Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013

Sideversjon per 29. okt. 2013 kl. 07:07 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Om Stemmerettsjubileet 1913-2013
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.

  Les mer ...
 
Smakebiter
Opptoget fra Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908.
Foto: Ukjent, 1908
NEG S60 Foregangskvinner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2010 med tittel Foregangskvinner. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Anne Louise (Lovise) Davidsen (fødd i Eidsvoll 15. november 1854, død same stad 8. desember 1940) var landhandlar, gardbrukar og lokalpolitikar. Ho var saman med Agnes Lie fyrste kvinne i heradsstyret i Eidsvoll, innvald i 1901, same året som kvinner oppnådde innskrenka røysterett ved kommuneval. Louise Davidsen var fødd og oppvaksen på Øvre Hammerstad, som dotter av gardbrukarparet Ole Olsen og Berte Olava Paulsdotter. I folketeljinga 1865 er hun nest yngst av fire sysken. Louise gifta seg med enkjemannen Kristian Davidsen Dokken (1855-1925). Dei fekk to born saman, Berta (fødd 1892) og Olava (fødd 1897). Louise Davidsen dreiv Dokken landhandleri som ho hadde overteke etter far sin. «Lovise Hammerstad» er i matrikkelen 1904 registrert som eigar av gnr. 49.12 Dokken øvre og 50.21 Vesterheimen, som i folketeljinga er rekna som ein samla eigedom under namnet Vesterheimen. I teljinga 1910 er Louise med omsyn til yrkesgjerning berre registrert som ansvarleg for husstellet på Sø-Oppsal. Ved kommunevalet i 1901 vart Louise Davidsen innvald på «Moderatkonservativ valgliste».   Les mer …

Sofie Calmeyer 1843-1928
Sofie (Sophie) Gunhilde Calmeyer (født 25. august 1843 i Fredrikshald, død 1928 samme sted) var husmor og musikklærerinne. Hun var en av de første kvinnene som fikk plass i bystyret i Fredrikshald. Calmeyer ble valgt inn i 1901 og representerte partiet Høyre i bystyret fra 1902 til 1907. I 1901 ble hun også valgt inn i formannskapet som første og eneste kvinne. Hun var medlem av formannskapet fra 1902 til 1904. Høyre fikk inn to kvinnelige representanter i bystyret i Fredrikshald ved det første kommunale valget hvor kvinner hadde stemmerett og hvor de var valgbare.   Les mer …

Henriette Ebbesen
Foto: Ukjent (ca. 1910).

Henriette Sofie Ebbesen (født 11. april 1853 i Sandefjord, død samme sted 24. mars 1939) var en av tre kvinner som ble valgt inn i Sandefjord bystyre i 1901. Ebbesen ble valgt inn på Venstres liste. Hun ble også valgt inn i bystyret i 1904, 1907, 1910 og 1913.Henriette Ebbesen var engasjert i lokalsamfunnet, og religiøst, veldedig og menighetsarbeid. Hun var med på å stifte den kristne foreningen Sandeherreds og Sandefjords ungdomsforening i 1898, og satt i det første styret.Hun var også medlem av styret for Vestfold krets av Norges kristelige Ungdomsforbund i flere år. I tillegg var hun medlem av Sandefjord sanitetsforening og den lokale kretsen av Landskvinnestemmerettsforeningen (L.K.S.F.).

Ebbesen var med på å opprette Sandefjords gamlehjem i 1907-1908. Hun satt i mange år i styret og fungerte også som hjemmets kasserer.

Ebbesen var engasjert i den tidlige planleggingen av Sandefjord bymuseum og satt i 1899 i komiteen som blant annet arbeidet for å samle inn gjenstander. Året etter brant samlingen opp, og komiteens virksomhet opphørte.

  Les mer …

Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.
Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann 17. juli 1845 i Kristiania, død 29. september 1924 samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene i Kristiania, hvor hun representerte Kvindestemmeretsforeningen fra 1901 til 1904. Ragna Nielsen var med på stiftingen av Norsk Kvindesagsforening i 1884, der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble Ragna Nielsens veiTonsenhagen i Oslo oppkalt etter henne. Foreldrene var kgl. fullmektig Jørgen Axel Nicolai Ullmann (1811-1862) og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker (1816-1915). Den 9. desember 1879 giftet Ragna Nielsen seg i Trondheim med overrettssakfører, politimester og senere fogd Ludvig Nielsen (1840-1895). Ekteskapet ble oppløst i 1888. Ragna var den tredje i en søskenflokk på fem, hun var søster av Viggo Ullmann. 1852-58 gikk hun på morens pikeskole, deretter var hun elev ved Hartvig Nissens private pikeskole til 1860.   Les mer …

Kvinnelista publisert i Lillehammer-avisa Dagningen 27. september 1928.

Kvinnelista i Skjåk 1928. Til kommunevalet i Skjåk hovudsokn i 1928 vart det stilt ei eiga, rein kvinneliste. Den kom i tillegg til to partipolitiske alternativ, nemleg Bondepartiets liste og «Småbrukernes og arbeidernes liste», som var ei samlingsliste for Venstre/Radikale Folkeparti og Arbeidarpartiet. På båe desse var det oppført berre menn.

Kandidatane på kvinnelista var Guro Tråstad, Tora Bræk, Torø Hørven, Tea Kummen, Live Moen og Ragna Viken Når ein går nærare inn på kven kvar einskild av dei var og kva bakgrunn dei hadde, blir det openbert at dei representerte eit kvinnealternativ på tvers av partipolitiske og sosiale skiljeliner i bygda.Ved valet fekk kvinnelista ei einaste stemme, og den vart forkasta. Dei som stod på lista hadde altså ikkje ein gong røysta på seg sjølve. Ein kunne såleis bli frista til å tolke tiltaket som ein spøk.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet
 
Andre artikler