Kjell Lund (1927–2013)
Kjell Arve Lund (født 18. juni 1927 på Lillehammer, død 17. august 2013) er en arkitekt som regnes som en av Norges ledende arkitekter som sto bak en rekke kjent bygninger, og mottok en rekke priser og hedertegn for sin virksomhet. Han skrev også en rekke viser, særlig for barn som ble framført i NRKs Barnetimen. Han er gravlagt sammen med sin hustru på Voksen kirkegård i Oslo.
Bakgrunn
Kjell Lund var født og oppvokst på Lillehammer, like ved Maihaugen, som sønn av skattefogdfullmektig Arve Johan Lund (1892–1981) og Margit Tora Hornes (1897–1979).
Han tok examen artium i 1945 og eksamen ved arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole (NTH) i 1950. I ungdomsårene sang han i mannskoret «Klang» på Lillehammer, og som student var han teatersjef for studentrevyen.
I 1954 ble han gift med fysioterapeut Tove Berg (1930–2012).
Virke
Viser, barnetime og barnebøker
Han var fra 1955 medlem av Visen venner og ble også formann i foreningen. Allerede midt på 1950-tallet sang han viser for Lørdagsbarnetimen i NRK. Våren 1958 hadde han tre uker med selvskrevet tekst og viser i Barnetimen for de minste, en uke i henholdsvis januar, februar og mars. Dette var en programpost for de aller yngste som gikk på radio fra klokka 8.40 til 9.00 på alle hverdager unntatt lørdag. Programmene gikk i repriser fram til og med 1962.
Kjente viser fra disse produksjonene er «Her kommer guttemusikken», «Den store sinte svarte skumle katta til fru Haugen», «Hobbyvise», «To små fine damer» og «Torsteinsens lastebil». Visene ble gitt ut i EP-format i orkestert form med titlene 8 viser fra Barnetimen, 8 tulleviser til fra Barnetimen og Snurrebomviser. I mange av barnevisene leker han med ord og spiller på barns humor ved å si mange «rare» og tullete ting.
Han gjorde noen innspillinger for Barnas trafikkplate i 1961.
Han skrev og illustrerte barneboken Pål og Gro på Maihaugen som ble gitt ut i 1966. Boka handler om to barn som opplever hvordan det var å bo på en gård i Vågå i 1780-årene.
Arkitekt
Han var aktiv og gjorde seg gjeldende i arkitektkonkurranser allerede i studietiden, og var som nyutdannet arkitekt en ivrig konkurransedeltaker hvor han fikk premier og gode plasseringer, blant annet 3. plass for sitt utkast til Hammerfest skole.
I åra 1951–1952 var han assistent hos Nils Holter, og han startet sin egen arkitektpraksis i 1952.
I 1955–1956 var han ansatt ved Bøndenes Bygningskontor, ledet av den fire år eldre Nils Slaatto som han kjente godt fra oppveksten på Lillehammer og studiedagene på NTH.
Sammen vant de i 1958 en lukket konkurranse om utvidelse av fylkeslandbruksskolen på Hvam i Akershus. Seieren gjorde det mulig å etablere sin felles arkitektpraksis dette året og dette la grunnlaget for et langvarig og svært betydningsfullt bidrag til norsk arkitektur. Firmaet ble omdannet til aksjeselskap 1986.
Både Lund og Slaatto vokste opp med nærheten til Maihaugen var ble familiære med fleksibiliteten i trevirke som byggemateriale. De ble blant de viktigste fornyerne av norsk trearkitektur, og utviklet rundt 1960 stolpe- og dragerhus der husets konstruksjon ble frilagt. Dette åpnet for nye mulligheter for arkitektoniske uttrykk og fasadeutforminger. Disse prinsippene ble videreutviklet med Ålhytta, som er et modulbasert hyttesystem med stor fleksibiitet og ble en stor salgssuksess med salg av over 700 enheter. Lund og Slaattos innsats for norsk trearkitektur er belønnet med Treprisen.
