Smakebiter fra artikler
Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
ble etablert som aksjeselskap
9. august 1894. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av
Harstad som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling.
Kvæfjord og
Sørvik hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på
Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til
Skånland Meieri. Harstad meieri var først ute i
Nord-Norge med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i
1949. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i
1950-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden
1970-
1990 på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom
Norsk Iskrem B/A,
Diplom-Is A/L,
A/L Iskrem,
Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut
1994. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.
Les mer…
Lebesby kirkested i Laksefjord i 1948.
Foto: Det Norske næringsliv : 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
Stedet Lebesby (samisk Davvesiida) ligger på østsiden av Laksefjorden, omkranset av holmer og øyer. Lebesby var fram til 1944 administrasjonssenter i Lebesby kommune.
Gjennom tidene har navnet Lebesby gjennomgått mange endringer. Fra
1500-tallet finner en i
svenske kilder stedet omtalt som Daveby. Siden skriver man Lybsby, Libbisby, Lysby o.s.v., til det endelige Lebesby. Det samiske navnet på stedet er Davvesiida som kan oversettes med: Den nordligste samiske boplass.
Les mer…
Drosjeholdeplassen i Sandvika - på hjørnet av det som i dag heter Kinoveien og Gågaten, fotografert i 1920. I bakgrunnen middelskolen - «Rønna» - som ble revet i 1962. Foto utlånt av Bærum bibliotek.
,
Solvikveien 9 på
Blommenholm, tidligere
Ramstadsletta 2 på
Høvik, er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden
Drammenbanen ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene. Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i
Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i
Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til
Bærum i 1915.
Les mer…
