Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til Asenvågsøya fyrstasjon ( Bjugn kommune, Sør-Trøndelag) i en av kystens best skjermete naturhavner. Vågsøya, som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til 1500-tallet. Da sørget danskekongen Fredrik 2. for at det kom bolter på Flekkerøya ved Kristiansand, som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene. Les mer …
Skjelanger fyrstasjon på Holsnøy, Meland i noverande Alver kommune, vart oppretta i 1853 som leiefyr i samband med Hellisøy fyrstasjon. Fyrbygningen var lafta og målte 10 x 8 meter. I tillegg blei det satt opp eit uthus med fjøs og plass til ved. Om lag 175 meter nord for fyret var det ein bra hamn og der blei det satt opp eit naust. Fyrstasjonen var bemanna med ein fyrvaktar og ein assistent. Fyrvaktaren budde på fyrstasjonen, medan ein av dei lokale bøndene eller husmennene hadde jobben som assistent. Fyrstasjonen var i drift som bemanna fyr fram til 1963, då han vart erstatta av ei acetylen fyrlykt ( Dalén). Les mer …
 Litløy fyrstasjon fotografert omkring 1941. er fortsatt i drift, men stedet gjøres også tilgjengelig for folk med kafé, utstillinger, konserter, kultursti og overnatting. Fyret ligger på øya Litløya, 10 minutter med rask båt fra Vinje i Bø kommune i Vesterålen. Fyrstasjonen har en imponerende beliggenhet der den kneiser i fjellskråningen. Stasjonen består av et enetasjes åttekantet betongtårn som ligger på en fjellknaus 55 meter over havet. Her har vært både fjøs, materialbygg og oljebu. Disse er revet. I dag gjenstår i tillegg til fyrtårnet kun fyrvokterboligen og naustet. Les mer …
 Eigerøy fyr i 2008. Foto: Falk Lademann Eigerøy fyrstasjon ligger på en øy forbundet til fastlandet med bro ved Egersund i Dalane. Fyrstasjonen har et 32,9 meter høyt fyrtårn i jern foret med teglstein. Fyret har 1. ordens lynblinklinse fra 1897 i drift og diafon med trykktanker intakt. Et maskinhus i betong er senere oppført inntil fyrtårnet. Lenger inn ligger øvrig bebyggelse med bolig, uthus, samt landing og naust. Ved boligen ligger tufter etter tidligere bolig og uthus og spor etter hage. En oppmurt vei fører fra boligen til fyret. Fyrstasjonen ligger i det særmerkede kystlandskapet i Dalane i sammenheng med marinarkeologiske forekomster og tyske krigsanlegg. Området er fuglelivsfredet etter lov om naturvern.
Eigerøy fyrstasjon har med landets eldste støpejernsfyr støpt på Bærums Verk og det tekniske utstyret bevart, høy fyrhistorisk verdi. Tårnets majestetiske plassering på en topp i landskapet, og sammenhengen med bebyggelsen innenfor, har stor miljøskapende verdi. Les mer …
 Store Torungen fyrstasjon. Foto: Arendal turistkontor (2012) ligger på en øy utenfor Arendal. Det opprinnelige tårnet var bygd i tegl, mens dagens tårn fra 1914 er støpt i jern. Tårnet er 34,3 meter høyt. Fyret har et eldre, fransk 2. ordens linseapparat. Fyrstasjonen er stor og omfatter maskinhus, boliger, uthus, gammel smie, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus. Anlegget omfatter også hager og spor etter hage, samt landing og naust. På øya er det spor etter mindre jordbruksdrift. Fyrstasjonen ble opprettet samtidig med Lille Torungen og Sandvikodden fyrstasjoner, og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Store og Lille Torungen fyrstasjoner ble bygget som tvillingfyr.
Fyrstasjonen ligger i sammenheng med verneverdige bygningsmiljøer ved innseilingen til Arendal. Noe av fyrområdet er som del av raet, foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern. Forøvrig er området vernet som naturreservat etter samme lov. Store Torungen fyrstasjon er et fint eksempel på en rikt sammensatt stasjon. Fyrtårnet er en typisk representant for de høye støpejernstårnene. Fyret har høy grad av opprinnelighet med eldre linseapparat i bruk og diafonanlegg med trykktanker intakt. Fyrstasjonen har fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Lille Torungen fyrstasjon og stor miljøbetydning i sammenheng med bygningsmiljøene ved innseilingen til Arendal, «Byen med de tvende Fyre». Les mer …
 Færder fyr i 2008 Foto: Ole Gaasø Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet.
Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jacob Christian Wølner (1660–1708) fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn. Les mer … | 
