Forside:Film og fjernsyn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Film og fjernsyn
Dette er inngangssida til wikiens artikler om film og fjernsyn.
 
Smakebiter
Halvard Roald.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1933 (1958)
Halvard Andreas Gjøsund Roald (født 8. januar 1913 på Vigra, død 20. september 1968 i Oslo) var kjemiingeniør, politiker (Ap) og embetsmann, blant annet statssekretær i Industridepartementet og generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE). Halvard Roald var sønn av gårdbruker Andreas K. Roald (1879-1956) og Sverine H. Gjøsund (1879-1953). Han ble gift i 1941 med Else Louise Wiik (1914-1987).   Les mer …

Noen av husmorfilmene har handling lagt til drabantbyen Lambertseter i Oslo. Antenneveien med Lambertseterveien på tvers i bakgrunnen. Borettslaget Marmorberget på Lambertseter i Oslo fra juli 1952, og det sto helt ferdig i 1954.
Foto: Oslobilder.no
NEG 205 Husmorfilmene på 1950- og 1960-tallet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Husmorfilmene på 1950- og 1960-tallet. Utsendar var Anne Marit Myrstad i samband med eit forskingsprosjekt ved Historisk institutt på Universitetet i Oslo.   Les mer …

Annonse for TV-apparat fra Domus.
Foto: Fauskevåg samvirkelig, 1971
NEG 156 Bruken av TV er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1990 med tittel Bruken av TV. Utsendar var Torunn Selberg ved Etnofolkloristisk institutt i Bergen. I 2013 sendte Torunn Selberg ut ei ny spørjeliste m.a. for å undersøkje endrinane dette emnet gjekk gjennom dei 13 åra, NEG 248 TV og mediebruk.   Les mer …

Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet.
Foto: Brødrene Larm/Oslo museum.

Rosa Anna Charlotte Asmundsen, f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Teater. Hun og ektemannen Jacob Hveding Asmundsen ble en del av den faste besetninga ved Bergens Nationale Scene da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, Georg Marius Asmundsen og Sigurd Asmundsen ble også skuespillere.Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant Giovanni Baldani og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i Hærmennene på Helgeland at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i Ole Lukøie.I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved Det norske theater som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.

En avisartikkel fra 1863 hevder at hun «blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle.» Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.   Les mer …

Octavia Sperati i 1915
Foto: Stamsvigs atelier/Oslo museum

Octavia Sperati (født Salmine Octavia Svendsen i Kristiansand i 1847, død 22. mars 1918 i Bergen) var skuespiller. Hun virka både i Kristiania og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved Den Nationale Scene i Bergen.

I 1871 gifta hun seg med kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–1884), sønn av kapellmester Paolo Sperati (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne Robert og Alvilde Sperati.   Les mer …

Olav Rytter.
Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971).

Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid. Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.

Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.

9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Film og fjernsyn
 
Andre artikler