Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august 1862 i Glemmen, død 20. april 1949 samme sted) ble valgt inn i Fredrikstad bystyre i 1901. Hun representerte Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med Ingertha Johnsen, også hun fra Avholdspartiet, og Natalia Bing og Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember 1863 i Høland, død 27. juli 1921 i Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895.
Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse. Les mer …
 Ragna Rytter. Foto frå boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977 (1976). (født 26. juli 1885 i Verdal, død 7. januar 1972 i Melhus) var folkehøgskulelærar, diktar og fråhaldskvinne. Ho ga ut fleire diktsamlingar, dei fleste på landsmål, og var dessutan ei av opphavskvinnene til trønderbunaden.
Rytter vart fødd i Verdal, og var dotter av Berit Prestbakken frå Melhus og Johan Gunnerius Ryther (1858-1900) frå Kristiansund. Faren arbeidde som lærar i ulike bygder i Trøndelag: frå 1882 i Verdal, frå 1886 i Melhus, og frå 1893 i Stadsbygd. Rytter skriv sjølv om si eiga oppvekst at ho «arbeidde ved strikkemaskina om vintrane og på allslags utearbeid hos bøndene om somrane». I slutten av tjueåra byrja ho å utdanne seg: Ho gjekk eit år på Voss folkehøgskule i 1913/1914, og i 1917 gjekk ho på Elen Ofstads handarbeidskule i Trondheim. Same året byrja ho å studere ved Levanger lærarskule, og ho tok eksamen her i 1919. Les mer …
 Olav Kyrre Grepp (1879–1922). Ukjent fotograf, bilde tatt omkr. 1910–1920. Olav Kyrre Grepp (født Olaf Kyrre Olsen 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania) sto sentralt i Arbeiderpartiet fra før første verdenskrig og fram til sin død. Han var leder i partiet fra 1918 til 1922, etter først å ha leda den revolusjonære opposisjonen.
Han var sønn av telegrafkasserer Andreas Olai Olsen (1835–1926) og Anna Karine Pedersen (1947–1933. Navnet Grepp tok han i 1904, samme år som han ble gift med Rachel Catharine Helland (1879–1961).
På morssida stamma han fra bergenske håndverkerslekter, og på farssida fra vestlandske bønder. Farens foreldre tilhørte den første generasjonen av fabrikkarbeidere, og det var en viktig årsak til at Kyrre Grepp tidlig bevega seg i radikal retning. Faren hadde brutt ut av arbeidertilværelsen, og fikk gjennom sin jobb som telegrafkasserer god økonomi og en trygt middelklasseliv. Les mer …
Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
 Malermester Lauritz Andreas Hansen Foto: Ukjent (født 28. august 1852, død 27. april 1926) ble malermester i Trondheim i 1874. Han opparbeidet sin forretning til en av byens største innen sitt fagområde. I 1889 meldte han seg inn i Trondhjems totalavholdsforening, hvor han forble medlem i 37 år, til sin død. Han ble også en av byens industrigründere - og var i flere år medlem av bystyre og formannskap.
Som mester opparbeidet Lauritz Hansen en god forretning. Det ser man blant annet av hvordan interiøret i stuen så ut.
I 1898 ble firmaet Trondhjem Preserving Co. grunnlagt, med blant andre Hansen som en av stifterne.
Han var også med på å få igang Trondhjems dampvaskeri på Lade i 1901.
I 1899 ble Cicilienborg, gnr. 94, bnr. 4 lagt ut for salg. Malermester Lauritz Hansen, var da en av liebhaberne sammen med slakter Fr. Bohne, konsul H. I. Hansen, kjøpmann Iver Stav og overrettssakfører Henrik Løcke. I 1904 ble Iver Stavs andel overtatt av de øvrige medeierne, og i 1916 ble eiendommen omgjort til et aksjeselskap. Store deler av denne eiendommen ble utstykket til boligtomter. Gården med bygninger ble overtatt av Norges Statsbaner som anla sine verksteder her. Kildene forteller ellers at Hansen hadde en finger med i det meste som betydde noe i datidens Trondheim.
Les mer …
| 
