Nils Person (n. 1544): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Kategorier)
Linje 59: Linje 59:
[[Kategori:Kvam (Nord-Trøndelag)]]
[[Kategori:Kvam (Nord-Trøndelag)]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 07:41

For den samtidige væpneren av Andenes-ætten, se Nils Person (væpner).
Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva.

Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha hatt annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Sparbu len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen.

Biografi

Det ene av skinnbrevene fra Grøva, med påhengt segl.

Nils Person var etter alt å dømme sønn av Per Olavson på Grøva. Moren var en av to søstre som hadde Grøva som arvelig odel, og hørte til en slekt som trolig var jordeiere i Vefsn.[1][2][3]

Nils Person vokste opp i en jordeiende bonde- eller lavadelsstand på Midt-Helgeland. Gjennom sin morsøster fra Grøva var Nils søskenbarn av Ole Sjurson, Lars Sjurson, Per Sjurson og NN Sjursdotter.[4] Den sistnevnte var for øvrig gift med jordeier og lagrettemann Hallvard i Levang, som antakelig var etterkommer av flere adelsslekter ute i Alstahaug.

Det vites at Nils Person hadde et sverd. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av 1500-tallet.[5] Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen, det være seg på Steinvikholm slott eller mindre sannsynlig i slaget på Nordmøre i 1537.[6][7]

Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra Trøndelag. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier Arn på Auster-Grøtan i Stod, Sparbu len. Bryllupet fant sted i 1530- eller 1540-årene. Nils og NN Arnsdotter fikk i alle fall to barn sammen, nemlig Arn Nilsson og NN Nilsdotter. Antakelig hadde de minst to sønner.[8] NN Nilsdotter ble gift med Hans Kruse på storgården Sandnes i Alstahaug. Kruses mor tilhørte adelsslekten Kusse, som frem til 1500-tallet hadde hatt sete på Sandnes. Morfaren kan dermed ha vært Arne Kusse.

Nils Person ble i 1544 eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.[9] I betaling fikk foreldrene 1 hest (1 ½ mark), 1 okse (1 mark), 1 sverd (1 mark), 4 skjeer (4 mark), 1 kjele (1 ½ mark) og to alen deventer (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 ku (½ mark), 3 tønner korn (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 gryte (2 mark) og kjeler av kopper (2 mark).[10] Det er mulig at Nils også eiet jord andre steder i Vefsn.[11] I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.[12]

På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter 1567, noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før 1598. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. 2 pund 32 mark fiskeleie i Grøva og inntil 10 mark smørleie ɔ: 20 mark fiskeleie i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk 1 pund 12 mark fiskeleie som søsterlodd.[13][14]

I tabellform kan den kjente delen av Nils Persons jordsamling oppstilles slik:

Gård Våg Pund Mark
Grøva 1 36
Auster-Grøtan1 20
til sammen 1 56
1 Minimums- og omtrentlig mengde.

I kilder

Nils Person nevnes i 1544 som «Nilss Person» og som «Nils Pedersønn» i skinnbrevene fra Grøva.[15] Dessuten nevnes han i et brev av 1598.[16]

Se også

Referanser

  1. ↑ Skorpen 2012: 401.
  2. ↑ Svare & Edvardsen 1974: 382.
  3. ↑ Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.
  4. ↑ Skorpen 2012: 401.
  5. ↑ Store norske leksikon 2014. «sverd – våpen». Senest endret 23. oktober. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
  6. ↑ Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Person til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.
  7. ↑ Bemerkning: I slaget på Nordmøre ble det i hovedsak benyttet nederlandske leiesoldater.
  8. ↑ Skorpen 2012: 410.
  9. ↑ Svare & Edvardsen 1974: 381-382.
  10. ↑ Svare & Edvardsen 1974: 381.
  11. ↑ Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eiet flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.
  12. ↑ Skorpen 2012: 393, 401, 410.
  13. ↑ Skorpen 2012: 401, 410.
  14. ↑ Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.
  15. ↑ Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677.
  16. ↑ Svare & Edvardsen 1974: 175.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Person_(n._1544)&oldid=1267309»