Forside:AB-leksikon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(forsidetekst kort)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|lengde=kort}}


[[Kategori:Asker og Bærum|  ]]
[[Kategori:Asker og Bærum|  ]]

Nåværende revisjon fra 30. jan. 2023 kl. 13:10

Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka. I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki.
 
Smakebiter
Asker Skiklubbs logo
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956/Nasjonalbiblioteket
Asker Skiklubb, stiftet 14. desember 1889, er Norges største idrettslag med omlag 5000 medlemmer (2010). Daglig leder er Svein Granerud.

Klubben var en ren skiklubb frem til innlemmelsen av Asker Idrettsforening (stiftet 1913) i 1923, deretter tok den også opp fotball og friidrett. Skigruppen ble delt i alpin, hopp/kombinert og langrenn i 1972.

Øvrige grupper er «karagruppa» (1936), håndball (1938), orientering (1945), kajakk (1973), trim (1977), barneidrett (1987), volleyball (1997), skiskyting (2003) og bandy (2008, tidligere egen gruppe i perioden 1935-46).

Andre aktiviteter er skiorientering og kappgang. Turorientering i Norge (i Asker: «Askeladden») ble introdusert av Asker Skiklubb (Jan Martin Larsen) i 1966. Stor produksjon av orienteringskart fra 1958.   Les mer …

Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791.

Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet.   Les mer …

Motiv fra Dikemarkveien i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Dikemarkveien i Asker kommune går sørover fra Drammensveien ved Engelsrud til Dikemark sykehus, der den går over i Heggedalsveien.

Området rundt sykehuset og det tidligere jernverket heter Dikemark. Veianlegget ble overlevert 18. september 1915.   Les mer …

Heggedal sentrum fotografert rett etter andre verdenskrig. Foto fra Asker bibliotek.
Foto: Ukjent
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Gården Heggedal («hovedgården») og stasjonen er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot Askerbørskogen, mot den tidligere kommune-/fylkesgrensen i sør og over mot Vollen og Gullhella i øst og nord.

Gjellumvannet danner et topografisk sentrum. Heggedal skole beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til Gjellum. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården Gjellum, har festet seg spesielt i navnet på vannet, i Gjellum idrettspark og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. Gui-platået trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum.

Skitthegga har sitt utspring i Heggsjø i Kjekstadmarka og danner meandersvinger ved Underland før den ved Åmotbrua i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i Kistefossdammen. Verkenselva danner Sætrefossen før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. Jernbanen mellom Christiania og Drammen ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto Heggedal stasjon klar.   Les mer …

Deler av bebyggelsen på Borgen sett fra Bondivann. I bakgrunnen Vardåsen med alpinanlegget.
Foto: Ukjent / Budstikka

Borgen er et strøk i Asker kommune, navn etter Borgen-gårdene. Området avgrenses av Bondivann, Drammensveien og Vardåsmarka og er et høydeplatå med vid utsikt over Askerbygda og Oslofjorden.

Bosettingen er blant de eldste i Asker, og det er funnet gravhauger og kokegroper fra tidlig jernalder.

Den nåværende Borgenveien ble bygd i 1960-årene. Gamle Borgenvei går fra Drammensveien og opp til Hagaløkka skole. Tidligere gikk denne veien forbi Borgengårdene og ned til Bondivann. Fra Hagaløkka skole har veien fått navnet Borgentoppen. Veien har dette navnet ned til Søndre Borgen Sykehjem som har adresse Søndre Borgen. Det er i dag gangbro over Bondivann fra Bondivann stasjon til Røykenveien.   Les mer …

Her i Stabekkhuset, Gamle Drammensvei 38 på Stabekk, drev Ivan Benkow, senere Jo Benkow, sitt Atelier Benkow. Familien bodde også her.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Atelier Benkow var en fotografvirksomhet drevet fra 1930 i Gamle Drammensvei 38 (Stabekkhuset) på Stabekk i Bærum kommune av Ivan Benkow (1885-1955). Han hadde tidligere drevet fotografvirksomhet i Trondheim, Oslo og Kristiansund og var i starten nesten enerådende i Bærum. Benkow hadde flyktet fra Russland i 1905 på grunn av pogromer.

På grunn av jødeforfølgelsene under krigen flyktet først sønnen Jo Benkow, senere Ivan Benkow og en annen sønn til Sverige, mens familiens kvinner ble igjen i Norge, trolig fordi de trodde de var mindre utsatt. De ble imidlertid alle sendt til Auschwitz og drept høsten 1942. Virksomheten var derfor stengt fra oktober 1942 og frem til mai 1945. I denne perioden ble lokalene blant annet brukt av tyskerne som bordell.   Les mer …
 
Se også
Søk i AB-leksikon.


Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
Siste endringer