lokalhistoriewiki.no

Sakslund (Stange gnr. 70/1)

Sakslund (Stange gnr. 70/1) er hovedbruket under navnegården og matrikkelgården Sakslund (Stange gnr. 70). Gården ligger i Vestbygda i Stange kommune på Hedmarken, nær Mjøsa. Nabogårdene er blant annet Staur, Elton, Ringnes, Huseby, Åsterud og Kjemstad.[1]

Sakslund
Sakslund Stange.jpg
Hovedbygningen på Sakslund i Stange.
Alt. navn: Saxlund
Sted: Vestbygda
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 70
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] skriver at Saxalundr kan ha kommet av mannsnavnet Saxe (Saxi) og at gården opprinnelig het bare Lundr i det 14. århundre.

Tidlige eiere og oppsittere

Tidlige eiere og oppsittere av gården Sakslund
År Eier Detaljer Oppsittere
1348 Ogmund Saxason "I 1348 er begge navn brukt "à Saxalundi" og "à Lundi". Ogmund Saxason bodde på Saxlund i 1348, da han kjøpte Hilstad på Nes. Han var i mange år lagmann på Opplandene. Han nevnes første gang i 1332 og døde antagelig vinteren 1349/50 (svartedøden). Han var av adel (se D. N. I nr. 289 i 1343) med våpenmerke en hjort som løper mot høyre (i 1332), fra 1340-årene har hjorten en pil gjennom halsen. Det ligner mye på Dale Eyvindsens (på Irstad). Den kjente ridder Ulvr Saxaxson antagelig en bror av Ogmund - førte et annet våpenmerke (en mangedobbelt rose). Gården har antagelig fått navn etter Ogmunds far Saxe." (Stange bygdebok)
1528 Arne Saqxelund
1569 Åge Jenssøn Bjelke og medsøsken Familien hadde Baltzer Torbjørnsen som fogd for godset sønnafjells og bosatt på Sakslund[3].
15XX Maren Jensdatter Bjelke Maren var gift med Mogens Svale til Åker. Mogens Svales frue Maren Bjelke (datter av Jens Tillufsen Bjelke) eide Saxlund en tid. Etter hennes død gikk gården til hennes brorsønn Hans Ottesen Bjelke.
1612-13 Oluf
1614 Gården skal visstnok ha vært adelig setegård fra dette året og nytt adelige privilegier.
1615-18 Christofer eide 1 hud i Smebye og 3½ skinn i Spangberg. Christofer
1616 Anders Nilsens arvinger i Oslo råder bygselen. Anders Nilsens arvinger i Oslo
1620 Den ugifte jomfru Lucie Bjelke var bosatt her ca. 1620. Hun ble gift med Erik Sparre i Sverige. Broren Hans Bjelke bosatte seg så på Saxlund[3].

Eiere og brukere fra 1645

Hans Ottesen Bjelke er eier i 1645. I 1645 betaler i koppskatt: Hans Bjelke 6 dlr., hans frue Anne Rytter 6 dlr., hans velbårne dreng 1 dlr., den gode frues pike ½ dlr., dessuten betales kopskatt av 6 arbeidsdrenge og 3 arbeidskvinnfolk. Kvegskatten i 1657 nektet Bjelke å betale så vi får ikke rede på antall dyr på gården.

I 1643 og 1647 solgte Hans Bjelke ifølge Schøning sitt jordegods nordenfjells, deriblant Helde, hovedgården i Stjørdalen, til Bakke kloster sitt len. Hans Bjelke og frue og sognepresten Evert Hiorth har bekostet og oppsatt altertavlen i Stange kirke i 1652.

Det er skifte etter ham 26/6 1665. Saxlundgodset var da på 93 huder 3 skinn (16 skpd. tg. 57 huder, 3 skinn og 6 bismerpund smør). Gjelden var 1228 rdr. som ble delt mellom arvingene.

Gården Saxlund hadde en skyld av 4¼ skpd. tg. 2 huder, med under liggende plasser Hassel og Havnen samt ødegården Sillerud. Til Saxlundgodset hørte da de omliggende gårder Staur (kjøpt i 1659), Huseby (to bruk kjøpt i 1677), 3 Eltongårder (makeskifte 1677), Åsterud (kjøpt i 1651), Guthus (kjøpt i 1656), dessuten Frang, Askum, Hestnes, Kongsparten, en mølle i Vik, samt seteren Torve med Tyljuen. Av Torve og Tyljuen har han bare rett til havn. Tyljuens eiere svarer den nødvendige buførs- og arbeidshjelp til seteren Torve. Til Saxlundgodset hørte også noen andre mindre eiendommer i Stange, foruten gårder i andre deler av landet.

Hans Ottesen Bjelke var oberstløytnant og sønnesønn av Jens Tillufsen Bjelke til Østråt, gift med Lucie Nilsdatter (Inger Ottesdatter Rømers datter). Hans Bjelke var gift med Anne Olufsdatter Rytter og hadde barna:

  1. Otte, amtmann, eier av Sakslund.
  2. Eiler,
  3. Christian,
  4. Margrete,
  5. Maren,
  6. Vivike.

Hans Bjelke døde i 1664 og skifte ble holdt 26/6 1665. Det ble i skiftet opplyst at en av sønnene var i India med admiral de Reuter, den annen i Frankrike og den tredje i Holland. Jordegodset ble da delt mellom arvingene: Otte fikk bl. a. Staur og Guthus, Eiler bl. a. Frang og Sørum. Christian eiendommer i Lesja, Dovre og Ringebu, Margrete i Ringsaker, fru Maren i Fåberg og Øyer og Vivike i Furnes og Vang.

Otte Bjelke på Sakslund var gift med Beata Rosenkrantz og hadde bl. a. sønnen Jørgen Bjelke, gift med Dorotea Rosenkrantz.

Fru Anne Olufsdatter Rytter var enke etter Bjelke og tok over etter sin mann. Hun lever ennå i 1679, da hun utsteder et skjøte med hennes segl, og dette viser at hun i sitt våpen har ført 2 sperrer med en stjerne under, men ovenpå skjoldet en stjerne mellom 2 veselhorn. (Gerhard Schønning reise gjennom Hedemarken s. 87).

I 1675 er Saxlund residens for Hans Bjelke og Anne Rytters eldste sønn Otte Bjelke, som var amtmann i Finnmark.

Fredrik Knudsen Hammer ble eier, gjennom pantsetting. Den 17/3 1682 pantsetter Otte Bjelke sine eiendommer til brukelig pant i 27 år for 4800 rdr. til Fridrik Knudsen Hammer.

Fogden Fridrik Hammer og hustru har i 1685 forært kirken en alterbok, beslått med sølv, og en oblateske av sølv, laget som en bok.

26/2 1706 transporterer kaptein Jørgen Bjelke med frue Dorotea Rosencrantz og hans far, Otte Bjelke med frue Beata Rosencrantz godset til bruk i ytterligere 3 år til fogden Hammer. Utgiftene hadde nå steget til ialt 12044 rdr. 16 skill. som Bjelkene nå ikke kan betale for å innløse eiendommene.

Fogden Friderik Knudsen Hammer og Barbara Nicolaidatter de Baly hadde i 1697 en datter,

  1. Sofia Amalia Hammer

Den 22/11 1707 slutter fogden Hammer kontrakt med Jacob Cold om bruk av disse eiendommer i 3 år for 150 rdr. Omkring nyttår 1708 må fogden være død, for 30/4 1708 kvitterer Barbro Nicolaidatter de Baly, enke etter Fr. Hammer, for 150 rdr. mottatt av Jacob Cold.

Fra Sakslund-godset gikk i oppløsning i 1708, utgjorde kjernen i godset et areal på 5258 mål. Dette var noe av den beste dyrkingsjorda i landet[3].

Major Jens Flor Saxlund kjøpte gården i 1708 av Adam Levin Fridriksen Hammer. Det var Saxlund med Havnen, Hassel og Sillerud (4¼ skpd. tg. 2 huder), og samme dag selger enken Barbro de Baly de andre eiendommer i Stange til Reinholdt Ziegler.

