Forside:AB-leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka. I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki.
 
Smakebiter
Helt siden 1904 har dette forsamlingslokalet - reist på initiativ av Asker Venskabelige Forening - vært møtested for askerbøringer. Bildet er utlånt av Per Schulze.
Venskaben er et festivitets- og forsamlingslokale like ved Asker rådhus, reist etter initiativ fra Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening som hadde som mål å få reist et forsamlingslokale i Asker. Emma Lassen Urdal og Anna Hanevold var initiativtakere til prosjektet. Huset ble bygd i 1904 i en stil preget av norsk 1700-tallsarkitektur (ark. Ivar Næss), og innvielsen fant sted 7. desember 1904. Fra 1905 holdt herredsstyret sine møter her, og Asker Sparebank hadde lokaler her. I 1921 ble huset overdratt til kommunen, som hadde kontorer her til 1964, da det nye rådhuset stod ferdig.   Les mer …

Engelsrud. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Engelsrud er gårdsnr. 92 i Asker kommune, med adresse Drammensveien 987. Opprinnelig navn er Ingulfsrud av mannsnavnet Ingulf. Dialektuttalen var /ingulsru/. Engelsrud hadde kvern, registrert i 1690. Fra Engelsrudmyra på halvøya mellom Svinesjøen og Ulvenvannet ble det tatt ut torvstrø til de fleste gårder i Asker i ca. 20 år frem til 1917. Gården hørte til Asker presteembete helt til 1838. I 1647 het prestens leilending Tore Jonssøn. Dikemark Jernverk bygslet gården i ca. 70 år til 1788. Erik Andersen, siste leilending på gården, kom fra Østenstad i 1813. Han kjøpte gården i 1838 og hadde den til sin død i 1850. I 1881 kjøpte Carl Martinsen Berger gården, og hans etterslekt har siden drevet hovedbølet, bruksnr. 92/1. Sønnesønnen Carl Berger drev campingplass på området mellom Drammensveien og Svinesjøen ca. 1950–65. Martin Berger har eid og drevet gården siden 1982. Våningshuset er fra 1948 og driftsbygningen fra ca. 1900, utvidet i 1962.   Les mer …

Borgen ungdomsskole i 2008.
Foto: Karl Braanaas

Borgen ungdomsskole, Vardefaret 4, er en ungdomsskole på Borgen i Asker kommune. Skolen ligger på platået mellom Søndre Borgen og Vardåsen kirke. Skolen startet i midlertidige lokaler på Føyka i 1971.

Nybygget ble ferdig i 1972 som en kombinert barne- og ungdomsskole med elever fra 4.-9.trinn. De første 3 årene gikk elevene på Rønningen skole. Borgen var en såkalt åpen skole, der tradisjonelle klasserom var erstattet av åpne landskap. Team på 3-4 lærere hadde ansvaret for organisering og undervisning av inntil 45 elever.

I 2001 startet en omfattende rehabilitering og nybygging av skolen. Opprinnelig gulv og bærekonstruksjoner ble bevart, resten ble revet. En helt ny fløy ble lagt til, og den nye skolen ble bygget med hybridventilasjon (naturlig ventilasjon)og jordvarme. Dette gir store driftsfordeler og et meget godt inneklima: Byggets sentrum fikk overlys slik at man opplever himmel og et godt lys ned. I januar 2004 sto det nye skoleanlegget ferdig.

Skolen er nå en ren ungdomsskole med plass til 450 elever. Elevene kommer primært fra Hagaløkka, Rønningen og Vardåsen barneskoler. All virksomhet ved skolen er fortsatt basert på utstrakt samarbeid på trinn og i team. Hvert klassetrinn har egen hjemmebase, kalt henholdsvis Terra, Luna og Solaris. Fellesarenaene er også gitt navn etter universet, f.eks Orion, Andromeda, Store og Lille Bjørn og Melkeveien. Sistnevnte er en indre «gate» som fører fram til den nye fløyen som inneholder vestibyle, helsestasjon, personalrom, verksteder, allrom og kantine. De fleste av disse rommene er innredet og utstyrt med sikte på flerbruk. Allrommet Forum er flittig i bruk både av skolen og nærmiljøet.   Les mer …

Vardåsen tuberkulosesanatorium ble åpnet i 1923.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Vardåsen tuberkulosesanatorium (Vardåsen sykehus), Slottsberget 35 i Asker kommune ble bygget som som tuberkulosesykehus for Kristiania, åpnet i 1923. Den første bygningen, i karakteristisk nybarokk med et høyt tårn med spir, sto ferdig til åpningen med 136 senger. Arkitekt var Kristian Hjalmar Biong.

Et behov for et sykehus for tuberkuløse barn meldte seg snart, og «Odden», et stort hvitt hus i nordenden av Nordvannet, ble innkjøpt i 1925 med plass til 26 barn. Oslo kommunale hospital for skrofuløse barn ble flyttet hit fra Bleikøya i indre Oslofjord. I tillegg ble Barnesanatoriet Øvre Åsen for 95 barn ferdigstilt i 1927. Det lå på toppen av en bratt bakke ovenfor det første bygget, som fra da av ble kalt Nedre Åsen. Kurhaller ble bygd til alle avdelingene.   Les mer …

Holmen Senter.
Foto: Ulf Hansen
(2006)

Holmen Senter, Vogellund 6, kjøpesenter på Holmen i Asker, bestående av 45 butikker, postkontor, vinmonopol, spisesteder og Holmen Senterbibliotek.

Den eldste delen av Holmen Senter ble etablert av Nils Otto Holmen som en videreutvikling av Otto Holmen landhandleri. Åpningen fant sted i 1978. Den nye delen åpnet i 1991 med et butikkareal på rundt 12 000 m².   Les mer …

Caprino Studios på Snarøya i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Caprino Studios i Mario Caprinos vei 3 på Snarøya i Bærum kommune er et digitalt produksjonsstudio for film, tv og dataspill. Virksomheten har sin opprinnelse i Ivo Caprinos filmselskap Caprino Dukkefilm, senere Caprino Filmcenter AS, etablert i 1949. Det ligger ved siden av Snarøya gård, som Ivo Caprinos far, Mario Caprino, kjøpte i 1921, og også nær Snarøya kirke. Caprinos første filmproduksjon, Tim og Tøffe, ble lansert 1949. Musikk på loftet (1950) var Norges første 35 mm fargefilm. Veslefrikk med fela (1952) vant Filmfestivalen i Venezia, og ble Caprinos internasjonale gjennombrudd. Karius og Baktus (1954) er Caprinos mest distribuerte film. De første filmene ble produsert delvis hjemme i familiens stue på Snarøya og delvis hos Norsk Film AS på Jar. Selskapet åpnet nytt studio i 1955, samme år som utgivelsen av Den standhaftige tinnsoldat, bestilt av Dansk Kulturfilm i anledning 150-års jubileet for H. C. Andersen. Caprinos øvrige eventyrfilmer er: Askeladden og de gode hjelperne (1961), Reve-enka (1962), Sjuende far i huset (1966) og Gutten som kappåt med trollet (1967).   Les mer …
 
Se også
Søk i AB-leksikon.


Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
Siste endringer