Forside:Museer: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal liste|Liste over museer}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Museumsvirksomhet}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal fokus|Museum|bilde=Son Kystkultursenteret03.JPG}}
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
{{Portal kategoritre|Museer}}
{{Portal tickerboks|count=5|{{Categorymatch for museer}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float:left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for museer}}}}
{{Portal side|Arkiv|Bibliotek}}
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for museer}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneportaler|Museer]]
[[Kategori:Museer| ]]

Nåværende revisjon fra 14. aug. 2018 kl. 08:22

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Turnere fra Ynglingeforeningen, Kristiania.
Foto: Fra boka boken "Kristiania kristelige forening av unge mænd (Ynglingeforeningen)" av og utgitt av KFUM (Kristiania, 1919)
NEG 225 Mosjon og idrett er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2008 med tittel 225 Mosjon og idrett. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Fra Ulefoss garveri, Ulefoss. Etablert i 1864.
Foto: "Norske næringsliv b. 4 : Telemark"
NEG 134 Garverhåndverket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Driftehandel med storfe. Utsendarar var Marit Holme Mehlum og Andreas Ropeid. Denne spørjelista er sendt ut i samhang med NEG 135 Garveren og garverhåndverket frå same året.   Les mer …

Kornet skal i hus i Sparbu.
Foto: Nord-Trøndelag i bilder, 1957
NEG 16 Kornskurd er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1949 med tittel Kornskurd. Utsendar var Hilmar Stigum.   Les mer …

Bø prestegard i Telemark, april 1942. Erling Momrak Haugann slåddar åkeren.
Foto: Arne O. Momrak
NEG 14 Våronna er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1948 med tittel Våronna. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Hilmar Stigum.   Les mer …

Anders Sandvig fotografert på Maihaugen.
(1929)
Anders Sandvig (født 11. mai 1862 i Bud, død 11. februar 1950Lillehammer) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla De Sandvigske Samlinger i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på Maihaugen i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946. Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i daværende Bud kommune. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i Kristiansund. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.   Les mer …

Breheimsenteret brenn 28. juli 2011
Foto: Eli Bjørhusdal

Breheimsenteret er eit informasjonssenter for Jostedalsbreen nasjonalpark og Breheimen nasjonalpark. Det ligg i Jostedalen i Luster kommune, Sogn og Fjordane.

Ideen om eit informasjonssenter tok form gjennom bygdeutviklingsarbeidet i Jostedalen sist i 1980-åra, og i 1993 stod Breheimsenteret ferdig. Arkitekt var Rolf Sande ved arkitektkontoret A38 i Sogndal, og bygget fekk ei karakteristisk form som sprekk og tårn i ein blåisbre.

Breheimsenteret ligg ved munningen av sidedalen i Jostedalen som fører inn til Nigardsbreen, og med flott utsyn til breen og Mjølvergrendi. Det ligg attmed pensjonatet Nigardsbreen gjesteheim (Fjellheim).   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler