Adeler: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(25 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Adeler''' er en norsk og [[dansk]] [[slekt]] som stammer fra ''Søfren Jensen'' (død 1649) i [[Brevik]]. [[Slektsnavn]]et Adelaer, senere endret til Adeler,  ble tatt i bruk av hans sønner [[Cort Adeler]] (død 1675 i [[København]]) og Niels Adeler (død 1694 i [[Kragerø]]).
'''[[Adeler]]''' er en norsk og [[dansk]] [[slekt]] som stammer fra trelasthandler [[Søren Jensen (d. 1649)|Søren Jensen]] (død 1649) i [[Brevik]]. [[Slektsnavn]]et Adelaer, senere endret til Adeler,  ble tatt i bruk av hans sønner [[Cort Adeler]] og [[Niels Sørensen Adeler]] (død 1694 i [[Kragerø]]).
 
Cort Adelers etterkommer Anton Beatus Adeler (død 1843) var far til Antonie Christine Emilie Adeler gift med Christian Fredrik Lassen, og disses sønn Cort S. A. Lassen byttet i 1849 slektsnavn til Adeler.


Cort Adelers etterkommer Anton Beatus Adeler (død 1843) var far til Antonie C. E. Adeler gift med Christian Fredrik Lassen, og disses sønn Cort S. A. Lassen byttet i 1849 slektsnavn til Adeler.
Noen av Cort Adelers danske etterkommere i mannslinjen har navnet Lente-Adeler, og i kvinnelinje Zytphen-Adeler.  
Noen av Cort Adelers danske etterkommere i mannslinjen har navnet Lente-Adeler, og i kvinnelinje Zytphen-Adeler.  


Linje 7: Linje 8:


==Stamfaren==
==Stamfaren==
Stamfarens navn ses skrevet på flere måter, bl.a. Søfren Jenssøn, Søren Jensen og i  ca 1618-19: Seffrin Jennssenn . Han var [[fogd]] i Vembe [[skipreide]] ([[Skiptvedt]] og [[Spydeberg]]) i [[Østfold]] 1605-13, [[byfogd]] i [[Skien]] 1613-14, 1614-21 forvalter ved det kongelige [[saltverk]]et på [[Langøya]] ved [[Langesund]] og deretter [[kjøpmann]] i Brevik med [[borgerrett]] i Skien. Han var gift med Dorthe (Dorothea) Nielsdatter.
Stamfarens navn ses skrevet på flere måter, bl.a. Søfren Jenssøn, Søren Jensen og i  ca 1618-19: Seffrin Jennssenn . Han var [[fogd]] i Vembe [[skipreide]] ([[Skiptvet]] og [[Spydeberg]]) i [[Østfold]] 1605-13, [[byfogd]] i [[Skien]] 1613-14, 1614-21 forvalter ved det kongelige [[Langesund saltverk|saltverket]] på [[Langøya]] ved [[Langesund]] og deretter [[kjøpmann]] i Brevik med [[borgerrett]] i Skien. Han var gift med Dorthe (Dorothea) Nielsdatter.


Det er noe usikkert om Søfren Jensen var bror til [[lagmann]] Engel Jensen, Skien, og om de var sønner til [[sokneprest]] i [[Leikanger]], Jens Engelssøn (Schilbred side 23 med henvisning til Ch. Delgobe).
Det er noe usikkert om Søfren Jensen var bror til [[lagmann]] Engel Jensen, Skien, og om de var sønner til [[sokneprest]] i [[Leikanger]], Jens Engelssøn (Schilbred side 23 med henvisning til Ch. Delgobe).


