Forside:Skeiv historie

Om Skeiv historie
Regnbueflagg av ballonger under Oslo Pride 2015. Skeiv historie er en fortelling om den lange veien fra et liv i skam til åpenhet og solidaritet.
Foto: Commonsbruker GGAADD
(2015)
.

Skeiv historie har blitt et vanlig navn for historia om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre grupper (LHBT+). Det er en historie som lenge har handla først og fremst om undertrykkelse, stigmatisering og utstøting av en seksuell minoritet – både gjennom enkeltpersoners fordommer og institusjonell og juridisk diskriminering. Men det er også historien om en kamp for aksept og like rettigheter – en kamp som til tross for store endringer i holdninger i de senere år fortsatt pågår på flere arenaer.   Les mer ...

 
Smakebiter
Fra Østre Toten bygdepride.
Foto: Katrine Moe
(2022)
NEG 198 Synet på intimitet og seksualitet mellom personer av samme kjønn er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Synet på intimitet og seksualitet mellom personer av samme kjønn. Utsendar var Hans Wiggo Kristiansen i samband med forskingsprosjektet Homoseksualitetens vilkår og ytringsformer i Norge 1920-1980 ved Universitetet i Oslo finansiert av Norges forskningsråd.   Les mer …

En ung Valkeapää fotografert mellom 1962 og 1965
Foto: Rovaniemi bybibliotek

Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Palojoensuu i Enontekis, Lappland i Finland, død 26. november 2001 i Espo i Finland, begravet i Birtavarre i Gáivuotna-Kåfjord i Troms) var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var en av de mest fremtredende samiske kunstnerne i siste halvdel av 1900-tallet.

Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for lyrikksamlingen Beaivi áhčážan, utgitt i 1988, norsk oversettelse Solen, min far i 1991. Han mottok i 1993 musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Han gav også ut album med tradisjonell joik og egne komposisjoner.

Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet OL på Lillehammer 1994 med en samisk joik og for musikken til filmen Veiviseren fra 1987.   Les mer …

Foto av Pauline Hall fra rundt 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Pauline Margrete Hall (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961.

Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849–1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854–1934). Hun er sannsynligvis oppkalt etter sin farmor Pauline Holmboe Hall.

Hun var ikke gift. Gjennom en betydelig del av hennes liv bodde hun sammen med Caroline Amalie Olden (1887–1981). Deres forhold har blitt omtalt som et samboerforhold i brytningspunktet mellom peppermøsamfunnet og et lesbisk forhold i mer moderne forstand. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907.   Les mer …

Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Alfhild Hovdan (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen.   Les mer …

Torø Hørven spela mykje til dans, anten på torader eller fele. Ukjent fotograf.
Torø Hørven (Hyrve) (fødd i Skjåk 5. desember 1893, død 2. august 1968 same stad) var handelsbetjent og kontorist av yrke. Ho var kjend og omtykt som ungdomslagsaktivist, torader- og felespelar, leilighetsdiktar og muntrasjonsråd. Ho braut tvert med kjønnsrollemønsteret i tida ved at ho som oftast gjekk i mannsklede. Unntaket kunne vere når ho kledde seg i kvinnebunad (rondastakk) når ho fann det på sin plass. Ho var ei av seks kvinner i Skjåk som stilte som kandidatar på ei rein kvinneliste ved kommunevalet i 1928 .Ho var familiært tett knytta til ein krins rundt Venstre-/Arbeiderdemokratane, der to av svograne hennar, Amund I. Odden og Kolbein Skaare, stod sentralt, saman med Ola O. Aanstad og sonen Kristen Aanstad. Alle desse fire familiane, og altså Torø sjølv, budde innan mindre enn ein kilometers avstand frå kvarandre, og dei var omgangsvener.   Les mer …

Synnøve Finden (foran) fotografert sammen med partneren Pernille Holmen i deres hjem i Arilds vei 1 på Kjelsås i Aker. Bildet er sannsynligvis tatt på 1930-tallet.
Foto: Esther Langberg/Oslo Museum.

Synnøve Finden (født 7. desember 1883 på gården Finden i Vik kommune i Sogn og Fjordane, død 6. januar 1957 i Oslo) var meierske, grunnlegger av meieribedriften som fortsatt bærer hennes navn.

  Les mer …
 
Se også


Kategorier for Skeiv historie
 
Andre artikler
 
Nyeste artikler