og restaurerte huset i 1989.

I 1920- og 30-åra med stor arbeidsledighet og fattigdom, var plassen foran kiosken samlingssted for menn som ikke hadde noe å foreta seg. plassen gikk da under navnet «Penglaushjørnet» - en betegnelse som hang igjen i flere tiår etterpå.
Se egen artikkel om Elias Hoel.
Bedrifter i huset 2001: Blomstergalleriet og Restaurant De 4 Roser.

5 Rikard kaarbøs plass 5.JPG Huset ble bygd i 1896 av kristiansunderen Oluf Neeraas. Han var gift med Kima Lund, datter av klokker Aage Lund. Deres barn endret huset i 1898 og Johan Andersen flyttet sin butikk hit. Samtidig flyttet K. Wikans enke bakerbutikken sin til Andersens butikk, sannsynligvis mens hun bygde nytt bakeri i Rikard Kaarbøs gate 11. I 1916 var Johan Andersen fra Nordvik i Sørvik fortsatt eier av gården. Han søkte Bygningskommisjonen om å få dele tomta, men fikk avslag. I 1917 var kjøpmann Peter Hay Nilsen eier og innredet systue her. Fra 1920 drev han frukt- og tobakksforretning i lokalene. Fra 1933 leide Elias Weltzien-Holst lokalene til sin kolonialforretning, og på 1930-tallet kjøpte han gården. Barbermester Wilhelm Jensen leide fra 1935 lokale til sin frisersalong med inngang fra Rikard Kaarbøs gate. Citykaféen med Borghild Stangnes som innehaver holdt i mange år til i andre etasje. Gunnar Nilsen hadde leketøysforretning og etter han ble det igjen kafédrift i huset ved kafeen Kaffe'r Noka.

Kilder

  • Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
  • Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.
  • Arkitektguiden for Nord-Norge.
  • Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen og Gunnar E. Kristiansen.
  • Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
  • Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953.


Koordinater: 68.7999757° N 16.5437509° Ø