Ingvar Hjorth

Ingvar Magnus Olsen Hjorth (født 19. august 1862 Kristiania, død 4. oktober 1927 samme sted) var arkitekt med et bredt virke. Han har tegnet flere av hovedstadens kjente bygninger, som Kunstindustrimuseet, den andre hovedbygningen til Norges Bank og Sjøfartsbygningen.

Ingvar Hjort.

Foto: Ernest Rude/Museene i Akershus. Utsnitt av familiebilde, faksimile fra artikkel i Romerikes Blad 15. juli 2017.

Familie

Ingvar Hjorth var sønn av murmester Martin Olsen og Maren Hjorth. Han giftet seg i 1890 med spesialskolelærer Emma Alette Lippestad (1858-1921), søster av spesialskolemannen Johan Anton Lippestad (1844-1913). Sønnen Gunnar Lippestad Hjorth (1896-1926) var kunstmaler og sønnesønnen Ola-Petter Hjort (1921-2018) var arkitekt

Som enkemann giftet han seg på nytt i 1922 med Olefine Mary Eleonore, født Olsen (1889–1967), datter av Oluf Martinius Olsen og Sophie Rasmussen.

Liv og virke

Emma Hjorth og Ingvar Hjorth, familiegravminne, Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen

Ingvar Hjorth gikk på Den kongelige Tegneskole i årene 1875-1882, og fra 1880 var han også murersvenn hos faren.

Deretter studerte han stukkatur ved Kunstgewerbeschule i Berlin i 1882, og så frihåndstegning og modellering ved Kunstgewerbemuseum i 1883-84. Etter endte studier vendte han tilbake til Kristiania og begynte som assistent for arkitekt Adolf Schirmer.

Blant hans aller første arbeider var et et tilbygg til våningshuset på Øvre Torshov gård i 1883. Han hadde på denne tiden også flere mindre arbeider for instituttbestyreren ved Thorshaug Institut for aandelig abnorme Piger, svogeren Johan Anton Lippestad, og kan ha vært med på utformingen av flere av de murbygningene i nyrenessanse som ble bygget ved instituttet i årene 1881-85.

Blant hans tidligere arbeider var en rekke bygninger på Ullevål sykehus i 1890-årene, mens han arbeidet sammen med Victor Nordan.

Hjorth står bak flere kjente bygninger i Oslo, blant annet Kunstindustrimuseet/Kunst- og håndverksskolen (sammen med Bredo Greve), den andre hovedbygningen til Norges Bank (senere benyttet blant annet til Museet for samtidskunst, del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design) etter å ha vunnet arkitekturkonkurransen om dette i 1900, og Sjøfartsbygningen.

Av hans siste arbeider av betydning var ferdigstillelsen av Nasjonalgalleriets nordfløy i nyrenessanse som ligger i Universitetsgaten 13 i årene 1921-24. Arbeidet ble gjennomført etter forelegg av Hjorths gamle læremester Adolf Schirmer. Hjorth hadde også ledet arbeidet med sørfløyen i 1906.

Han ble i 1908 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

I fritiden var Hjorth en aktiv jeger og fisker.

Ettermæle

Faksimile fra Morgenbladet 5. oktober 1927; dødsannonse for Ingvar Hjort. Hans andre kone, Mary, sto for bekjentgjøringen på vegne av familien.

I en artikkel (usignert) om Ingvar Hjort i Nationen 15. august 1962 i anledning hundreårsdagen for hans fødsel, ble han beskrevet slik (utdrag):

I samtiden var Hjorth en meget dyktig arkitekt med et våkent øye for alt nytt. Hans arkitektur vitner både om inngående kjennskap til det solide håndverk og om kunstnerisk talent.

Ingvar Hjorth er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen arkitekt er benyttet på gravminnet.

Noen arbeider

Bygning	Sted	År	Merknad
Sykehusbygning	Oslo Hospital	1885	«Vaaningshus for ældre damer»
Bygård	Thorvald Meyers gate 27	1888	For egen regning. Moderat nyrenessanse. Fredet i 2006
Bygård	Paulus' plass 6	1889	For egen regning. Moderat nyrenessanse.
Bygård	Thorvald Meyers gate 17	1889/90	Leiegård og fabrikkbygning for Thorvald Meyer. Moderat nyrenessanse.
Sykehusbygninger	Ullevål sykehus	1890-årene	Hovedarkitekt Victor Nordan
Bygård	Thorvald Meyers gate 29	1889	For egen regning. Moderat nyrenessanse.
Bygård	Thorvald Meyers gate 25	1889	Moderat nyrenessanse.
Villa	Kruses gate 7	1890	Sveitserstil.
Bygård	Uranienborgveien 9	1893	Nyrenessanse
Bygård	Uranienborgveien 11	1893	Nyrenessanse
Kirkebygg	Veme kirke Ringerike kommune	1893	Nybarokk
Foreningsbygg	Møllergata 20	1894	Christiania Afholdsforening, i dag revet og en del av Folkets Hus
Bolighus	St. Olavs gate 35	1895	Revet
Omsorgsbolig	«Kampen» på Frøen	1896	Bygget for Selskabet til hjælp for hjemløs ungdom
Fabrikk og stall	Falbes gate 1	1897	Tobakksfabrikk og stall for J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik
Forretningsgård	Prinsens gate 21	1897	Assistert av Ferdinand Linthoe, nygotikk
Egen bolig	Drammensveien 102h	1898	Borglignende nyromansk stil. Riksantikvar Harry Fett bodde her fra 1927 til 1938, kalt «Fett-villaen». I dag Saudi-Arabias ambassade med gateadresse Frøyas gate 11
Transformatorstasjon	Hausmanns gate 16	1898	Utvidet av Hjorth i 1901 og 1912
Kraftstasjon	Hammeren kraftverk, Maridalen	1898	Også Lysverkshytta, Nordmarksveien 2 «Peisestua» fra 1899 i Nasjonalromantisk tømmerstil
Fabrikkbygninger	Waldemar Thranes gate 75	1899	Fabrikkbygninger for hattemaker Hans H. Holm, sammen med Ferdinand Linthoe. Idag adresse Darres gate 20-24.
Bankbygning	Norges Bank, Bankplassen 4	1901-06	Oppført i barokkjugend med fasader i grovhuggen larvikitt
Skole/museumsbygning for Kunstindustrimuseet/Kunst- og håndverksskolen	Ullevålsveien 5	1904	I senhistorisme med preg av jugend, sammen med Bredo Greve
Sykehusbygninger	Emma Hjorths Hjem	1903-	En rekke nye bygninger tilhørende institusjonen
Bolig	Ankerveien 12	1911	Nybarokk villa, også kalt «Villa Stenberg»
Forretningsgård	Nedre Vollgate 20	1912-13	Nordisk nybarokk, siden 1993 kontorer for Stortinget
Forretningsgård	Sjøfartsbygningen	1913-14	Monumental nordisk nybarokk med innslag av art deco i interiørene
Sykehusbygninger	Rikshospitalet	1912-19	Flere bygninger, sammen med Victor Nordan. Kvinneklikikken (bildet) 1912, øyeklinikken 1912-14, økonomibynging 1916-19. Tung nordisk nybarokk