Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelSigny Anette Arctander (født 26. oktober 1895 i Bergen, død 23. september 1971 i Oslo) var samfunnsøkonom og statistiker, gjennom hele sin yrkeskarriere tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Hun hadde i etterkrigstiden ledende stillinger i byrået, og mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør. Arctander var sosialt interessert, både innen sin forskning og når det gjaldt ulike former for frivillig arbeid. Under krigen var hun engasjert i illegalt arbeid og satt en periode på Grini med fangenummer 13742. Les mer... Smakebiter fra artikleneFri Fagbevegelse (FF) var LOs faglige organ som under andre verdenskrig kom illegalt ut på ulike steder og i varierende opplag. Lokale utgivelser var i Bergen (1941-45), Drammen (1942, 1944), Herøya (1941.45), Kongsberg (1943-44), Moss (1943-44), Trondheim (1941) og Oslo (1941-45). Første utgave av Fri Fagbevegelse ble utgitt 4. januar 1941. Avisa Fri Fagbevegelse ble stensilert opp på A4-ark, skrevet på manuelle skrivemaskiner og trykket med hjemmelagde duplikatorer og hadde et stort opplag. Avisene var tettskrevne ark uten mellomtitler og knapt et eneste avsnitt. Det gjaldt å spare på papiret, som det var vanskelig å få tak i, og være forsiktig. I følge Odd Harald Røst, forfatter av boka «Fra medlemsblad til mediehus. Fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008», kom de første utgavene av Fri Fagbevegelse i 800 eksemplarer. Året etter, i 1942, ble avisa spredt i om lag 15.000 eksemplarer bare i Oslo. Mot slutten av krigen skal LOs illegale avis ha hatt et oppøag på oppimot 20.000 eksemplarer. [1][2] Med finurlige metoder og god organisering klarte også personene bak Fri Fagbevegelse å få utgitt den illegale avisa. Av sikkerhetsmessige årsaker hadde ikke hoveddistributøren av Fri Fagbevegelse noen forbindelse med redaksjonen. Ikke sjelden lå det flere utgaver av avisa i et melkespann bak på en sykkel. Det var ikke lov å la noen av utgavene gli gjennom brevsprekken i døra. Overrekkelsen skulle skje personlig. Men til tross for forsiktighet ble avisas netttverk sprengt gang på gang, men gjenoppstod med andre krefter. Mange som hadde tilknytning til FF ble arrestert, torturert og mange ble sendt til konsentrasjonsleiren i Tyskland, deriblant redaktør Kåre Haugen og hans kone Ingrid Haugen. 19 av avisas folk ble drept i løpet av krigen. Helt siden 1906 hadde LO gitt ut sitt eget blad, Meddelelsesbladet. Under andre verdenskrig ble LO tidlig nazifisert av den tyske okkupasjonsmakten, men bladet kom ut illegalt under navnet Fri fagbevegelse fra 1941 og resten av krigen. Navnet Fri fagbevegelse ble beholdt helt til 1986, da LO-aktuelt ble tatt i bruk. Bladet gis ut den dag i dag, av mediehuset LO Media, sammen med en rekke av LO-forbundenes fagblader. Etterhvert ble Fri Fagbevegelse et mediehus; LO Media.[3] Referanser
Kilder og litteratur
Størjen skog- og landarbeiderforening i Nord-Odal var avdeling 160 i Norsk skog- og landarbeiderforbund.
Foreningen ble stiftet 19. mai 1928. Det var 16 personer som skrev seg inn som medlemmer på stiftelsesmøtet. Harald Ruud ble valgt til foreningens formann. Fra forbundet møtte to representanter, Markus Bergersen og Peder O. Bækken. I 1980 slo Størjen skog- og landarbeiderforening seg sammen med Nordre Sand (avd. 283) og Holt (avd. 71). Etter flere sammenslåinger i 1979 og 1980 var alle foreningene i Sand samlet. Den nye avdelingen fikk navnet avdeling 71 Sand. Arkivmateriale etter Størjen skog- og landarbeiderforening oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteraturVidere lesing
Brumunddal Bekledningsarbeiderforening, Brumunddal på Hedmarken, ble stiftet 5. mars 1939. Det var ansatte ved Brumunddal Konfeksjonsfabrikk, seinere Ajak Fabrikker AS, som tok initiativ til foreningsdannelsen. Foreningen fikk navnet Brumunddal Konfeksjonsarbeiderforening med avdelingsnummer 32 i Norsk Bekledningsarbeiderforbund. I 1948 endret foreningen navn til Brumunddal Bekledningsarbeiderforening. I 1988 ble foreningen tilsluttet Fellesforbundet som avdeling 305.
Fra slutten av 1960-årene og fram til etableringen av Fellesforbundet i 1988 opplevde de fagorganiserte innen tekstil- og konfeksjonsindustrien omfattende organisasjonsendringer. Det begynte med at tre forbund ble en del av Norsk Bekledningsarbeiderforbund i 1969. I 1973 kom enda et forbund med, slik at fire tidligere forbund innen bekledningsbransjen var blitt til ett. 15 år seinere sluttet forbundet seg til det nystiftede Fellesforbundet, der Brumunddal Bekledningsarbeiderforening fikk avdelingsnummer 305. Organisasjonsendringene som tok til mot slutten av 1960-årene, og som endte opp med innlemmelse i Fellesforbundet i 1988, må ses i lys av de betydelige endringene tekstil og konfeksjonsindustrien gjennomlevde i disse årene. Norske teko-bedrifter hadde produsert i et beskyttet marked de første 15-årene etter andre verdenskrig. Disse vilkårene endret seg blant annet med opprettelsen av EFTA i 1961 og handelsavtalen med EF i 1973. Etter hvert fikk billige tekstilvarer produsert i lavprisland sterkere og sterkere innpass i det norske markedet. Antall sysselsatte i den norske bekledningsindustrien gikk ned fra 47 000 i 1960 til 14 000 i 1988, og var således et tydelig uttrykk for strukturendringene i perioden. Trenden med nedleggelser og påfølgende oppsigelser i en rekke bedrifter fortsatte ved inngangen til 1990-årene, slik også i Brumunddal. Det førte til en sterk reduksjon i medlemsmassen. Det var etter hvert naturlig for foreningen å se seg om etter mulige samarbeidspartnere. I 1997 slo Brumunddal Bekledningsarbeiderforening seg sammen med Brumunddal Sag- og Høvleriarbeiderforening (avd. 658 i Fellesforbundet). Foreningens virksomhet var således opphørt etter nærmere 58 års virke. Arkivet etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteraturSverre Ørn-Evensen (født 19. mars 1905 i Risør, død 28. april 1966 i Oslo) var typograf. Han laget mange plakater for Arbeiderbevegelsen, i funksjonalistisk stil og ofte med bruk av fotomontasje.
Kilder
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 464 artikler og 218 044 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
