Jøa Kystlag er en frivillig kulturvernorganisasjon som har som formål å ta vare på kystkultur og historie. Lagets hovedparole er vern gjennom bruk. Jøa Kystlag har ca. 140 medlemmer, og hovedaktiviteten er bruk og vedlikehold av M/K Straumingen. Laget er lokallag i Namsos kommune for den landsomfattende organisasjon Forbundet KYSTEN, som har over hundre kystlag og ca. 10.000 medlemmer. Kystlaget ble etablert i 2008. Les mer …
 Langesundsfjorden kystlags logo. Langesundsfjorden kystlag i Bamble i Telemark ble stiftet i 2002 og har rundt 170 medlemmer. Formålet er å fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig. Laget vil drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i kysthistorien, samt å vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk. Kystlaget driver Kystledvirksomhet på Langøytangen fyr.
Kystlaget var sterkt med da fylkesmannen i Telemark bevilget midler til restaurering av den siste fyrmesterboligen (bygning fra 1939). Fylket investerte 1,4 mill. I tillegg kommer vel to tusen dugnadstimer utført av kystlaget (ca. 50 medlemmer var innom). Den eldste fyrmesterboligen (bygning fra 1839) er under restaurering. Fyret har ca 200 gjestedøgn i kystledsesongen (mai-august) Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og mottok Kystlagsprisen 2013 for sitt gode arbeid. Les mer …
Kalvåg kystlag er eit kystlag i Kalvåg i Bremanger kommune, Vestland fylke. Laget vart stifta den 19. februar 2004 etter initiativ frå Johan Frøyen og Åge Tansøy. Kystlaget hadde frå starten 19 medlemmar, i 2014 var medlemstalet 145.
Kalvåg kystlag har fire båtar: "Nigaren", som er ein rogavl bygd i Hardanger 1928; "Femkjeipen", som er omlag 150 år gammal, brukt til fiske, som kyrkjebåt og elles til frakting av dyr mellom holmane; "Slagkjeipen", kjøpt av kystlaget i 2006, kjem opprindeleg frå Hauge; Færingen "Sevald" er gitt i gåve frå Reidun Liset Svarstad. Kalvåg kystlag er medlem av Forbundet KYSTEN. Les mer …
 Jan ten Compe - Tollboden i Amsterdam.
På 1600- og 1700-tallet opplevde kyststrøka i Norge ei betydelig utvandring til Nederland, særlig til Amsterdam, men også til byer som Hoorn og Middelburg. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i perioden 1640 til 1675, men den holdt seg på et betydelig nivå helt fram til rundt 1740. Utvandringa faller delvis sammen med det som kalles Hollendertida. Vest-Agder veier overlegent tyngst med over 40% av dem som gifta seg i Amsterdam, med Bergen som en god nummer to på rundt 15%. I kommunikantbøkene utgjør vestegdene sågar over halvparten. I kildematerialet fra VOC veier derimot Bergen tyngst, med om lag 25%, men regner man Oslofjordområdet som ett distrikt, veier det enda tyngre, med nesten en tredjedel. Les mer …
 Hjulgogna i den gamle stampa på Hovdanes i Tysnes. I fleire hundre år vart det importert vadmål frå Shetland. Vadmålet vart kalla hjeltavadmål. er eit omgrep som gjerne vert brukt om handelen mellom Skottland og øyriket i vest - ikkje minst Shetland - og Sunnhordland. Dei skotske skipa kom til Sunnhordland etter tømmer og anna trelast, og produkt laga av trevyrke. På norsk side vart det importert ei lang rekkje varer, frå korn og tøyvarer til tobakk og brennevin. Handelen pågjekk i fleire hundre år, frå ca. 1450-1750, men heldt også fram etter dette til utpå 1800-talet. Handelen var mest intens i perioden 1550-1650. Sjølve kjernen i handelen på skotsk side var eksport av korn, brød, tøyer, fisk, brennevin og tobakk, i bytte mot særleg tømmer og andre produkt av tre, som seksæringer. Handelen var dominert av nokre få aktørar, som Mowat-familien på Tysnes som tente svært gode pengar på vareutvekslinga. Les mer …
| 
.jpg)
