 Ragna Rytter. Foto frå boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977 (1976). (født 26. juli 1885 i Verdal, død 7. januar 1972 i Melhus) var folkehøgskulelærar, diktar og fråhaldskvinne. Ho ga ut fleire diktsamlingar, dei fleste på landsmål, og var dessutan ei av opphavskvinnene til trønderbunaden.
Rytter vart fødd i Verdal, og var dotter av Berit Prestbakken frå Melhus og Johan Gunnerius Ryther (1858-1900) frå Kristiansund. Faren arbeidde som lærar i ulike bygder i Trøndelag: frå 1882 i Verdal, frå 1886 i Melhus, og frå 1893 i Stadsbygd. Rytter skriv sjølv om si eiga oppvekst at ho «arbeidde ved strikkemaskina om vintrane og på allslags utearbeid hos bøndene om somrane». I slutten av tjueåra byrja ho å utdanne seg: Ho gjekk eit år på Voss folkehøgskule i 1913/1914, og i 1917 gjekk ho på Elen Ofstads handarbeidskule i Trondheim. Same året byrja ho å studere ved Levanger lærarskule, og ho tok eksamen her i 1919. Les mer …
 Malermester Lauritz Andreas Hansen Foto: Ukjent (født 28. august 1852, død 27. april 1926) ble malermester i Trondheim i 1874. Han opparbeidet sin forretning til en av byens største innen sitt fagområde. I 1889 meldte han seg inn i Trondhjems totalavholdsforening, hvor han forble medlem i 37 år, til sin død. Han ble også en av byens industrigründere - og var i flere år medlem av bystyre og formannskap.
Som mester opparbeidet Lauritz Hansen en god forretning. Det ser man blant annet av hvordan interiøret i stuen så ut.
I 1898 ble firmaet Trondhjem Preserving Co. grunnlagt, med blant andre Hansen som en av stifterne.
Han var også med på å få igang Trondhjems dampvaskeri på Lade i 1901.
I 1899 ble Cicilienborg, gnr. 94, bnr. 4 lagt ut for salg. Malermester Lauritz Hansen, var da en av liebhaberne sammen med slakter Fr. Bohne, konsul H. I. Hansen, kjøpmann Iver Stav og overrettssakfører Henrik Løcke. I 1904 ble Iver Stavs andel overtatt av de øvrige medeierne, og i 1916 ble eiendommen omgjort til et aksjeselskap. Store deler av denne eiendommen ble utstykket til boligtomter. Gården med bygninger ble overtatt av Norges Statsbaner som anla sine verksteder her. Kildene forteller ellers at Hansen hadde en finger med i det meste som betydde noe i datidens Trondheim.
Les mer …
 Brugata 22 sett fra Lilletorget, Vaterland, omkring 1890-1900. , populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Tomta var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 45. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette. Les mer …
 Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935) Foto: Ukjent (født 2. august 1864 i daværende Røra kommune, død 26. september 1937) var gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra (f. 1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra. Les mer …
Bergljot (f. Hansen) Trolie (født i Harstad 4. desember 1887, død 26. juli 1970) var en fremstånde forretningskvinne, politiker og hotelleier. Hun var datter av telegrafbud Reinholt Kristian Hansen (1840-1914) og gift med Birger Trolie, født 8. juni 1884, død 5. juli 1969. Bergljot Trolie var ekte harstadjente, født på «Hansenhaugen» midt nede på strandstedet, og kunne i sin barndom og oppvekst følge utviklingen fra et lite strandsted til det ble by. Eldre fotografier viser barndomshjemmet hennes som står langt ut i gata på tomta der hennes forretning senere kom. Huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 15.
Bergljot Trolie var kjent som forretningskvinne og politisk aktiv i en viktig periode av byens tilblivelse. Allerede i 1913, etter å ha tatt handelsutdannelse, startet hun Harstad Drogeriforretning i leide lokaler i Torvet 1. Året etter kjøpte hun forretningsgården i Strandgata 5 og drev forretningen derfra. Etter hvert omfattet forretningen også malervarer, og det ble foretatt utvidelse og modernisering. (Sønnen Per Trolie overtok senere forretningen som fikk navnet Petro.) Hun ble tidlig med i Harstad Handelsstands Forening og var en av de fremste som gikk inn for å skaffe foreningen eget hus. Da dette var brakt i orden, var hun en av initiativtakerne til en støtteforening som skulle arbeide for utstyr til huset. Les mer …
| 