Jens Flor, major, kommandant Elverum og Kongsvinger 1695-1710, gift med Birgitte Huus[4] (f. o. 1642, d. 1736, begr. 22/10). Av barna kjennes:

  1. Casper -(1685-6/3 1724),
  2. Anne Maren, gift med 1. Reinholdt Ziegler, gift med 2. Lars Lobes. Det er skifte etter Reinholdt Ziegler 24/5 1732 og hans 2 sønner Caspar Reinholdt og Theodor Georg fikk hver 599 rdr.
  3. Catrine Hedvig, f. o. 1686 d. 1775 gift med 24/10 1720 fogd Erik Lange. Barn: Ditlev Vilhelm, dp. 1722, i 1732 gift med 2. fogden Lars Hvid. Fogden Lars Hvids datter av 1. ekteskap Fredrikke Lovisa ble 26/10 1734 gift med Halstein Eriksen Hverven.

Den 26/11 1708 pantsetter Jens Flor Saxlund til oberst Cicignon for 1500 rdr., og 21/6 1709 til Henrik Carlsøn for 500 rdr. courant. Den 21/6 1712 kvitterer oberst Christian Fridrik v. Cicignon for mottagelsen av 1500 rdr. av frau majorin Floor. (Kvitteringen er skrevet på tysk). Jens Flor var kommandant i Elverum 1695-1710. Den 5/7 1709 leier major Jens Flor gården Saxlund med Torve og Tyljuen m. v. til Jacob Cold for 150 rdr. årlig.

Fra 1712 står fru majorinne Flor som eier til 1732. 9/11 1714 ble Torve engeslett under Saxlund pantsatt for 90 rdr.

I 1723 har gården 3 husmenn, hvorav den ene bor ved seteren Tylien. Det avles da på gården 130 a 140 sommerlass høy, og i seteren 7 a 8 lass. Det opplyses at det foruten Tylien er en annen seter til gården, Hersjøen, som ikke brukes, men etter ønske er overlatt oppsitterne på Guthus og Åsterud.

I 1725 innfridde Reinholdt Ziegler fru Flors obligasjon av 11/6 1712. Han var gift med Jens Flors datter Anne Marie. Den 24/5 1732 er det skifte etter Reinholdt Ziegler og arven deles mellom hans 2 sønner, Caspar Reinholdt og Theodor Georg. Hver får 599 rdr.

I 1733 er fogden Lars Hvid bruker av Saxlund. Han var gift med Jens Flors datter Catrine Hedvig.

Ved tinget 26/1 1747 gir proprietær Lars Lobes, som var gift med R. Zieglers enke, skjøte på Saxlund til sorenskriver Hans Henrik Schwabe og hustru Rebekka Hof. I salget følger med 1 kvernhus ved Viks jernverk - skyld 6 lispd. Salgssum 2300 rdr. I 1755 gir sorenskriver Schwabe avkallsskjøte til jaktjunker Schlanbusch for 635 rdr.

Den 14/4 1759 selger sorenskriver Schwabe Saxlund til Johan Henrik Ziegler for 4000 rdr.

Johan Henrik Reinholdtsen Ziegler[5] (1714-1787) gift med Mari Haldorsdatter. Av barna kjennes:

  1. Fridrik (1748 Lesja)-1811 Lesja), Se Systugu, Stavem på Lesja.
  2. Anne (1750 Stavern, Larvik - 1813 Lesja), se Systugu Norderhus på Lesja.
  3. Reinholt Ziegler Flitti (1752 Lesja - 1837 Lesja)
  4. Anne Marie Nordvik (1754 Lesja-)
  5. Marte (1758-62)
  6. Catrine Hedvig, dp. 2/5 1760,
  7. Caspar, f. 1762.

Ved skjøte 29/6 1762 selger denne til løytnant Halvor Holm for 5000 rdr.

Halvor Jensen Holm, begr. 9/2 1779, 68 år, sønn av Jens Halvorsen Hovindsholm (1682-1766), Som igjen var sønn av Halvor Torgersen Væstad, som kjøpte Hoel, Nes i 1670-årene. Løytnant Halvor Holm var gift med 1. Catarina Grinder. Barn:

  1. Jens Christian, f. 1742, d. 1807, begr. 20/8 eier av Sakslund,
  2. Johanne, dp. 5/2 1743, d. 7 dager g ml.
  3. Ole Fridrik, dp. 11/5 1746, d. ung. - Halvor Holm gift med 2. Sara Werner. Barnløse.

