Chulalongkorn av Siams norgesreise i 1907

Chulalongkorn av Siams norgesreise i 1907 foregikk sommeren 1907, og førte kong Chulalongkorn av Siam (1853–1910), i dag Thailand, gjennom store deler av landet. Det var et privat besøk, men han fikk en offisiell mottakelse og flere programposter som er å regne som statsbesøk. Chulalongkorn var opptatt av å modernisere Siam, og i Norge tilbrakte han blant annet tid hos Sam EydeNotodden.

Fra kong Chulalongkorns ankomst til Kristiania.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1907).
Kong Chulalongkorn med følge ved Sam Eydes direktørbolig på Notodden.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (Eydesamlinga) (1907).

Kongen var på en lengre europareise da han kom til Norge, og at han i det hele tatt kom hit anses å henge samen med at en danske, admiral Richelieu, hadde satt opp programmet. Richelieu hadde vært i kongens tjeneste i 27 år, og hadde mange kontakter i Norge. Blant annet hadde han samarbeida med Landslaget for reiseliv i Norge om programmet.

Selve reisa er beskrevet i boka Klai Baan, som betyr Langt hjemmefra. Den består at brev som kongen sendte hjem til sin 21 år gamle datter Noi. En norsk utgave kom i 1966, og den er blant annet illustrert med bilder kong Chulalongkorn tok selv.

Reiserute

Første punkt på reiseplanen var en mottakelse på Kristiania havn, der kong Haakon VII kom ombord på yachten «Albion» og ønska velkommen. På brygga venta statsminister Christian Michelsen og ordfører Fredrik Moltke Bugge. Kong Chulalongkorn ble innkvartert på Det kongelige slott, hvor han lot seg sjarmere av den fire år gamle kronprins Olav.

Et par dager etter ankomsten tok kong Haakon med seg reisefølget til Universitetsparken, der Gokstadskipet og Osebergskipet var utstilt. De tok så trikkenHolmenkollbanen, som den gang bare gikk til Holmenkollen stasjon. Derfra bar det med bil til Frognerseteren. I et av brevene til datteren fortalte kongen om skihopping, og han var imponert over både Holmenkollbakken og utsikten fra Frognerseteren. En ting han la merke til var at de mange som var samla var Frognerseteren ikke niste så mye respekt. Det var ikke på langt nær alle som bukka for kong Haakon, og han fikk omkring som en vanlig person og snakka med folk.

Neste dag gikk turen videre. Følget reiste med tog, utlånt av kong Haakon, til Hamar. Chulalongkorn hadde fått vite at regulering av Mjøsa var et stort stridsspørsmål som trua med å velte regjering, og var så prekært at Christian Michelsen hadde måttet melde avbud til en statsmiddag kvelden før. På Hamar gikk de over til Rørosbanen, som de skulle ta til Trondheim. Chulalongkorn skrev at Glomma, med mange fosser og steinete elvebredd, minte ham om Saiyoke i hjemlandet. Han mente også at barskogene nok liknet teakskogene i Thailand, men dem hadde han faktisk ikke sett.

I Trondheim besøkte følget Nidarosdomen, der han var overraska over at det var installert elektriske lysekroner. Han la merke til at det var mange engelske turister i byen, og at i de store butikkene var det engelsktalende personale. Han ble tatt med på laksefiske, men vannstanden var for høy til at det ble napp. Det han la merke til der var at vannkraften fra en foss ble brukt til å drive dynamoer som utvikla 600 hestekrefter. Han var opptatt av elektrifiseringa av Norge, og hadde også fått med seg at man kunne utvinne salpeter fra lufta ved hjelp av elektrisitet, noe han så fram til å se på nært hold senere under reisa.

«Albion» hadde seilt til Trondheim, og de gikk ombord igjen og seilte helt opp til Nordkapp. Kongen mente at Torghatten så ut som et gjennomhullet fjell i Pathalung, men at det norske fjellet tok seg bedre ut. I Bodø var mange møtt fram for å hilse kongen velkommen, og denne byen ble sammenlikna med fiskerlandsbyen Pak Nam Po. Ved Dyrøy fikk de se midnattssola, noe følget var svært begreistra over. Også Hammerfest likna på en thailandsk by. Kongen la merke til at nesten alle båtene der hadde russiske flagg. Ved ankomsten til Nordkapp ble kongen båret opp, og hans initialer og årstallet ble rissa inn i en stein.

På reisa sørlver stoppa de i Tromsø, der kongen fikk besøke en sameleir, der innbyggerne levde av turisme.

Ved Narvik så de på jernbanen som nylig var bygd for å frakte jernmalm fra Sverige til havna. Kongen var imponert over anlegget og over nordmenns flid som gjorde det mulig å bygge noe slik i det steinete landet.

De dro videre til Kristiansund, og derfra til Geiranger. Derfra dro de til Djupvasshytta, og kongen var tilfreds med å være tusen meter over havet, selv om det var kaldt der. Kongen og hans bror syntes at det å oppleve snø var storslagent. Fra Djupvasshytta fortsatte de til Grotli og ned til Stryn. Ingen annen konge, heller ikke Haakon VII, hadde noen gang foretatt en slik reise på de smale vestlandsveiene. De reiste videre med «Albion» til Loen, der de besøkte Kjenndalsbreen. Fra Gudvangen dro de over land til Stalheim og Voss. På denne etappen fikk de se ei nybygd jernbanebru av stein, som kongen mente var en triumf for ingeniørkunsten.

De reiste videre til Bergen med tog. Kongen likte den urbane atmosfæren der, og syntes bergenserne var like vennlig som folk i småbyene hadde vært. Han hadde et håp om å treffe Christian Michelsen igjen i Bergen, men statsministeren var opptatt på Stortinget. Følget besøkte Fantoft stavkirke, som gjorde sterkt inntrykk. Chulalongkorn skrev at den minte ham om et burmesisk tempel, og at veggmaleriene minte ham om de gamle veggmaleriene i Thailand.

Fra Bergen bar det videre til Odda og Stavanger, og så med tog til Flekkefjord. Kongen fikk vite at de skulle gjennom 44 tunneler, og var imponert over viljen til å bore seg gjennom fjellet for å få på plass jernbane. I Flekkefjord gikk de igjen ombord i «Albion» og seilte til Brevik der det var en stor mottakelse. De kom på en søndag, mens Frelsesarméen var i full gang med sang og musikk, og kongen hørte på dette en stund og var full av respekt for organisasjonen. En motorbåt med flere kvinner ombord kjørte flere ganger rundt «Albion», og overrakte så en blomsterbukett og et bilde av Brevik til kongen. Kongen var veldig fornøyd med været; det var atten grader, og man kunne sitte ute til langt på kveld.

Fra Brevik reiste de videre til Skien med tog, og så bar det opp Telemarkskanalen med dampskipet «Victoria». Admiral Richelieu var venn av Sam Eyde, som tok imot kongen på Notodden og som var en dyktig vert som gjorde inntrykk på kongen. Det ble gitt en grundig forklaring av Birkeland-Eyde-metoden, og kongen bet seg merke i at den norske salpeteren var billigere enn detn chilenske som store deler av verden var avhengig av. Etter å ha overnatta i Eydes direktørbolig reiste de til Rjukan med bil og båt. De skulle se Rjukanfossen, og selv om det regna kraftig hele dagen var han imponert over den. Og han var minst like imponert over industrianleggene på Rjukan. Han sikra også en sending på ett tonn kunstgjødsel til Thailand som et forsøk. Følget reiste tilbake til Notodden, der kongen snakka med Kristian Birkeland om elektrisitet under middagen. I brevet han skrev etter denne samtalen skrev kongen: «Det er ikke for dristig å spå at det i fremtiden godt kan komme en bærbar telefon som er så liten som et personlig ur. Når du ønsker å snakke med noen, kan du bare snakke til uret og legge øret mot det for å høre hva den andre parten sier.». Eydesamlinga inneholder flere bilder av Chulalongkorn fra oppholdet i Telemark. Et av bildene, av kongen og to prinser i Sam Eydes Mercedes, henger fortsatt på tusenvis av vegger på kontorer og i hjem i Thailand.

Den 1. august ble siste dag i Norge. Etter besøk på en papirfabrikk på Notodden reiste følget til Brevik via Skien, og etter å ha sendt et takketelegram til kong Haakon gikk kong Chulalongkorn ombord i «Albion» og reiste videre.

Litteratur og kilder