| Om Gravlunder og gravminner
|
 Fra Høyjord kirkegård i Andebu. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?
Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.
På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune. (2017) i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der. Les mer …
 Lillehammer kirke i 2007. Foto: Mahlum Lillehammer kirke og kirkegård ligger sentralt i Lillehammer, Oppland fylke. Den nåværende kirka ble bygd i 1882 og er ei monumental langkirke i mur, med tårnoppbygg mot vest. Den erstatta ei mindre korskirke i tømmer, som ble innvia i 1733. Den gamle kirka lå like ved den nåværende, men ble revet da den nye ble tatt i bruk. Lillehammers aller første kirke var ei stavkirke av ukjent alder, som ble brukt til korskirka ble bygd i 1730-åra.
Rundt Lillehammer kirke er det også kirkegård. Les mer …
Lønnegrav gravplass ligg i Kilegrend, grenda lengst sør i Fyresdal kommune. Gravplassen vart teken i bruk i 1885. Før bilvegen kom over fjellet Våmur, hadde ein berre ein enkel veg over fjellet, eller vassvegen på Fyresvatn, for å kome til Moland kyrkje. Dette var ikkje minst tungvint ved gravferd, og det vart difor tidleg eit ynskje om å lage til ein gravplass lokalt i Kilegrend.
I sjølve grenda er det grunnlendt og ikkje egna til dette slik at valet fall på husmannsplassen Lønnegrav der det var djup jord. For å kome til gravplassen måtte ein lenge ro over eit sund. Slik måtte og kista transporterast. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Gravlunder og gravminner
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
