Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. mai 2015 kl. 08:28 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Det grunnmurede provianthus er den eldste gjenværende bygningen i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er som navnet tilsier en grunnmurt bygning, hovedsakelig i granitt, men med teglsten i gavlveggene. Proviantmagasinet ble oppført i årene 1674-1696 og skulle tjene som magasin for festningens proviant. Det avløste et eldre provianthus som er kjent fra 1661. Det nye huset inneholder hvelvede kjellere, to hvelvede kasematter samt loft. Ett av de hvelvede rommene i kjelleren tjente som kruttmagasin. I tillegg var det et bryggeri og fire store bakerovner i kjelleren til brødbakning for festningens garnison eller hæren i tilfelle krig.   Les mer …

Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse.
Foto: Chris Nyborg (2014)
Blaker skanse (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Lillestrøm kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her. Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma.   Les mer …

Bjørgeseter sentrum
Foto: Tore Vefferstad

Bjørgeseter ligger i Lunner kommune mellom Harestua og Grua. Bjørgeseter var tidligere et stopp på Gjøvikbanen med et lite lokalsamfunn, hytter, gårder og plasser for lokalbefolkningen og tilreisende.

Lunner husflidslag arrangerte Husflidsdagen og Kulturminnedagen 2013 på Fjeld gård i området. Da fikk laget historiske fakta fra et par damer som er oppvokst på Bjørgeseter på 60- og 70-tallet. De forteller...   Les mer …

Klosterruinene sett fra sørøst.
Foto: Dag Bertelsen (2009)

Tautra kloster (lat. Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et cistercienserkloster på øya Tautra i Trondheimsfjorden, Frosta kommune. Klosteret ble grunnlagt av munker fra Lyse kloster utenfor Bergen og, ifølge arkivar Christian C. A. Lange, innviet den 25. mars 1207. Klosteret var det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til Nils Lykke, og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I 1846 ble ruinene kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, som ga dem til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster er foreningens første eiendom.   Les mer …

Naustene til kystlaget.
Øksnes kystlag ble stiftet i 1991, og holder til i Øksnes kommune i Vesterålen. Laget er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og arbeider etter de retningslinjer som er trukket opp i Forbundets formålsparagraf. Lagets medlemstall har stabilisert seg rundt 80. Mannfolkene er i klart flertall på medlemslista, men ved å satse på nye aktiviteter håper laget på å få opp kvinneandelen. Et overordnet mål for all lagets virksomhet er vern gjennom bruk og aktivitet. Kystlaget markerte i 2021 at det var 30 år.   Les mer …

Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen.
(1991)

Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.

Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.

Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler