Forside:Nyere minoriteter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
tyrkisk • sørasiatisk • tamilsk • austasiatisk

Om Nyere minoriteter
Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter.
Foto: Ida Tolgensbakk
(2009)

Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.

Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.

Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe.   Les mer ...

 
Smakebiter
Tradisjonell krydderkvern utstilt under Thai pongal på Idrettshøgskolen i Oslo.
Foto: Marianne Wiig
(2023)
Ammikallu (tamil: அம்மிக்கல்), ofte forkortet til ammi (tamil: அம்மி), er et tradisjonelt kjøkkenredskap og et av de mest betydningsfulle symbolene i den tamilske kulturarven. Det dreier seg om en krydderkvern, som består av en flat stein med rektangulær form og en rullestein, khulavi, som begge er laget av den svært robust steintypen granitt. De to delene av redskapet er designet for å arbeide sammen helt perfekt. Prosessen med å male ingredienser på ammi ved hjelp av khulavi (tamil: குழவி) kalles "Ammikall araiththal".   Les mer …

Deltakere på eldretreffet på Rommen.
Foto: Lawrence Niranjan
(2024)
Eldretreff eller Mooththoar muttam (tamilsk: மூத்தோர் முற்றம்) ble etablert i Oslo 15. mars 2001 under navnet Treff for Gamle. Navnet ble endret senere samme år. Det er organisasjonen Tamilsk ressurs- og veiledningssenter (TRVS) som har etablert dette møtestedet, for å hjelpe eldre tamiler med å knytte sosiale bånd med likesinnede, forebygge ensomhet og bygge selvtillit. Mange av de eldre kom til Norge fordi deres barn hadde kommet til landet som flyktninger og etter hvert skaffet seg familie her.   Les mer …

Dette er logoen til den frivillige organisasjonen Aktive Kvinner i Bjerke.
Aktive Kvinner i Bjerke er en frivillig multikulturell organisasjon som har hovedfokus på helsefremmende trening for innvandrerkvinner. Organisasjonen ble dannet i 2016 med tilhørighet til Bydel Bjerke i Oslo, men har siden oppstart også hatt deltakere fra nærliggende områder. Styremedlemmene jobber aktivt med å tilby lavterskeltilbud for trening og aktiviteter som fremmer helse og sosialt miljø for innvandrerkvinner og deres familier. Dette arbeidet er ledet av hovedtrener og styreleder Sathiaruby Sivaganesh, som har fått flere priser for hennes driv og motivasjon til frivillighetsarbeidet i Bydel Bjerke og hennes arbeid for innvandrerkvinner siden 2005. Hovedmålet for organisasjonen er «å hjelpe innvandrerkvinner med helseforebyggende tiltak og aktiviteter uten at de føler hindring eller tvang til å delta». Organisasjonen har også tilbud som involverer både innvandrerkvinner og deres familier slik at alle blir motivert og engasjert til å være med på aktiviteter og treninger som gir helsegevinst.   Organisasjonen tilbyr både lavterskeltilbud som trening, skogsturer og seminarer, og arrangering av større begivenheter og opplevelser som sosialt arrangementer og dagsturer. Aktive Kvinner i Bjerke har ofte samlinger som skaper en åpen og inklusiv arena for å gjøre det enkelt for innvandrerkvinner å uttrykke sine meninger og behov. Dette gir organisasjonen muligheten til å fortsette med gode tilbud og muligheter for helseforebyggende trening og opplevelser passelig for deres ønsker og hverdager slik at innvandrerkvinner opplever ingen hindring eller motstand i deres deltakelse for å skap bedre helse for deres kropp og sjel.   Les mer …

Båtsfjord tamilske forening (Båtsfjord Tamil Sangam) var en forening for tamilske flyktninger i Båtsfjord i Finnmark. De fleste medlemmene i foreningen arbeidet i den lokale fiskeindustrien. Foreningen ble opprettet i 1990 og nedlagt omtrent ti år seinere. Tamiler hadde allerede siden 1970-åra jobbet i fiskeindustrien i Hammerfest og opparbeidet seg et godt omdømme som effektive og arbeidsomme lønnstakere. Derfor var det mange bedrifter langs finnmarkskysten som reagerte positivt da norske kommuner på midten av 1980-tallet fikk spørsmål om å ta imot tamilske asylsøkere. Flere bedriftsledere i Båtsfjord har seinere fortalt at de hadde hørt om tamilenes dyktighet, og Handelsstandens fiskerigruppe tok initiativet til å få asylsøkere fra Sri Lanka til kommunen. De første tamilene kom til Båtsfjord i 1987 og allerede samme år etablerte innvandrere fra Sri Lanka en sportsklubb.   Les mer …

Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog
Foto: André Clemetsen
Innvandring til Lørenskog kommune er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker.   Les mer …

Tekstilbutikken «Asian Cloth House» i Tøyengata 13 i Oslo.
Foto: Olve Utne, 2009.
Ordet migrasjon kommer av det latinske migratio, som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både emigrasjon (altså utvandring) og immigrasjon (innvandring) Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i vikingtiden, ekspertmigrasjon i middelalderen, embetsmannsstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som samer og romfolks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet.   Les mer …
 
Kategorier for Nyere minoriteter
 
Andre artikler