 Øksfjord i 1931; slik så stedet ut før det ble brent av tyskerne i 1944. Foto: Anders Bugge / Riksantikvaren er et tettsted og administrasjonssenteret i Loppa kommune i Finnmark. Det ligger på østsida av Øksfjorden, med Øksfjordjøkelen på motsatt side. Det var 487 innbyggere i tettstedet i 2022.
Stedsnavn, som altså deles med fjorden, oppfattes oftest som en sammensetning med 'øks', men det er også mulig at det er en forvanskning av 'ægir', et poetisk ord for 'hav' på norrønt.
Stedet oppsto som et fiskevær, og det ble etter hvert betydelig industri knytta til dette. Særlig viktig var filétfabrikken med fryseri og sildeoljefabrikken. Sistnevnte ble nedlagt i 1980-åra, men nye arbeidsplasser kom til i form av en fôrfabrikk og flere oppdrettsanlegg.
Under andre verdenskrig ble maskinert i på sildeoljefabrikken sprengt under en aksjon i 1941. I 1944 ble Øksfjord, som så mange bygder i Finnmark, tvangsevakuert og brent. Les mer …
 Foredrag på hjemmebane. Foto: Friheten 15. september 1950 Anker Reidar Berntsen (født 8. desember 1920 i Vestre Bærum, død 29. august 1987 i Bærum) var lektor, skoleadministrator og folkevalgt for Norges Kommunistiske Parti.I 1949 fullførte Berntsen cand.philol.-graden, og ble samme år gift med Bjørg Synnøve Andresen. De fikk først en sønn, så to døtre. Han begynte yrkeskarrieren som vikar ved Stabekk skole og Berg høyere skole, før han ble ansatt ved Senja fylkeskommunale realskole i 1951. I 1952 bar det videre til Alta kommunale realskole, så Finnmark offentlige gymnas i Alta i 1953, og Fana kommunale høyere almenskole i 1955. I 1956 kom han til Modum kommunale høyere almenskole, hvor det endelig ble litt fastere forhold da han ble fast ansatt i 1958.
I 1962 vendte Berntsen tilbake til hjemkommunen som lektor ved Nadderud kommunale høyere almenskole. Berntsen underviste i norsk, tysk, historie og samfunnskunnskap. Han ble intervjuet om sommeren han rettet 400 norskoppgaver til eksamen artium: «Enkelte dager sitter jeg fra kl. 7 til kl. 23 med stilbunkene. Familien har lært seg til å late som jeg ikke eksisterer når jeg retter som verst. [...] Jeg får meg mang en god latter når jeg leser besvarelsene. Noen ganger finner jeg også skildringer som er så fine at jeg får lyst til å lese dem for kona. Må innrømme at jeg gjør det noen ganger, og at kona ikke alltid finner det like godt som jeg». Les mer …
Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945. Les mer …
| 
