Forside:Valdres

Portal Valdres

Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
Magna Stokke
Foto: Norske skolefolk
(1952)

Magna Stokke, født 17. august 1902 i Bagn i Sør-Aurdal, død 14. august 1983 i Kongsvinger var lærer. Hun tok eksamen ved Den 2-årige lærerskole i Oslo i 1926. Hun hadde også kurs i husstell, tegning og håndarbeid. Hun underviste ved Vinger sentralskole. Gift med Trygve Stokke som også var lærer.

Foreldre til Magna var bankkasserer Ole Eriksen Thorsrud og Anne Eiklid.

Kjelder og litteratur


Leisterud (alt. navneform Leistrud) er ein matrikkelgard i Vestre Bagn i Sør-Aurdal. Han grensar mot Vøll og Begna i aust, Austegarde og Framgarde i vest og Torsrud og Brattrud i sør.Dei gamle hovedbøla låg på ein avsats i dalsida, på omkring 350 moh. Det vart rydda fleire garder kalla Lie der, og Liagardane er i følgje lokal tradisjon plassar som vart delt ut til seks døtrer av Leisterudbonden. Rydningen skal ha skjedd før Svartedauen. I seinmellomalderen låg garden øyde, og på 1500-talet vart han nyrydda. Skattemessig var garden opphavleg rekna som ein halvgard. Både Leisterud og Smedsrud var kyrkjegods, tilhørande Reinli kyrkje. Ifølge jordebokea til Stavanger stift eigde kyrkja i 1626 1/2 hud i Leisterud og eit kalveskinn i Smedsrud. Begge gardar vart i 1724 kjøpt frå Sjugurd Alvsson Leistrud av prost Andreas Morland. Smedsrud vart lagt under same matrikkelnummer som Leisterud.  Les mer…

Halvor T. Brennhovd var en norsk lærer og skolestyrer. Han ble født den 3. januar 1890 i Gol og var sønn av gårdbruker og skredder Tollef (Torleiv) Herbrandsen Brennhovd og Ingebjørg Aslesdatter Skaga. De drev bruket Kinnebergbråten under gården Søre Brennhovd, som var farens hjemsted.[1] Som voksen brukte han først navnet Halvor Kinnebergbraaten, men tok seinere gårdsnavnet Brennhovd som etternavn.

Ved folketellingen 1910 bodde Halvor på FiskumEiker og var «høiskoleelev», sannsynligvis ved Buskerud Folkehøgskole (Heimtun). Deretter gikk han på Notodden lærerskole, der han tok eksamen i 1914. Seinere tok han også lærerkurs i tegning, sang og sløyd, samt befalskurs. Han fikk også stipender fra Norges lærerlag, Kirkedepartementet og Øvre Eiker kommune til studieopphold i Danmark og Sverige.

Brennhovd ble ansatt som lærer i Ranheim krets i Nordre Aurdal og deretter var han i Kopseng krets i Sigdal i to år. Fra 1918 til 1933 var han lærer ved Dramdal skoleØvre Eiker. Deretter fikk han en stilling som lærer ved Hokksund skole, og seinere var han rektor ved samme skole fram til han gikk av med pensjon i 1959. Han hadde tillitsverv i lærerlaget og satt som lærernes talsmann i skolestyret. Han var også medlem av og formann i flere kommunale nemnder.

I 1918 giftet Halvor T. Brennhovd seg med Gurid Liene, og de fikk en sønn og tre døtre. Halvor Brennhovd døde på Øvre Eiker den 11. mars 1972.[2]

Referanser



Kilder



Advarsel: Standardsorteringen «Brennhovd, Halvor» tar over for den tidligere sorteringen «Stokke, Magna».

Eiker Leksikons logo.jpeg Valdres inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
  Les mer…