Pilestredet (Oslo)
Pilestredet i Oslo strekker seg fra Grensen ved Professor Aschehougs plass til Ullevålsveien ved Fagerborg videregående skole. Omkring 1820 fikk den navnet Pilestrædveien på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81.
Før navnet ble gitt rundt 1820 var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi Natmandshaugen hvor rakkeren eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor Rikshospitalet senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra Jørgen Brochmann, som eide Brochmannsløkken. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I 1823 flytta nattmannen til Korpehaugen i Stensparken. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.
Fram til 1800-tallets begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i 1825 ble solgt til Peder Kierulf. Han lot oppføre Bakkehuset på eiendommen, og rett overfor dette kom senere Henrik Wergelands hus Hjerterum. I samme område fant man løkka Vendom.
Fra rundt 1860 starta utbygging av industri langs Pilestredet. Frydenlunds bryggeri etablerte seg på Frydenlundløkken i 1859. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / Parkveien, heter offisielt Lilleparken, men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I 1871 flytta Conrad Langaards tobakksfabrikk fra Storgata og Karl Johans gate til Pilestredet 56. I Norabakken, som er et navn på Pilestredet mellom Sporveisgata og Fagerborggata, ble det produsert øl og mineralvann fa 1877 til 1918, og senere har det vært annen industri der.
Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i 1990 brutt mellom C.J. Hambros plass og Hammersborgtunnelen, der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene Sentrum, St. Hanshaugen og Frogner, eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med St. Olavs gate er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1877 | Murgård | Oppført for boktrykker Anton Brøgger, ark. Jacob Wilhelm Nordan. Overtatt av gullsmed David Andersen 1895, ominnreda og med ny fasade av Harald Olsen. Fra ca. 1905 Kristiania Visergutkontor. Tilbygg revet i 2009, eiendommen nå del av Grensen 20. | |
3-5 | Professor Aschehougs plass | Tidl. bygninger revet da plassen ble anlagt. Plassen ligger der Pilestredet møter Kristian IVs gate og Grensen. | ||
6 | 1897 | City-Passasjen | Adresse til Akersgata, gjennomgående korridor. Ark. Ove Ekman. | |
7 | ca. 1870–1900 | Forretningsgård | Samme bygning som Professor Aschehougs plass 1. Instrumentmaker M. Gallus hadde butikk her 1875–1894. Ettefølgeren Gallus-Plesner holder til i bygningen. | |
8 | 1990-åra | Forretningsgård | Tidl. bygning oppført 1877 som utstillingslokale for møbler og pianoer. Senere brukt av Dagbladet sammen med Akersgata 49. Revet, nytt hus oppført i 1990-åra. | |
9 | ca. 1870–1900 | Kontorbygning | ||
10 | 1898 | Forretnings- og leiegård | Ark. Fin Horn. Solgt til Amandus Schibsted i 1912. Ombygd da det nye Schibstedbygget ble oppført. | |
12 | 1890-åra | Bygård | Hansen & Dysvik. | |
15 | 1898 | Bygård | Oppført som Christiania Ynglingeforenings hybelhus, åpna 1899. | |
15b | 1898 | Forretningsgård | Ark. Kristen Rivertz og Oscar Hoff, i jugendstil. Fra 1928 Kayser restaurant, senere Rosenkrantz restaurant. Fra 1979 til 1987 jazzklubben Hot House. | |
17 | 1959 | Forretningsbygg | oppført for Handelsreisendes Forening. Har hatt flere serveringssteder, som P17 i 1970-åra og Jazid 1995–2002. | |
18 | Tidl. Peckelgården, freda bygning fra 1700-tallet, skadd av brann 1974 og revet 1975; adressa har forsvunnet pga. omlegging av veier. | |||
19 | 1990 | Forretningsgård | Tidl. bygning oppført ca. 1880, revet 1989. Rosenkrantz apotek holdt til her, flytta og ble Youngstorget apotek. Del av Kristian August-kvartalet, ark. Telje-Torp-Aasen. Regjeringsadvokatens kontorer. | |
21 | ca. 1990 | Forretningsgård | Tidl. toetasjes gård oppført 1839–1840 av og for snekkermester Johan Chr. Meyer. Eid av salmaker J.A. Wentzel fra 1875. Sønnen Gustav Wentzel malte her. Atelier innreda 1889, brukt av maler Jens Wang og fotograf Olaf Væring. Revet ca. 1990. | |
22 | Bygningen revet 1988 pga. anlegget av Hammersborgtunnelen. Var oppført 1888, ark Nestor Thomassen, som Frelsesarmeens hovedkvarter. Brukt som dette til 1979, deretter P22, senter for narkomane, fram til riving. Nå baksiden av bygning med adresse Keysers gate. | |||
24 | Del av Universitetsgata 2. | |||