Jens Christian Holm (1742-1807), 25/5 1778 gift med Sedsel Eriksdatter Ringnes, f. 1747, d. 1789, begr. 5/1 1790. Barnløse.

Den 22/6 1772 søker Fridrik Ziegler (sønn av Johan Henrik) å ta igjen Sakslund på odel. Halvor Holm og frue Sara Werner ble dømt til å fravike Sakslund mot 5000 rdr. i innløsning, men Holm blir sittende på Sakslund. Halvor Holm hadde tidligere hatt Rekstad i 20 år og Vardeberg en tid.

Schøning beretter i sin "Reise gjennem Hedemarken 1775" at det på gården står en stor, anseelig bygning, og ved dens østre ende et "grunnmuret hvelvet værelse, oppbygd av hugne sten, som er tilbragte fra den gamle stad Hammers mur". Han forteller også at det på dens grunn ligger en del kjempehauger, men især en meget stor rund haug mellem den og gården Elton.

Tollinspektør Lassen skriver om løytnant Holm ved sin reise i Stange 4/10 1777: "Løitnant Holm en tenkende og følgeverdig jordbruger, der ved opdyrkning tilforn har udvidet og forbedret 2 gaarder foruden denne, er velformuende".

 
Tegning av ordfører Mikkel Saxlund på slede. Ukjent tegner / Anno Domkirkeodden. Public domain.

Løytnant Halvor Holm døde i 1779 (begr. 8/2) - 68 år. Ved skjøte 3/5 1779 selger enken Sara Werner halvparten av gården til sin stedsønn Jens Christian Holm og hustru Sidsel Eriksdatter (Ringnes), og 2/12 1790 den annen halvpart til løytnant Helle Andreas v. Barcley og hustru Maria Matea Werner, for 3000 rdr.

Ved skjøte 2/10 1790 selger Jens Christian Holm sin halvdel til sin svoger Christen E. Ringnes for 4599 rdr., og samme dag ble inngått kontrakt mellom disse om at kjøpesummen ble ettergitt mot at Holm fikk føderåd, røkt og pleie m. v. av Christen Ringnes.

Ved skjøte 20/12 1790 selger også løytnant Barclay sin halvpart til Christen Ringnes for 3700 rdr. Christen E. Ringnes er således blitt eier av hele Sakslund.

Ved skjøte 20/12 1802 selger Christen E. Ringnes gården til Mikkel Andersen Nordvie, gift med hans datter Eli, for 7000 rdr. d. c.

Mikkel Andersen Saxlund[6] (1778-1853) hadde vokst opp på Nordvi i Stange. Han kjøpte gården for 7000 riksdaler i 1802. Mikkel Saxlund brukte Sakslund i 47 år. Han døde 11/3 1853.

Mikkel ble gift 1802 med Eli Christensdatter (1780-1854) fra Saxlund, dette var naturligvis foranledningen for at han kjøpte gården. De fikk barna:

  1. Anders Mikkelsen (1803-1819)
  2. Kristen Mikkelsen (1805-), se neste eier.
  3. Jens Christian Mikkelsen (1807-1883), rentenist i Hamburg.
  4. Even Mikkelsen (1811-1902), fogd i øst Finnmark, byfogd i Fredrikshald, høyesteretts-assessor, Stortingsmann og medlem av riksretten.
  5. Severin Mikkelsen (1813-1849), gårdbruker på Nordvie og gift 1849 med Johanne Hosmestad (1827-1857).
  6. Eli Mikkelsdatter (1816-1859), gift med Gulbrand Skjerden (1807-1885). Til Kristiania, han var feierinspektør.
  7. Helene Mikkelsdatter (1818-33)
  8. Ingeborg Mikkelsdatter (1820-42)
  9. Anne Mikkelsdatter (1823-26).

Mikkel møtte på Stortinget allerede i 1815 som suppleant da Halvor Hoel ble sendt hjem. Han ble stortingsrepresentant i 1818 og 1827. Han var Stanges ordfører i de to første periodene, og låven brente i Mikkel Saxlunds tid og ble bygd opp igjen. Den murete drengestue- og bryggerhusbygning ble også bygd i hans tid. Sagnet forteller at det var hans hustru Eli som overrasket ham med å ha denne bygd da han kom hjem fra Stortinget.

