 Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre. Foto: Ranveig Kalrudstads familiealbum (født 1. august 1889 på Øver-Kallrustad i Østre Toten, død s.st. 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden Øver-Kallrustad i Nordlia, Østre Toten. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode.Hun var datter av Martin (1855-1927) og Ottilie Kalrustad (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden Ner-Kallrustad, ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia.Hun var veslesøstera til Hans Kalrudstad (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet Oskar Fodstad (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora Lovise Olsen (1826-1917), budeia Agnethe Hansen og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad. Les mer …
 Birgitte Esmark. Foto: Ukjent, hentet fra Mørck og Høgh (1914): Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. (født 13. oktober 1841 i Brevik, død 2. april 1897 i Kristiania) var naturforsker, filantrop og organisasjonskvinne, i ettertid kanskje mest kjent som en av foregangsfigurene i arbeidet som førte frem til etableringen av Kristelig forening av unge kvinner, KFUK, i Norge. Som naturforsker, med snegler som spesialtfelt, var hun også anerkjent, selv om hun ikke fikk noen akademisk karriere. Les mer …
Anfinn Refsdal (fødd 4. juli 1839 i Vik i Sogn, død 28. april 1920 i Vik) var lærar, politikar, religiøs forkynnar og målmann.På Stortinget vart Refsdal ein viktig mann for målrørsla ved fleire høve. I kyrkjekomiteen var han med i mindretalet som prøvde å få inn målparagrafen i folkeskulelovene i 1889. Då det lukkast å få inn målparagrafen i 1892, var Refsdal ein av framleggsstillarane. Les mer …
 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, en av Beitstadens mænd. Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde (Kr. Hjelde) (født 25. august 1837, død 25. mai 1892) var gardbruker på Øver-Hjellan i Sprova i Beitstad i nåværende Steinkjer kommune. Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar og ble lærer i heimbygda. Seinere ble han klokker, og engasjerte seg sterkt innen avholdsbevegelsen hvor han etter hvert fikk og påtok seg flere verv. Han fikk også tid til å drive politikk; satt i formannskapet og ble ordfører i Beitstad i et år.
Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar med eksamen i 1857, og ble en av de lærerne i heimbygda som skal ha hatt et godt gemytt, men som også ble kjent for å være rettvis men streng. Lærerposten beholdt han fra sitt 21. år i 1858 til han døde knapt 55 år gammel.
I 1868 ble stillingen som klokker ledig, og som anerkjent lærer – og ihuga avholdsmann fikk han også den posten. Han var da blitt gift med Johanna Lorentse Eriksdtr. Opdahl i 1862. Hun var datter av klokker Erik Opdahl og hustru Karen Marta på Vikan. Deres førstefødte ble Mikal (1864-1879), så kom Sara (ukjent fødselsår), Eline (1869 ugift), Martin (1871 – døde ung) og Magnus (1873) som ble gift med Hilda Mikalsdatter Benum og bosatte seg på Hamar.
Da Christoffer døde, brått og uventet – av tarmslyng den 25. mai 1892 ble det svigersønnen Georg Sigurd Guneriusen Sprauten som kjøpte bølet. Les mer …
Kristian Olsen Tønne (født 1866 på Tønne i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 20. juni 1908 i Larvik) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold. Les mer …
| 