==Berømte slektsmedlemmer==
==Berømte slektsmedlemmer==
* Admiralen Cort Adeler
 
* Amtmann Niels Adeler
* [[Søren Jenssøn (d. 1649)|Søren Jenssøn]] (d. 1649), trelasthandler i Brevik.
* [[Stiftamtmann]] Henrich Adeler (1660-1718), Kristiansand
** [[Cort Adeler]] (1622–1675), admiral. Adlet i 1666. Gift i 1662 med [[Anna Pelt]] (1642–1692).
* Stiftamtmann [[Frederik Christian Adeler]] (1668-1726) eier av Gjemsø kloster
*** [[Sivert Adeler (1647–1683)|Sivert Adeler]] (1647–1683), [[schoutbynacht]] og kommandant i [[Trankebar]].
* [[Lagmann]] Søfren Nielssønn Adeler, Kragerø
*** [[Frederik Christian Adeler (1668–1726)|Frederik Christian Adeler]] (1668-1726), til Bratsberg og Gimsø. Stiftamtmann og eier av Gjemsø kloster.
* Anna Adeler (død 1729) gift med [[rådmann]] Peder Poulsen (død ca 1701), Kragerø
**** [[Frederik Adeler d.e.|Frederik Adeler]] (1700–1766), til Bratsberg og Gimsø, Gundtvedt og Ekemark. Stiftamtmann i [[Kristiansand stiftamt]]. Kammerherre og storkorset av Dannebrog. Gift med [[Anna Beate Rosenkrantz]] (1707-1777).
* Stiftamtmann [[Frederik Adeler d.e.]] (1700-1766) eier av Gjemsø kloster
***** [[Frederik Georg von Adeler]] (1736-1810), stiftamtmann og eier av Gjemsø kloster.
* Anna Beate [[Rosenkrantz]] (1707-1777) gift 1727 med Fredrik Adeler og flyttet 1767 som enke til Gjemsø kloster. Fra hun var 13 år var hun hoffdame hos [[Fredrik IV]]'s [[dronning]] Anna Sophie Reventlow (død 1743).
***** [[Marie Elisabeth Adeler (1740-1811)|Marie Elisabeth Adeler]] (1740–1811). Gift med general [[August Friederich von Wackenitz]].
* Stiftamtmann [[Frederik Georg Adeler]] (1736-1810) eier av Gjemsø kloster
***** [[Frederikke Louise Adeler]] (1748–1810). Gift med amtmann [[Christian Frederik Holck]], se slekta [[Holck]].
* Marie E. Adeler (1740-1811) gift med norsk [[general]] August Friedrich von Wachenitz (1726-1808)
****** [[Anton Beatus Adeler]] (1767-1843), [[kammerjunker]]. Gift med [[Mogensine Sohie Bentzen]] (1781-1856). Siste norske etterkommer i mannslinjen fra Cort Adeler. Ble utelukket arveretten til Bratsberg og Gimsø klostergods som da gikk ut i en sidelinje.
* Kammerjunker Anton Beatus Adeler (1767-1843) siste norske etterkommer i mannslinjen fra Cort Adeler
**** NN (sønn).
* [[Mogensine Bentzen|Mogensine (Signe) Sophie Adeler]] født Bentzen (1781-1856), [[memoarer|memoarforfatter]] og gift med Anton Beatus Adeler
***** Conrad Wilhelm Adeler til Dragsholm (1739–1785), baron i 1784. Stamfar til slekta Zyphten-Adeler.
* Geheimkonferensråd Fredrik Adeler (1764-1816) som eide Gjemsø kloster
****** [[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] (1764-1816), stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] og eier av Gjemsø kloster.
**** NN (sønn).
***** Theodor Adeler til Ulleriup (1747–1826), kammerherre. Stamfar til nålevende slekt i [[Argentina]]. Slekta utdødd i Danmark 1979.
** [[Niels Sørensen Adeler]], amtmann i [[Bratsberg amt]].
*** [[Henrik Nielsen Adeler]] (1660-1718), stiftamtmann i [[Kristiansand stiftamt]].
*** [[Søren Nielsen Adeler]] (omkr. 1655–1717), lagmann i [[Tønsberg]].
<!-- [[Anna Adeler]] (død 1729) gift med [[rådmann]] Peder Poulsen (død ca 1701), Kragerø -->


==Segl og våpenskjold==
==Segl og våpenskjold==
Linje 31: Linje 38:
Cort Adeler brukte et [[våpenskjold]] med flere [[figur]]er, bl.a. en [[ørn]], før han i 1666 ble [[adel|adlet]] av den dansk-norske [[unionskonge]]n med et noe endret våpen bl.a. et [[hjerteskjold]] med et skip.  
Cort Adeler brukte et [[våpenskjold]] med flere [[figur]]er, bl.a. en [[ørn]], før han i 1666 ble [[adel|adlet]] av den dansk-norske [[unionskonge]]n med et noe endret våpen bl.a. et [[hjerteskjold]] med et skip.  