 
Rynkelue fra Sålerud i Stange. Foto: Erik Mostue / Anno Domkirkeodden.

I Mikkel og Eli Saxlunds tid foregikk en revolusjon i klesdrakten, idet skrueluen da ble avlagt for de yngre damer. Christen N. Ringnes forteller om dette i "Kulturhistorie fra Stange"[7]: "Foran et stort balselskab på Sakslund 1841 blev en del unge damer enige om aa fremmøde barhodet, istedenfor med den traditionelle eller gammeldagse skruelue. De yngre piger blev efterhvert som de ankom, av agitatorerne for det nye, taget ind på et eget værelse, hvor forvandlingen foregik med Avtagningen av Skrueluene og tilpudsen av Haar. Da alle var komne ind i Selskabsværelsene med bare Hoveder, var det til stor Overraskelse for mange av de ældre, og vakte strax adskillig kritik og modsigelse fra disse. Omtrentlig fra den tid blev det slut med Brugen av skruelue for unge Piger. Derimod blev den fremdeles beholdt av alle ældre kvinder indtil for nogle faa Aar siden." (Skrevet omkring år 1900).

Ved skjøte 18/1 1849 selger Mikkel Saxlund gården til sin sønn Christen Mikkelsen for 8000 spd. og føderåd, og med betingelse at den ikke skulle selges til fremmede før den var tilbudt hans søsken eller barn.

Mikkel var en av de drivende krefter ved gjenkjøp av allmenningen i 1822. Almenningen reiste i 1903 en minnestøtte på Stange kirkegård på 50-årsdagen etter hans død.

Kristen Mikkelsen Saxlund[8] (1805-1859) ble i 1826 gift med Margrete Andersdatter (1805-1892) fra Veflen. De brukte Veflen i 20 år fra 1829-1849, før Kristen kjøpte Sakslund av sin far i 1849. De fikk barna:

  1. Anders Kristensen (1829-1857), f. Vevla, Var forlovet med Agnete fra Musli.
  2. Anne Kristensdatter, f. 31/7 1832 Vevla, 2/11 1860 gift med Paul Arvesen Godager n., f. 2/11 1832.
  3. Even Saxlund, f. 28/2 1834 Vevla, d. 1916, 5/9 1862 gift med Eli fra Ringnes, f. 7/3 1842, d. 27/7 1874, datter av lensmann Nils Ringnes og Anne Matea fra Hverven.
  4. Eli Matea (1835-1841)
  5. Mikkel, f. 13/12 1837 Vevla, d. 22/11 1903, skipsfører, skipsmekler, ug.
  6. Eli, f. 13/9 1844 Vevla, 8/8 1871 gift med cand. jur. Peter Kristian Wickstrøm, f. 1843,

Even Kristensen[9] (1834-1916) kjøpte gården av sin far i 1858, på samme vilkår som faren hadde kjøpt den. Innbefattet i salget var det halve av Torve skog, Ødegården, 2 plasser, Torve og Fallet, samt plassen Tyllien og Kleverud sagbruk.

Even Saxlund, 1841, gift med 1. frk. Brodtkorb, Vardø, d. 1842. Barnløs. 26/1 1844

gift med 2. Johanne Elisabeth Heyerdahl. 2 barn bl. a.

  1. skogdirektør Michael Saxlund, f. 6/8 1846.

11/3 1856 gift med 3. Edle Michaeline Michelet, f. 27/4 1833, d. 27/10 1905. 4 barn, hvoriblant

  1. Kristian Evensen Michelet Saxlund, vpl. major, f. 6/1 1857,
  2. Eivind Saxlund, f. 8/2 1858, d. i 1938, høyesterettsadvokat.

Sakslund i folketellingen 1865[10].

I 1866 ble sådd 63 t. korn og avlet 435 t. Dessuten ble da avlet 440 lass høy og 500 t. poteter (satt 60 t.). I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 3½ rug, 15 bygg, 36½ blandkorn, 7 erter, 40 t. poteter og hadde ¼ mål rotfrukter. Husmannsplassene sådde til sammen 12 t. korn og satte 11 t. poteter, og de hadde i 1875 til sammen 10 kuer, 7 sauer og 2 svin.

