Olaf Helset fotografert rundt 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Olaf Helset (født 28. juli 1892 i Nannestad, død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under andre verdenskrig, både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for Hæren 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i Norges Idrettsforbund. Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger Peder Helset (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964). Les mer …
Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned. Foto: Olaf Marman Madsen (1875)
Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.
I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på Haldens Bomuldsspinderi & Væveri i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren.
Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869. Les mer …
Morokulien er et uoffisielt navn på området ved den norsk-svenske grensen, mellom Eidskog kommune i Norge ( Innlandet) og Eda kommun i Sverige ( Värmland). Selv om det er uoffisielt, er navnet Morokulien likevel nokså innarbeidet. Det kom til etter et norsk-svensk radioprogram sendt herfra i 1959, ledet av Lennart Hyland og Randi Kolstad. Navnet er sammensatt av moro og kul på henholdsvis norsk og svensk. Senere ble det sendt norsk-svenske tv-programmer fra grenseområdet. Les mer …
Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander
Henrik Johansson Ganander (f. i Åbo (Turku) i Finland, d. 1752 i Sjundeå (Siuntuio) i Finland), òg skrive Henricus Ganander Abœnsis, var ein finlandsk prest som er mest kjent for sitt verk Grammatica Lapponica ( 1743) — ein samisk grammatikk med grunnlag i tornesamisk, den sørvestligaste hovuddialekten av nordsamisk. Frå 1731 til 1744 var Henrik Ganander kapellan i Karesuando ved det som i dag er grensa mellom Sverige og Finland. Frå 1743 til han dødde i 1752 var han kyrkoherde i Sjundeå (Siuntuio) i Sør-Finland, kring 4 mil vestom Helsingfors. Les mer …
Margaretakyrkan i 2005. Foto: Chris Nyborg Margaretakyrkan er Svenska kyrkans kirke i Oslo. Den ble innviet fjerde søndag i advent 1925 av erkebiskop Natan Söderblom.
Svenska kyrkan startet sin virksomhet i Oslo i 1911, da presten Oscar Krook ble sendt dit som sjelesørger for svenskene i byen. I 1913 grunnla de en kyrkeforening, og begynte å legge planer for å få en egen bygning. De første årene holdt de til i forskjellige lånte lokaler, blant annet i Akersgatens Misjonshus.
I 1922 hadde foreningen samlet inn nok penger, og byggearbeidet kunne starte. Grunnsteinen ble lagt ned 28. mai 1922. I tillegg til selve kirken ble det bygget en menighetssal, ekspedisjon og boliger for de ansatte. Kirken og de andre lokalene ble i 1931 overført fra kirkeforeningen til Svenska Margaretaförsamlingen.
Kirken er tegnet av den svenske arkitekten Lars Israel Wahlman. Les mer …
|