26 | Kontorbygning | Tidl. bygning oppført 1882, ark. Wilhelm von Hanno,for Kunstindustrimuseet og Kunstforeningen, senere bl.a. Amaldus Nielsens Malerisamling. Revet ca. 1965, nybygg for Oslo Helseråd, nå St. Olavs kvartal. | ||
27 | 1898–1900 | Alfheimkomplekset | Oppført som del av kompleks som også omfatter St. Olavs gate 22 og 24, for Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider. Ark. H.M. Backer. | |
28 | 2012 | Kontorbygning | Oppført av Entra eiendom. Tegnet av Logg Arkitektur. | |
29 | 1988 | Moderne leiegård | Ark. Eckhoff & Kjellhov | |
30b | Sent 1800-tall | Leiegård | Edvard Munch bodde her fra han var tre år gammel til han var elleve. | |
30e | ca. 1870 | Blitz-huset | Tidl. leiegård, tilholdssted for Kafé Blitz, RadiOrakel mm. | |
31 | 1931–1932 | Tullinløkka studenthus | Oppført som hybelbygg, ark. Eugen Th. Arnesen og Reidar Arnesen. Tidl. lå Wergelands hus Hjerterum på eiendommen. | |
32 (gammel) | Pilestredet Park | Tidl. Rikshospitalet, nå boligkompleks. Pilestredet Park har nå egne adresser, og nr. 32 brukes på en mindre del av eiendommen. | ||
32 (ny) | Andrea Arntzens hus | Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører Høgskolen i Oslo. | ||
33 | 1961/1991 | Shellgården | Ark. Jarle Berg. Fullstendig ombygd 1990–1991, nå bl.a. Oslo kemnerkontor. | |
35 | 1970 | Forretningsgård | Ark. Jarle Berg. Oppført for Gjensidige som hovedkontor; også kontorlokaler for Telenor. Ombygd 2008, ark. Petter Bogen, nå ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Oslo. | |
36 | Pilestredet Studenthus | I tidl. bygning Kolstads privatklinikk, senere Læregutthjemmet med adr. nr. 34. | ||
39 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
39d | 1874 | Bygård | Ark. Christian Reuter | |
41(a) | 1875 | Bygård | Ark. E. Alfsen. På eiendommen også uthus oppført 1898, ark. Carl Konopka. | |
41b | ca. 1870–1900 | Bygård | På eiendommen også vognskjul med drengestue, oppført 1874. | |
41c | 1874 | Bygård | Ark. E. Carlén. | |
43 | 1897 | Bygård | Ark. C. Michaelsen. | |
44-50 | ca. 1860 | Høgskolen i Oslo | Oppført for Frydenlunds bryggeri. | |
45 | ||||
47a-c | 1989 | Leiegård | Oppført for OBOS og Oslo Byfornyelse, ark. 4B arkitekter v/ Henrik F. Poppe. | |
51b | ca. 1892 | Bygård | ||
52 | 1859/1940/1993 | Frydenlunds bryggeri | Oppført for bryggeriet, ark. A. Lencshow i 1859. Ombygd 1940 og 1941, ark. Carl Berner. Ombygd 1992–1993, ark. 4b arkitekter. Fra 1992 del av Høgskolen i Oslo, Anna Sethnes hus. | |
53a-e | 1988 | Lilleparken borettslag | Oppført for OBOS, ark. 4B arkitekter v/ Henrik F. Poppe. Sundts premie 1987–1988. | |
56 | 1860-åra | Fabrikkbygning | Oppført for Conrad Langaards tobakksfabrikk. Fra 1988 del av Høgskolen i Oslo, senere også kontorer for bydelsadm., Akademiet videregående skole og Sonans videregående skole. | |
60 | 1920 | Bislet Bad | Tidl. løkka Bislet. | |
63 | Tidl. Restaurant Oscarsgate, en stjerne i Michelinguiden fra 2008, nedlagt 2012. Nå flere serveringssteder. | |||
65A | Bygård | |||
66 | Bygård | |||
67 | Bygård | |||
69 | Oslo Vestre frikirke | |||
72 | 1903 | Fagerborg kirke | Ark. Hagbarth Martin Schytte-Berg | |
75c | 1937 | Industribygg med bensinstasjon | Oppført fra 1931 til 1937, ark. Holger Sinding-Larsen. Tidl. St. Halvards bryggeri, senere Nora Mineralvannfabrik til 1918, derav navnet Norabakken på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: Norsk Akkumulator Co., Telefunken, Dag-Ny Margarinfabrikk, Kristiania Brødfabrikk (til 1992). Stor brann i brødfabrikken 14. mars 1982, 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. Penguin Club etablert her 1952. | |
77 | Menighetssøsterhjemmets sykehus | Siden 2000 døgnsenter for psykiatriske pasienter. | ||
84 | Reiersens løkke | |||
85 | Sophienberg løkke | |||
88a-b | Blaasenborg | Bygård, oppkalt etter Blåsen i Stensparken like ved. | ||
88c-98 | 1912–1922 | Det engelske kvartal | Bygd på Stensløkken, ark. Einar Tengelstad. Må ikke forveksles med Det engelske kvarter. | |
91 | 1884/1895 | Tømmervilla og murgård | ||
95 | ca. 1890 | Villa | Rolf Stranger født her 1891. | |
100 | Boligblokk | Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for Ullevål sykehus før og under første verdenskrig. | ||
109 | Fagerborg videregående skole | Oppført 1915-1916. Ark. Harald Aars |
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)