lokalhistoriewiki.no

Heinrich Jürgensen

Heinrich Jürgensen (født 16. mars 1871 i Kristiania[1], død 1. september 1953 på Lillehammer) var arkitekt.

Bakgrunn

Heinrich Jürgensen var sønn av tømmermester Jacob Heinrich Jürgensen (1831–1915) og Anna Cathrine Pettersen (1836-1921) fra Slesvig. Han tok examen artium i Kristiania og var deretter elev ved Den kongelige tegneskole i årene 1888-1890.

Han var i årene 1890–1892 assistent hos arkitekt Henrik Nissen, og villaen Fagerhøi i Alvheimveien 6 fra 1890 er tilskrevet ham.

Jürgensen var deretter i tre semestre i årene 1892–1893) elev ved Königlich Technische Hochshule i Berlin. Han arbeidet etter utdannelsen en periode i Tyskland, først var han ansatt hos professor Johan Vollmer i Berlin, og deltok i planleggingen av Kaiser Friedrichs Gedächtniskirche, og et halvt år rundt årsskiftet 1894/1895 var han ansatt hos Stadtbauamt Dortmund hvor han blant annet arbeidet med restaurering av det gamle rådhuset.

Virke

 
Dødsannonse for Heinrich Jürgensen i Dagningen 2. september 1953.

I 1895[2] etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania hvor han i de kommende årene samarbeidet både med Bredo Greve og Holger Sinding-Larsen. Sammen med blant annet Carl Michalsen, Kristen Rivertz og Henrik Bull ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen.

Kristianiakrakket i 1899 førte til at den private byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk, og Jürgensen arbeidet blant annet som rådgiver i forbindelse med etaableringen av De Sandvigske Samlinger på Maihaugen[3]. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 var han blant en rekke andre arkitekter som etablerte seg der for å bistå i gjenoppbyggingen. Han samarbeidet her med Kristen Rivertz og sammen sto de bak 25 bygninger, mange av disse særpregede i jugendstil og var med på å gi byen dette preget. Det tydelig eksempel på dette er Kongens gate 18 fra 1906, og den mest monumentale bygningen er for Aalesund Arbeiderforening, som er en klassisistisk-inspirert bygning med søylefront, oppført 1904 til 1905.

Fra 1908 var Jürgensen igjen tilbake i Kristiania og sto for en rekke større, monumentale bygninger, blant annet i samarbeid med Fin Wollebæk.

Jürgensen viste stor interesse for ivaretakelse av eldre bygninger, han satt i styret i Fortidsminneforeningen i årene 1908 til 1912 og sto for restaurering av kirkene i Vågå (1914–1915), Garmo (1921), Lesja (1920-årene), Ringebu og Skjeberg.

Ved folketellingen i 1900 er han registert sammen med foreldre og søsken i Edvard Storms gate 3 i Kristiania[4], mens ved folketellingen 10 år senere er familien registert bostatt i Høistrup, under Høvik i Bærum[5].

Arbeider

Større anlegg

Kirker

Oslo

Ålesund

Alle arbeider sammen med Kristen Rivertz, tegnet i årene 1904–1905:

  • Apotekergata 1, oppført 1906, enkel jugendstil/senhistorisme, senere revet og gjenreist.
  • Buholmgata 1, oppført 1906 for handelsvirksomhet i enkel historistisk pakkhusarkitektur, senere betydelig endret.
  • Keiser Wilhelmsgate 32, Ekrol-gården oppført 1904-1906 i enkel jugendstil.
  • Keiser Wilhelmsgate 51, oppført 1906 i enkel nybarokk med et visst islett av jugendstil
  • Lorkenesgata 2, Aalesund Arbeiderforening, oppført 1904-1905 i jugendstil og nyrenessanse, åpnet 1906. I dag kulturhus.
  • Kirkegata 5, Bersetgården, oppført 1907 i enkel jugendstil med romansk preg.
  • Kipervikgata 7, oppført 1906 i barokkpreget senhistorisme.
  • Nedre Strandgate 2 for Norges Bank, oppført 1905–1906 i minimalistisk jugendstil med klassisistisk preg. I dag kunstmuseum
  • Hellegata 6
  • Øwregata 12, oppført 1904–1906 i enkel jugendstil
  • Kongens gate 18 i Ålesund, Skippergården, oppført 1906, revet i 1972, gjenoppført i 1975.
  • Storgata 4, Jacobsengården, oppført 1906-1908 i særpreget jugendstil.
  • Storgata 12, senere sterkt forenklet.
  • Lihauggata 1, Blix-villaen 1905 i enkel jugendstil.
  • Rådhusgata 7
  • Røysegata 1
  • Røysegata 6
  • Røysegata 8b, oppført 1906 i enkel senhistorisme med innslag av jugendstil.
  • Røysegata 13, oppført 1907 i kraftig ornamentert jugendstil.
  • O. A. Devolds gate 2, oppført 1905 i forsiktig jugendstil.
  • Sykehusbygning i Borgundveien 43

Kiosker

Antikvariske oppmålinger/restauringer (utvalg)

  • Hjeltarstuen, Skjåk
  • Lom stavkirke 1903
  • Isumkapellet med prestestue 1907
  • Tune kirke 1908
  • Lom prestegård 1909
  • Stue på Hole, Skjåk 1918
  • Øygarden, Skjåk 1918
  • Lindsheim, Skjåk 1918
  • Tresfjord-stua fra Skeidsvoll 1923
  • Gammelt farveri ved Tretten 1924
  • Loft fra Lindsheim 1944
  • Felajakobsstue i Nordberg, Skjåk 1944
  • Garmo stavkirke 1944
  • Bakstestua på Vamseter i Søre Lien, Lom 1944
  • Stue og stabbur på Mevik i Liengrenna, Lom 1944
  • Stue fra Bjørnstad, Vågå 1944
  • Blekkslageriet fra Wieses gt., Lillehammer 1944
  • Jakt-fiskebu til Bjørnsgård, Dovre 1944
  • Nedre-Bjørnstad, Vågå 1945

Galleri

Referanser/kommentarer

  1. ↑ Noen kilder oppgir at han var født i Slesvig, men Historisk befolkningsregister oppgir Kristiania.
  2. ↑ Noen kilder sier 1897.
  3. ↑ Heinrich Jürgensen i Store norske leksikon
  4. ↑ Folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad
  5. ↑ Folketelling 1910 for Bærum herred

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heinrich_Jürgensen&oldid=2149182»