Arbeider (utvalg)
Boliger
- Enebolig Sarbuvollen, Bærum (første selvstendige arbeid)
- 1959: Bolig med legekontor, Maura, Nannestad
- 1966: Ålhytta, Ål i Hallingdal
- Lund & Slaatto hadde rundt 50 eneboliger i Oslo og østlandsområdet, blant disse
- 1962: eneboliger i Montebello terrasse, Oslo
- 1963: Enebolig med atelier for Sigmund Lystrup, Hogstadveien 70, Asker (1963)
- 1964: Enebolig for Halfdan Hegtun, Almelien 31, Bærum (1964)
- 1964: Egen bolig, Nils Collett Vogts vei 17, Oslo (1964)
- 1965 Enebolig for gullsmed Jon David-Andersen, Bamseveien 6, Oslo
Kirker
- 1958–1966: St. Hallvard kirke og kloster, Enerhauggata 4, Oslo
- 1981: Eidsvåg kirke, Bergen
- 1988: St. Magnus katolske kirke, Lillestrøm
- 1996–1998: Karmel 'Totus Tuus', kvinnekloster for de uskodde karmelittene i Holtvegen 38, Tromsø
Andre publikumsbygg
- 1958–1963: Asker rådhus
- 1958–1977: Utvidelse og internat Akershus fylkeslandbruksskole på gården Tomter i Nes på Romerike
- 1958–1970: European Youth Center for Europarådet, Strasbourg, Frankrike
- 1961–1968: Nic Waals institutt, barnepsykiatrisk institutt, Uelands gate 80, senere Spångbergveien 25, Oslo
- 1961–1971: Chateau Neuf, Det norske Studentersamfund, Slemdalsveien 7, Oslo
- 1961: Bokhandel på Gol, Hallingdal
- 1962: Vik ungdomsskole, Vik, Hole
- 1968: Hurdal rådhus, Torget
- 1978/1980: Henrikke friluftsrestaurant, Eidsvolls plass og Paviljongen friluftsrestaurant, Studenterlunden, Oslo
- 1978: Nytt undervisningsbygg Politiskolen, Slemdalsveien 7, Oslo
- 1978: Filial Kreditkassen, Bagn i Valdres
- 1980: Utvidelse av Ingeniørenes hus, Dronning Mauds gate 15, Oslo
- 1985–1989: Kreditkassens hovedkontor, Middelthuns gate 17, Oslo
- 1986–1987: Norges Banks hovedsete, Bankplassen 2, Oslo
- 1987: Sølvberget bibliotek og kulturhus, Stavanger
- 1994: VG-huset, Akersgata 55, Oslo
- 1995: Kontorbygg for Møller-gruppen, Drammensveien 145, Oslo
- 1998: Vernebygg for domkirkeruinene, Hamar
- 1999: Kontorbygg for Møller-gruppen, Drammensveien 147, Oslo
- 1999: Midgard vikingsenter i Borre
Næringsbygg
- 1962–1968: Trones gård, Verdal
- 1963: Rua gård, Hønefoss
- 1964: Sagflissilo, Romedal Almenning
- 1972–1974: Høvik Verk Stål for A/S Christiania Glasmagasin, Hen
- 1972–1976: Det norske Veritas, Bærum
- 1976: Industrihall for Alfred Andersen, Larvik
Reguleringsplaner
- 1956–1958: Regulerings- og bebyggelsesplan for Enerhaugen, Oslo sammen med Nils Haugstveit
- 1974–1975: Sentrumsplan for Oslo, Tullinløkka-Nationaltheatret-Slottet-Stortinget
Priser og utmerkelser
- 1964: Betongtavlen for Asker rådhus.
- 1966: Treprisen for Ålhytta, Ål i Hallingdal, for innsatsen for norsk trearkitektur.
- 1975: Houens diplom for St. Hallvard kirke og kloster, Enerhaugen.
- 1975: Den svenske Prins Eugen-medaljen, for framstående kunstnerisk virksomhet .
- 1977: Betongtavlen for Det norske Veritas.
- 1985: Ridder av første klasse St. Olavs Orden.
- 1987: Betongtavlen for ombygging av hovedkontor Kreditkassen, Middelthuns gate 17.
- 1987: Betongtavlen for Sølvberget bibliotek og kulturhus, Stavanger.
- 1988: Houens diplom for Det norske Veritas.
- 1989: Betongtavlen for St. Magnus kirke, Lillestrøm.
- 1991: Houens diplom for St. Magnus kirke, Lillestrøm .
- 1994: Houens diplom for Sølvberget bibliotek og kulturhus, Stavanger.
- 1995: Norsk Forms hederspris .
- 2000: Houens diplom for VG-huset, Akersgata 55.
- 2000: Murverksprisen, for sitt forfatterskap.
- 2005: Groschmedaljen.
Han var æresmedlem av
- The American Institute of Architects
- Norske Arkitekters Landsforbund
- Kungliga Akademien för de fria Konsterna
Galleri
Arbeidene er i hovedsak sammen med Nils Slaatto.
- Asker rådhus (1958–1963).Foto: Karl Braanaas (2008).
- Nils Collett Vogts vei 17, egen bolig (1964).Foto: Norsk Teknisk Museum (1966).
- Ålhytta, modulbasert hyttesystem, Ål kommune (1966).Foto: Teigens Fotoatelier/Norsk Teknisk Museum (1967).
- Nic Waals institutt (1961–1968).Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (januar 1969).
- Hurdal rådhus (1968).Foto: Jan-Tore Egge (2017).
- Saras Telt, opprinnelig Henrikke friluftsrestaurant, Oslo, (1978, revet 2013).Foto: Vidar Iversen (2011).
- Politihøgskolen, Slemdalsveien 7, Oslo (1979).Foto: Chris Nyborg (2013).
- Norges Bank i Bankplassen 2 (1986).Foto: Mahlum (2007).
- Sølvberget bibliotek og kulturhus, Stavanger (1987).Foto: Jarle Vines (2007).
- Vernebygget over Domkirkeruinene på Hamar åpnet 9. august 1998 og beskytter ruinene mot frostskader.Foto: Torstein Frogner (2005)..
Utgivelser
- Lund, Kjell. Pål og Gro på Maihaugen. Utg. Damm. Oslo. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lund, Kjell. Her kommer guttemusikken. Utg. Steensballe. Oslo. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
I tillegg hadde en stor produksjon av artikler i fagtidsskrifter.
Kilder og litteratur
- Grønvold, Ulf. Lund & Slaatto. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1988. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Kjell Lund» i Store norske leksikon
- «Kjell Lund» i Norsk biografisk leksikon
- Kjell Lund i Norsk kunstnerleksikon
- Hvem er hvem?, s. 345. Utg. Kunnskapsforl.. Oslo. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjell Lund på rockipedia
- Oppføring hos Gravplassetaten