Niels Adelers sønn Henrich Adeler, brukte i sitt segl et våpen med i [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] en ørn som ser bakover og sitter på en gren, og som [[hjelmtegn]] en [[Fortuna]] mellom to ørnevinger (Krag side 6).
Niels Adelers sønn Henrich Adeler, brukte i sitt segl et våpen med i [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] en ørn som ser bakover og sitter på en gren, og som [[hjelmtegn]] en [[Fortuna]] mellom to ørnevinger.<ref>Krag, side 6.</ref>
 
== Referanser ==
 
<references />


==Litteratur==
==Litteratur==
* [[Wilhelm Lassen]]: ''Norske [[Stamtavle]]r. Familien Adeler'', [[Christiania]] 1868
* [[Wilhelm Lassen]]: ''Norske [[Stamtavle]]r. Familien Adeler'', [[Christiania]] 1868
* [[Danmarks Adels Aarbog]] 1906, med stamtavle og våpenavbildninger for danske grener av slekten  
* [[Danmarks Adels Aarbog]] 1906, med stamtavle og våpenavbildninger for danske grener av slekten  
* [[J. L. Quisling]]: [http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/005.html ''Gjerpen. En bygdebok. Gaardhistorie I''],[[Kristiania]] 1921  
* [[Jon Laurits Qvisling|J. L. Quisling]]: [http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/005.html ''Gjerpen. En bygdebok. Gaardhistorie I''], [[Kristiania]] 1921. Se også samme forfatter om ''[https://www.slekt.org/books/quisling/hist1/020.htmlamtmennene i Bratsberg amt.''
* [[Hans Krag]]: ''Norsk [[heraldisk]] mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 - [[Kristiansand]] S 1955, side 6
* [[Hans Krag]]: ''Norsk [[heraldisk]] mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 - [[Kristiansand]] S 1955, side 6
* [[C. S. Schilbred]]: ''Brevik gjennom tidene II'', Brevik 1974, side 21-26  
* [[C. S. Schilbred]]: ''Brevik gjennom tidene II'', Brevik 1974, side 21-26  
* [[Øystein Rian]]: ''[[Bratsberg]] på 1600-tallet. Stat og samfunn i [[symbiose]] og konflikt''.Oslo 1997, side 67-70.
* [[Øystein Rian]]: ''[[Bratsberg]] på 1600-tallet. Stat og samfunn i [[symbiose]] og konflikt''.Oslo 1997, side 67-70.
* [https://snl.no/Adeler Adeler] i ''Store norske leksikon''.
* {{Weidling 2000}}.


[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Slekter]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 09:26

Adeler er en norsk og dansk slekt som stammer fra trelasthandler Søren Jensen (død 1649) i Brevik. Slektsnavnet Adelaer, senere endret til Adeler, ble tatt i bruk av hans sønner Cort Adeler og Niels Sørensen Adeler (død 1694 i Kragerø).

Cort Adelers etterkommer Anton Beatus Adeler (død 1843) var far til Antonie Christine Emilie Adeler gift med Christian Fredrik Lassen, og disses sønn Cort S. A. Lassen byttet i 1849 slektsnavn til Adeler.

Noen av Cort Adelers danske etterkommere i mannslinjen har navnet Lente-Adeler, og i kvinnelinje Zytphen-Adeler.

Cort Adeler og hans etterkommere eide til 1823 Gjemsø kloster med tilhørende eiendommer.

Stamfaren

Stamfarens navn ses skrevet på flere måter, bl.a. Søfren Jenssøn, Søren Jensen og i ca 1618-19: Seffrin Jennssenn . Han var fogd i Vembe skipreide (Skiptvet og Spydeberg) i Østfold 1605-13, byfogd i Skien 1613-14, 1614-21 forvalter ved det kongelige saltverketLangøya ved Langesund og deretter kjøpmann i Brevik med borgerrett i Skien. Han var gift med Dorthe (Dorothea) Nielsdatter.

Det er noe usikkert om Søfren Jensen var bror til lagmann Engel Jensen, Skien, og om de var sønner til sokneprest i Leikanger, Jens Engelssøn (Schilbred side 23 med henvisning til Ch. Delgobe).

Berømte slektsmedlemmer

Segl og våpenskjold

Uklare avbildninger av Søfren Jensens segl (Schilbred side 21-22) kan synes å vise en gren eller kvist med to blomster på stilker ut fra den ene siden og tilsvarende en blomst på den andre siden, samt øverst en sittende fugl.

Cort Adeler brukte et våpenskjold med flere figurer, bl.a. en ørn, før han i 1666 ble adlet av den dansk-norske unionskongen med et noe endret våpen bl.a. et hjerteskjold med et skip.

Niels Adelers sønn Henrich Adeler, brukte i sitt segl et våpen med i skjoldet en ørn som ser bakover og sitter på en gren, og som hjelmtegn en Fortuna mellom to ørnevinger.[1]

Referanser

  1. Krag, side 6.

Litteratur