Forside:Sørasiatisk historie og kultur

Sideversjon per 16. jan. 2012 kl. 20:33 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Forside Nyere minoriteter}} {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}»)

Mal:Forside Nyere minoriteter

Om Sørasiatisk historie og kultur
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sørasiatisk historie og kultur.   Les mer ...
 
Smakebiter
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, avdeling Lørenskog, ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Skolens elevtall var i starten 22, passerte 196 i 2008 og var 220 da skolen feiret sitt tiårsjubileum i 2012. Ved siden av Lørenskog kommune rekrutteres elevene i vesentlig grad fra Lillestrøm, Nannestad og Oslo. Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke identiteten til norsk-tamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig. Senteret fungerer også som voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet.   Les mer …

Simon Vimalarajan
Foto: Tamilenes liv og historie i Norge
Simon Vimalarajan (født ca. 1962 på Jaffna, Sri Lanka), kjent som Thamayanthi, er fotograf, regissør og dikter. Siden begynnelsen av 2000-tallet har Thamayanthi arbeidet som frilansfotograf i Sunnmørsposten.I sitt virke som regissør har Thamayanthi vunnet flere priser.Thamayanthi debuterte i 1985 litterært med diktsamlingen Saampal Poottha Meddil.Thamayanthi har også arbeidet som journalist for bladet «Suvadukal».   Les mer …

Mariya Banu Vimalarajan (født 1. desember 1965 på Sri Lanka), også kjent under navnet Banubharathi, er forfatter og oversetter. Hun har skrevet og oversatt skjønnlitteratur, særlig lyrikk, og også skrevet faglitteratur. Vimalarajan har markert seg både i Norge og internasjonalt.Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese Marie Takvam, Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler.   Les mer …

Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik. Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp.   Les mer …

Foto: C. Hill
Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission, populært kalla World Islamic Mission (WIM) er den største muslimske meinigheita i Norge med 6 000 medlemmer. WIM vart etablert i oktober 1984 av muslimar med pakistansk bakgrunn som den fjerde muslimske meinigheita i Oslo. Det vart etterkvart planlagt bygging av eigen moské i Oslo, og omsider fikk meinigheita eiga tomt i Åkebergveien 28b på Grønland. Grunnsteinen vart lagt fredag den 12. april 1991, men det nye moskébygget var klart for innflytting først i 1995. I januar 2000 søkte meinigheita om lov til å kalle til bøn frå minareten i Åkebergveien. Etter endelig løyve frå fylkesmannen vart det sett i gang med adhan éin gong kvar fredag frå april 2000.   Les mer …

Sikher i prosesjon på Karl Johans gate i Oslo 14. april 2007, under feiring av Vaisakhi. Bildet viser to av de fem kjennetegnene på mannlige sikher: Sverd og uklippet skjegg og hår; håret settes opp i en turban.
Foto: Anders Bettum (2007)
Sikhisme er en av verdensreligionene. Den ble grunnlagt i Punjab i India på 1500-tallet. Grunnleggere var Guru Nanak, og han ni etterfølgere, kjent som guruer, videreførte hans verk og utformet sikhenes tro og religiøse praksis. I Punjab utgjør sikhene flertallet av befolkningen, mens de i India utgjør omkring 2 % av folketallet. I Norge var det i 2012 registrert drøyt 1100 sikher, mens det året før var nesten 3000. Tallet har variert sterkt de siste årene, men lå tidligere jevnt på i overkant av 2000. Denne variasjonen må antas å ha sammenheng med kravet om registrering av personnummer for å få statsstøtte som trossamfunn, noe som for flere trossamfunn som har overveiende innvandrere blant medlemmene kan slå uheldig ut. Et rimelig anslag vil være at det er i overkant av 3000 sikher i Norge pr 2013, uavhengig av om de er formelt registrert eller ikke. Sikhenes trossamfunn i Norge heter Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji, og holder til på Alnabru i Oslo.   Les mer …
 
Kategorier for Sørasiatisk historie og kultur
 
Andre artikler