 Øksfjord i 1931; slik så stedet ut før det ble brent av tyskerne i 1944. Foto: Anders Bugge / Riksantikvaren er et tettsted og administrasjonssenteret i Loppa kommune i Finnmark. Det ligger på østsida av Øksfjorden, med Øksfjordjøkelen på motsatt side. Det var 487 innbyggere i tettstedet i 2022.
Stedsnavn, som altså deles med fjorden, oppfattes oftest som en sammensetning med 'øks', men det er også mulig at det er en forvanskning av 'ægir', et poetisk ord for 'hav' på norrønt.
Stedet oppsto som et fiskevær, og det ble etter hvert betydelig industri knytta til dette. Særlig viktig var filétfabrikken med fryseri og sildeoljefabrikken. Sistnevnte ble nedlagt i 1980-åra, men nye arbeidsplasser kom til i form av en fôrfabrikk og flere oppdrettsanlegg.
Under andre verdenskrig ble maskinert i på sildeoljefabrikken sprengt under en aksjon i 1941. I 1944 ble Øksfjord, som så mange bygder i Finnmark, tvangsevakuert og brent. Les mer …
 Bysten av Gunnar Graarud utenfor Holmestrand museum er utført av Arne Durban, og ble avduket i 1992. (født 21. august 1857 i Hammerfest, død 22. juni 1932) var lege og politiker. Han drev mangeårig legepraksis i Holmestrand, hvor han også var ordfører i to perioder. Graarud var også stortingsrepresentant i to perioder, og han var en kjent lokalhistoriker og bypatriot. Gunnar Graarud var sønn av distriktslege, senere stadsfysikus Bernt Anton Jacob Bremer Graarud (1823-1887), og Ingeborg, født Kjølstad (født 1837), og ble gift i 1883 med Karen Hedevig Nicolava Gran (1857-1925). Sønnen Gunnar Graarud (1886-1960) var en kjent operasanger, som forøvrig ble en markert støttespiller for NS-regimet under krigen. Les mer …
 Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene. H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.
For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.
I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn. Les mer …
Måsøy historielag i Måsøy kommune i Vest-Finnmark ble stiftet 13. april 1983 som Måsøy historie- og museumslag. Laget bytta til det nåværende navnet i 1998. Historielaget i Måsøy har siden 1985 gitt ut årsmagasinet Ultima Thule, som har 250 faste abonnenter (2019). Lagets formål er å «ivareta tidligere, nåværende og framtidige lokale kulturhistoriske verdier til beste for nåværende og kommende slekter». Les mer …
 Flaggpryda «Arne Longva» vert her sjøsett. Etter sjøsetting skal båten ligge ved kaia å få om bord barlasten. Då vert også dei siste tinga ordna, og båten skal prøvekøyrast. MB «Arne Longva» M-25-S vart bygd for Leiv Longva, Gjerdsvika, ved L/L Vik Båtbyggeri i Høydalen i 1955. Båten hadde kjennesignal LDNX. Seinare fekk båten namnet «Straumingen».
Båten er nærast kopi av « Nybør», som var bygd året før. Skilnaden ligg stort sett i litt slakkare akterende, altså ikkje fullt så rund som «Nybør». Med det skulle han sleppe sjøen lettare, og var også enklare å «hude». Trematerialene til «Arne Longva» kom frå Bjørkedalen i Volda kommune. På den tid var det ikkje veg til Høydalen, det var biltransport frå Bjørkedalen til Straumshamn. Der vart det lasta om bord på båt for frakt til Høydalen. «Arne Longva» vart ferdig og levert i slutten av desember i 1955. Les mer …
 Hekkende kongepingvin på Sør-Georgia. Kongepingviner fra Sør-Georgia var de første som ble satt ut i Lofoten og Finnmark i 1936. Foto: Jason Auch ble satt ut i siste halvdel av 1930-tallet i et forsøk på å danne permanente pingvinkolonier. Noen av fuglene overlevde en tid og kan ha formert seg, men forsøket var mislykket, og alle fuglene var borte etter noen år. Etter forslag fra forfatter Carl Schøyen ble ni kongepingviner fra øya Sør-Georgia i august 1936 satt ut av Landsforbundet for naturfredning i Norge (nå Norges Naturvernforbund). To par ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut i Gjesvær i Finnmark. Pingvinene forlot disse stedene etter kort tid, og streifet deretter enkeltvis omkring langs kysten. Én pingvin ble fanget i nærheten av Svolvær, en annen ved Stave på Andøya. Begge disse ble sendt tilbake til Røst. En tredje pingvin ble slått ihjel ved Horseid i Moskenes i oktober 1936. To av pingvinene ble også sett i Vestfjorden nord for Landegode høsten 1936. En av pingvinene som ble satt ut i Gjesvær ble slått ihjel i Gamvik i januar 1937, en annen ble skutt på men ikke truffet av en alkejeger utenfor Lyngen. Et av de stakkars dyrene drev i 1938 i land på Sanna i Træna, og var det bare hammen igjen av.Sommeren 1938 satte Landsforbundet for naturfredning i Norge ut 13 gulltoppingviner og 10 bøylepingviner fra Sør-Georgia på Røst. Les mer … | 
