Forside:Postvesen

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Postvesen
Dette er inngangssida til wikiens artikler om postvesen.
 
Smakebiter
Bred sti i høstlyng på vidda. Postruta i nærheten av Ravnastua.
Foto: Louise Brunborg-Næss
(2021)

Postruta mellom Alta og Karasjok er en historisk vandrerute og merket fottur over Finnmarksvidda, og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.

Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. Alta og omegn turlag (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra UiT samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige.   Les mer …

Snowshoe Thompson fotografert i USA.
Foto: Ukjent
Snowshoe Thompson (1827-1876) - fødd som Jon Torsteinson Rue i Tinn Austbygd – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i USA. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park. Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i New York Times ved sin død, og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.   Les mer …

Wilhelm Kaarbø, far til Harstads grunnlegger Rikard Kaarbø, må regnes som en av pionerene under fremveksten av Harstad fra et ubetydelig sjøsted til handelssted og senere by.

Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø (født 29. juni 1811 i Lesja kommune, død 5. april 1876 i Harstad) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født 9. januar 1828, død 17. juni 1903. De hadde 10 barn, hvorav ett, Rikard Kaarbø, som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren.

Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. Rikard Kaarbø i Harstad, Ole Kaarbø i Svolvær og Wilhelm Kaarbø i Kabelvåg. Den fjerde, Mikal Kaarbø, ble ekspeditør i Henningsvær. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca 1850.

Wilhelm Kaarbø er gravlagt på Trondenes, mens Martine Mikaline er gravlagt på familiens gravsted på Kaarbøgården. Dette gravstedet ble opprettet etter Wilhelms død.   Les mer …

Reidulf Solbakken.
Foto: Gunnar Reppen
(2009)
Reidulf Solbakken (født 2. april 1952, døde 20. mars 2022) var ungdomsleder og redaktør i Radio Harstad. Han jobbet i Postverket i Harstad fra 1969 til 1978, avbrutt av førstegangstjeneste på Bardufoss 1972-73. Han var i 1971 initiativtaker til oppstart av Trondenes bygdeungdomslag og deretter Troms bygdeungdomslag og var leder i begge disse organisasjonene. I 1978 ble han ansatt som klubbleder i Centrum Fritidsklubb og hadde denne stillingen i 10 år. Han var med å starte Landsforeningen for Fritidsklubber (LFK) i 1980, og var fylkesleder i to år. Han satt to perioder i LFKs landsstyre.   Les mer …

Ole E. Krokmogen på 80-årsdagen (Niri Vangestad).
Ole E. Krokmogen (fødd 31. juli 1871 i Flesberg i Numedal, død 1962) blei kalla Numedalsdiktaren. Han voks opp i heller små kår som den eldste av sju sysken. Ole måtte derfor tidleg lære å hjelpe seg sjøl. Om vinteren var det å vera med i skogen, og om sommaren var det gjeting. Faren, Eivind Eivindson Krokmogen, var postførar for ruta Kongsberg–Uvdal. Ole fekk såleis lett tilgang til lesestoff. Skulegongen blei det heller lite med. Dei trong han heime, og den gongen var det ikkje så farleg om ungane til fattigfolk var borte nokre dagar av og til. Alt med han sat på skulebenken tok han til å laga små vers. Da amtsskulen kom til Vangestad i 1884, vart det retteleg fart i lesinga. Lærarane der blei merksame på lesehugen til guten, og dei lånte han bøker i fleng. Han heldt fram med å laga vers.   Les mer …

I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.
(2008)
Fridrichstad Postcontoir sporer sin historie tilbake til midten av 1600-tallet da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret Fridrichstads Norske opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Fridrichstads Norske var navnet på byens postkontor da det ble opprettet i 1647, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Lauritsen var postmester til 1665. Hvor det første postkontoret faktisk ble etablert vet man ikke, Vi må her huske at tidspunket ligger forut for byggestart av Fredrikstad Festning. Det er vel likevel å anta at kontoret lå sentralt i byen og at det som nå var lett tilgjengelig for publikum. Kanskje man ikke kan snakke om noe stort publikum, for skrivekunsten var det jo bare et fåtall forunt å beherske. Det ble ikke benyttet stempler på denne tiden. På verdiforsendelser kan man dog identifisere post som er behandlet i festningsbyen, på bakgrunn av postkontorets lakksegl. I dette står å lese «Fridrichstads Norske».   Les mer …
 
Kategorier for Postvesen
 
Andre artikler