Even og Eli Saxlund hadde barna:

  1. Kristen Evensen Saxlund, f. 1/10 1863, eier av Sakslund 1885-92. Utvandret til Amerika i 1895, hvor han var farmer og hadde en ansett posisjon, død 1945, gift med Ingeborg Rønning. Sønn Rolf Sigurd, f. 17/5 1902.
  2. Nils Evensen Saxlund, f. 23/3 1866, cand. jur 1892, sorenskriver, byfogd i Larvik. 11/8 1902 gift med Nikoline Boye, Stavanger,
  3. Eivind Evensen Saxlund, f. 31/1 1869, cand. med., distriktslege Mandal og Kristiansand S., 1901 gift med Marie Andersen.
  4. Anne Matea Saxlund, f. 19/6 1870, utvandret Amerika, ug.
  5. Ingeborg Evensdatter Saxlund, f. 11/11 1871, 13/10 1899 gift med Harald Lyssand, f. 9/12 1869 i Ullensaker, cand. jur. 1896, byråsjef i Arbeidsdepartementet, d. 25/1 1934.
  6. Helene Evensdatter Saxlund , f. 14/3 1873, kontordame Oslo,
  7. Eli Evensdatter Saxlund (1874-1874)

Eli Saxlund døde 27/7 1874 og Even Saxlund ble 20/6 1878 gift med Rachel Helene Johannesen, f. 12/8 1854 på Tjøme, d. 8/4 1943 (foreldre distriktslege Halvard Johannesen og Jonette Hamilton). Barn i dette ekteskap:

  1. Halvard Elliot, f. 17/4 1879, d. 9/2 1882,
  2. Jeanette Margrete, f. 21/2 1881, d. s. å.
  3. Lorents Hamilton, f. 9/7 1882, utv. Amerika, død 1944,
  4. Jens Kristian, f. 24/5 1884, d. 24/10 1890,
  5. Trygve, 1885-87,
  6. Eva Ragna, f. 6/11 1888,
  7. Hildur, f. 11/3 1891,
  8. Thora, f. 23/6 1893,
  9. Ludvig, f. 4/12 1894,
  10. William f. 11/6 1897,
  11. Mikael, begge f. 11/6 1897,
  12. Margarethe, f. 25/10 1900.

Kristen Evensen Saxlund (1863-) I 1885 solgte Even Saxlund til eldste sønn Christen Saxlund, som brukte gården til 1893. Christen Saxlund utvandret til U. S. A. hvor han ble farmer i Nord Dakota og nød stor anseelse.

Etter å ha solgt Sakslund var Even Saxlund ansatt i brennevinskontrollen og var eier av gården Kjeverud 1893-97. Even Saxlund døde 24/12 1916.

Diverse eiere. Gården ble i 1893 solgt til Bernt Arstad, Anders Saxlund (Nordvie) og Even Skjelve. Sakslund ble en tid drevet av Bernt Arstad og hans sønner, bl.a. Didrik Arstad, til 1906, da den ble solgt til Gunnar Jahr fra Bærum.

Gunnar Jahr, Bærum, f. 16/6 1884, sønn av lærer og klokker Andreas Jahr og Olava Julie, f. Ballerud, gift med Ida Bruhn, f. 24/6 1884 i Fredriksberg (Kjøbenhavn). Barn:

  1. Inger, f. 21/6 1909 på Sakslund, gift med arkitekt Olav Tveten,
  2. Erling, f. 4/2 1912 i Oslo, gift med Anne-Marie Hennum,
  3. Bjørn, f. 25/5 1914 i Oslo, gift med Dagmar Widding,
  4. Jørgen Andreas, f. 22/2 1921.

I 1910 solgte denne til Lars Asla fra Ringsaker.

