Forside:Vågan kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Røst • Værøy • Moskenes • Flakstad • Vestvågøy • Vågan Om Vågan kommune Vågan kommune er en kommune i Lofoten i Nordland. Den ble opprettet i 1838, og hadde uforandrede grenser fram til 1856, da Gimsøy kommune ble utskilt. I perioden 1918 til 1964 utgjorde også Svolvær egen kommune, men i 1964 ble Svolvær og Gimsøy igjen innlemmet i Vågan. Svolvær kommune hadde eget byvåpen, som hadde likhetstrekk med Vågans nåværende kommunevåpen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kirstine Colbans kart over Lofotens og Vesterålens fogderi, fra juni 1814. Fra Nasjonalbibliotekets samling. Kirstine Colban (født 1. mars 1791 i Bø i Vesterålen, død 16. april 1863) i Christiania) var Norges første kvinnelige karttegner. Hun var også akvarellmaler – den første fra Lofoten som det er bevart bilder etter. Hun var datter av prost Erik Andreas Colban (1760–1828) og Karen Angell (1762–1858), fra slektene Colban og Angell. Hun var søster av Nathanael Angell Colban og dermed svigerinne til forfatteren Marie Colban.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … «Fra Svolvær havn». Oljemaleri av Gunnar Berg. Svolvær er et tettsted og administrasjonssenter i Vågan kommune på Lofoten i Nordland. Det oppsto som et fiskevær, og fikk i 1919 status som ladested. Det ble da utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Oscar Hoff og som ble realisert i 1920-1921. Svolvær kommune ble oppretta i 1918, og ble innlemma i Vågan i 1964. Svolvær prestegjeld besto av soknene Svolvær og Strandlandet. Kommunen vedtok i 1997 at Svolvær har bystatus. Den eldste delen av Svolvær ligger på en flat tange. Bebyggelsen har spredd seg derfra, innover på Austvågøy og utover til Kjeøya, Svinøya og til noen holmer som har bruforbindelse med sentrum. Det var Lofotfisket som la grunnlaget for framveksten av et fiskevær på stedet. Fram til 1763 var området krongods. I 1781 fikk det priviligert gjestgiveri og ble et handelssted. Svolvær vokste til det største fiskeværet på Lofoten, og ble et viktig handelssenter.   Les mer … Anne Bro, bygd i Granvin 1911. Vågan kystlag er et kystlag i Vågan kommune i Nordland. Kystlaget skal fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig. De skal også drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i vår kysthistorie. De skal også vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk, sjømannskap og livsform. Kystlaget ble opprettet 1985, teller 71 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN. Leder pr. 2022 er Jarl Rølvåg.   Les mer … Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag. Sydal s-lag gjennom skiftende tider. På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer.   Les mer … Faksimile frå avisa Hardanger 5. mars 1988; utsnitt av omtale av utnevninga av Ståle Dyrvik til professor i Bergen. Ståle Dyrvik (fødd 26. oktober 1943 i Vågan, død 25. november 2022) var professor i historie ved Universitetet i Bergen. Dyrvik var blant dei fremste ekspertane i landet på historisk demografi. Han vart cand. philol frå Universitetet i Bergen 1971 med hovudfagsoppgåve om befolkningsutviklinga i Etne i Hordaland 1660-1801. Etter hovudfaget heldt han fram med studiar i Paris i 1971-1972 under Louis Henry, familierekonstitusjonsmetodens far. Han hadde forskingsstipend frå 1972-1974, og har sidan da vore knytta til Universitetet i Bergen, frå 1988 som professor i tidleg nytids historie. Dyrvik har vore sterkt engasjert i lokalhistorisk verksemd. Han har gjeve ut fem band bygdebøker for Etne i Hordaland (1968-1995). Frå det vart oppretta i 1985 til 2002 sat han i det rådgjevande «edb-utvalet» for Norsk lokalhistorisk institutt.   Les mer …		Se også Bibliografi: Vågan kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vågan kommune Vågan kommune Hinnøya ingen underkategorier Kabelvåg ingen underkategorier Avisklipp fra Lofot-Posten ingen underkategorier Skrova ingen underkategorier Svolvær ingen underkategorier Avisklipp fra Lofotposten ingen underkategorier   Andre artikler Fjell på Hinnøya Lofotens Tidende Lofot-Posten Hospitalskipet Viking Ole Iver Aas Vågan bibliotek Johnny Alf Larsen Erna Johansen (1915–2015) Konrad Markussen Vågan kommune Anne Bro (Frakteskute 1911) Marcelia Hammer C. J. Øyen Halvard Kjærvik Knud Visted Vågar (Fembøring 1998) Lofotmuseet Otto Thoralf Høy Ørjan Hasselberg Gimsøy historielag Guds Menighet (Lofoten) Mads Ivar Wefring (1896–1963) Isak Hall Elisabeth Lucie Kildal Sidenius Maren Jentoft (1691–1754) Hans Jentoft (1705–1769) Birgitte Hansdatter Bernhoft Hans Pedersen Nyrop (1644–1700) Prester i Vågan Fredrikke Marie Rolness (1882–1910)