Rudolf Valdemar Römeling
- Andreas Harboe
- Arent Krag
- Arved Christian Storm
- Baltzer Meitzner
- Barthold Nicolay von Landsberg
- Birger Ljungberg
- Carl Frederich Kalteborn
- Carl Johan Schultz
- Carl Oscar Munthe
- Carl Philip de Wahl
- Carl Wilster
- Carsten Anker (1817–1898)
- Caspar Schøller (d. 1716)
- Christian Jensen Lemvig
- Christoph Marquard Lützow
- Dag Strømsæther
- Engelbrekt Lerheim
- Ernst Anton Henrich Lammers
- Esekias Henrik Stricker
- Ezechias Gustav Mecklenburg
- Frederik Christopher Cicignon
- Friederich Daniel Rosing
- Friedrich Ferdinand Fischer
- Gustav Adolf von Kræmer
- Gustav Christian Rehbinder
- Hans-Petter Normann
- Hans Christopher Gedde
- Hans Gram Holst
- Hans Jacob Scheel (1714–1774)
- Hans Rasmus van der Pfordten
- Hans Rosenørn Grüner
- Hans Rømer
- Harald Bjørgo
- Hartvig Huitfeldt
- Henrich Jørgen Huitfeldt
- Jacob Cederström
- Jens Christian Blich
- Jens Meinich (1872–1947)
- Johan Andreas Cornelius Ohme
- Johan Eberhard Speckhan
- Johan Ferdinand Normann
- Johan Frederik Schou Ring
- Johan Georg Mejlænder
- Johan Henrich Selmer (1678–1721)
- Johan Henrich Spørck
- Johan von Fircks
- John Thoralf Hagle
- Julius Allum
- Knut Andreas Larsen Kolstad
- Kommandanter i Fredrikstad
- Martin Jørgen Rochlenge
- Nicolai Henrik Mecklenburg
- Nils Christian Frederik Hals
- Odd Fridtjof Klein
- Oscar Graff
- Otte Skade
- Ove Frederik Brockenhuus
- Ove Holgersen Vind
- Ove Norland
- Peter Jacob Wilster
- Rudolf Valdemar Römeling
- Salomon Gedde
- Sigfried Christopher von Hirsch
- Sigvard Polidor Wollebæk
- Thorleif Ansgar Salterød
- Thorvald Randers
- Tore Hiorth Oppegaard
- Ulrich Christian Kruse
- Ulrich Fridrich von Storm
- Valentin August Sibbern
- Vincents Budde
- Wilhelm von Ulrichsdal
- Willem Coucheron
Rudolph Waldemar von Rømeling (født 1704 i Holsten, død 4. mai 1776), generalløytnant og interimskommandant på Fredrikstad festning i 1760-årene og kommandant fra 1774 til 1776. Han var sønn av generalløytnant Patroclus Rømeling og Anna Margaretha Vogt. I 1774 ble han slått til ridder av Dannebrogsordenen.
Han var gift første gang med Anne Cathrine Olsen og annen gang 27. juni 1757 med Eleonora Ulrichsdal, født 11. juni 1736, datter av tidligere kommandant general grev Wilhelm Ulrichsdal. Rømeling hadde vært interimskommandant under sin svigerfars lange fravær i 1760-årene. Rømelings kone Ulrica Eleonora døde i 1775, «39 Aar, 11 Dage gml». og ble begravet i det Ulrichsdalske gravkapell under tårnfoten i Gamlebyens kirke i Fredrikstad. Rømeling selv døde i Kommandantgården i Fredrikstad etter 10-11 dagers sykdom, og ble også begravet i det Ulrichsdalske gravkapell. Under de store arbeidene i kirken i 1874 ble likene fjernet og begravet i fellesgrav på kirkegården, men det vites ikke hvor.
Rømeling kom i tjeneste ca 1720, og ble sekondløytnant i farens norske gevorbne infanteriregiment i 1723. I 1728 ble han premierløytnant, han ble kaptein i 1733 og kompanisjef i 1734. I 1753 ble han utnevnt til ingeniørmajor, og han ble oberst i 1756. 8. november 1761 ble han sjef for 2. Smålenske infanteriregiment. Den 20. mars 1762 ble han utnevnt til generalmajor, og i 1765 ble han sjef for 1. Smålenske infanteriregiment og stasjonert i Fredrikstad. Deretter ble han generalløytnant i 1773, og til sist som 70-åring utnevnt tl kommandant i Fredrikstad fra 3. mars 1774. Denne posisjonen hadde han til sin død 4. mai 1776. Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1774 med motto «Ehrlich währet lang».
Hans 4 år eldre bror J.C. Rømeling, som var oberst og sjef for det ene norske gevorbne infanteriregimentet, skriver 8. januar 1746 i sin konduiteliste om ham:
Capt R W Rømeling er liden og har ingen synderlig Exterieur, fører sig vel op og inclinerer til ingen slags U-dyd, er af godt og hurtig begreb, er adroit og applicerer sig med Flid og progress på Tienesten, er bequem og capabel til Majors Fonction, er arbeidsom ved Sprog og har Lecture. | ||
Under bybrannen i 1764 mistet Rømeling en verdifull gård i Gamlebyen. I hans kommandanttid pågikk det store byggearbeider i byen, særlig var byggingen av det store Tøihuset en enorm oppgave. Bygningen var ferdig i 1775, og understreker Fredrikstads rolle som depotfestning og oppsetningssted for Hæren.
Litteratur
- Danmarks Adels Aarbog 1972-1973
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, Fredrikstad 1960 - 1999
- Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948.
- Widerberg, C.S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.