Lars Asla, f. 15/8 1883, sønn av Anton Hansen Ellefsæter og Lovise Pedersen Nersveen, Ringsaker. 30/4 1910 gift med Karen Sæther, datter av Kristofer og Mathea Sæther, S. Odal. Barn:

  1. Arne, f. 12/12 1910, agronom, 1945 gift med Alhed Lund, f. 1911, Stange,
  2. Martha, f. 4/2 1912, 15/7 1939 gift med ing. Olav Hovde, Hamar,
  3. Ruth, f. 13/12 1913,
  4. Helge, f. 15/6 1916, 23/12 1941 gift med Ruth Johannesen, Storhamar.
  5. Kristofer, f. 20/9 1918,
  6. Leif, f. 7/6 1921,
  7. Lars, f. 15/12 1925, 8) Karen, f. 4/2 1931.

I 1916 solgte denne til rittmester Jakob Brun, som døde i 1931.

Jacob J. Brun (1865-1931), major i kavaleriet, sønn av stiftsprost Johan M. Brun og Marie Sofie Fredrikke Pettersen. Han ble 16/6 1900 gift med Hjørdis Dæhli, (1881-1940), datter av rittmester Bertel Dæhli og Agnes, f. Ihle. Barn:

  1. Agnes Brun (1901-), ble 9/4 1927 gift med kontorsjef Alf Rafting, død.
  2. Johan Brun ( f. 8/2 1903, agronom, gartner i U.S.A.
  3. Bertel Brun, f. 12/9 1905, marineløytnant, 1/8 1936 gift med Karla Børøen, Bergen.
  4. Marie Sofie Fredrikke Brun, f. 4/4 1907, d. 3/4 1938, masøse.
  5. Hans Jacob Brun (1909-1984), neste bruker
  6. Leif Brun (1911-1940)
  7. Hjørdis (Lillemor) Brun, f. 10/5 1915, masøse.
  8. Lorents Kristofer Brun (1918-1940), falt i kamp på Dovre 15/4 1940.
  9. Nini Louise Brun (1922-1923)
  10. Åse Brun (1926-1940)
 
Sakslund i Stange bygdebok. Ukjent fotograf / public domain.

Major Brun bygde drivhus og drev gartneri. Major J. Bruns dødsbo drev gården til den i 1947 ble overtatt av hans sønn Hans Jakob Brun.

Både fru Hjørdis Brun, Leif og Åse Brun omkom ved bilulykke ved Gubberud jernbanestoppested 14/1 1940.

Sønnen Hans Jacob Brun overtok som bruker i 1947

Hans Jacob Brun (1909-1984), ble 12/6 1937 gift med Aagoth Marie Sunde (1911-2000), fra Lillehammer.

Jacob Brun (1954-) overtok som bruker etter sin far i 1979.[11]

Hannah Brun (1992-) overtok som bruker etter sin far i 2023

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Anne Johansdatter Skjelve (1843-), husholder i 1891.
  • Peter Hansin (1878-), for fattigvesenet i 1891.
  • Evine Nilsdatter (1866-), fra Romedal. Tjenesteytende i 1891.
  • Hanna Halvorsen (1871-), fra Trysil. Tjenesteytende i 1891.
  • Ingeborg Johnsdatter (1869-), fra Trysil. Tjenesteytende i 1891.
  • Gina Olsdatter (1870-), tjenesteytende i 1891.
  • Emil Andersen (1864-), tjenesteytende i 1891.
  • Olaf Olsen (1869-), fra Romedal. Dagarbeider og tjenesteytende i 1891.
  • Even Fredriksen (1874-), tjenesteytende og dagarbeider i 1891.
  • Anne Evensdatter (1863-), tjenesteytende i 1891.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[12][13] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Gammalt frå Stange og Romedal. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Birgitte Huus (1642-1736) i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Johan Henrik Ziegler (1714-1787) i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Mikkel Andersen Saxlund (1778-1853) i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Ringnæs, Christen N.: Kulturhistorie fra Stange. Utg. Stange historielag. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Christen Mikkelsen Saxlund (1805-1859) i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Even Kristensen Saxlund i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Saxlund i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  11. ↑ Hamar Arbeiderblad, artikkel publisert 16.07.2023 av Hanne Maren Torpen Hokstad
  12. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Sakslund (Stange gnr. 70/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.730019° N 11.125507° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sakslund_(Stange_gnr._70/1)&oldid=2386900»