Forside:Avholdsrørsla

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Avholdsrørsla
Afholdshjemmet i Ålesund, Korsegata 6, oppført av arkitekt Einar Halleland i 1906 i nygotisk stil med innslag av jugend.
Foto: Olve Utne
(2008)

Avholdsrørsla eller avholdsbevegelsen oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I arbeiderbevegelsen, hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»   Les mer ...

 
Smakebiter
Ola Jakobssen Aa lengst til venstre.

Ola Jakobssen Aa (født 4. november 1877 i Gloppen, død 24. desember 1963 på Stord) var lærer, lokalpolitiker og aktiv avholdsmann.

Han vokste opp i Gloppen, som sønn av bonde Jakob Bertelsen og Rakel Arnesdatter. I 1901 tok Aa eksamen ved Stord lærerskole og begynte som lærer på Stord. Fra 1907 til 1911 var han ansatt på Stalleland skole i Landvik. I perioden 1911-15 arbeidde han som lærer og klokker i Fedje, der han bodde på SkolheimKopper. Fra 1916 var han tilsatt ved Sagvåg skule på Stord. I 1921 fikk lærer Aa statsstipend for å reise til Sverige og Danmark.

Aa var distriktstemplar i Sunnhordland (I. O. G. T.) og formann i ei kristelig ungdomsforening. Både i Landvik og Fedje satt han i herredsstyret, og i Fedje var han dessuten bankrevisor og medlem av skolestyret. Ole Jakobssen Aa var varamedlem av Stord herredsstyre.

I 1906 gifta han seg med Åsa Karoline Pedersdatter Hatland, født 1879 på Stord. Foreldrene hennes var bonde og bygningsmann Peder Jakobsen og Aasa Hatland. Ola og Karoline Aa fikk fire barn, en sønn og tre døtre.   Les mer …

Johan Scharffenberg fotografert i 1959.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.

Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 24. september 1953: Utsnitt av notis om Tormod Knutsons 90-årsdag.
Tormod Knutson (født 25. september 1863 i Fyresdal, død 19. oktober 1955) var skolemann, i en årrekke tilknyttet Grorud skole i Aker. Han var også en dedikert avholdsmann - i Det Norske Totalavholdsselskap. Tormod Knutson begynte som lærer i hjembygda da han var 19 år gammel. Senere var han noen år lærer i Holt i Aust-Agder (nåværende Tvedestrand kommune), og i Fjære i Aust-Agder (nåværende Grimstad kommune), før han i 1902 kom til Grorud skole i Aker herred som lærer. Grorud skole var opprettet i 1900.   Les mer …

Peter Christian Aronsen-Lunde.
Peter Christian Aronsen Lunde (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet. Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger.   Les mer …

Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, en av Beitstadens mænd.

Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde (Kr. Hjelde) (født 25. august 1837, død 25. mai 1892) var gardbruker på Øver-Hjellan i Sprova i Beitstad i nåværende Steinkjer kommune. Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar og ble lærer i heimbygda. Seinere ble han klokker, og engasjerte seg sterkt innen avholdsbevegelsen hvor han etter hvert fikk og påtok seg flere verv. Han fikk også tid til å drive politikk; satt i formannskapet og ble ordfører i Beitstad i et år.

Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar med eksamen i 1857, og ble en av de lærerne i heimbygda som skal ha hatt et godt gemytt, men som også ble kjent for å være rettvis men streng. Lærerposten beholdt han fra sitt 21. år i 1858 til han døde knapt 55 år gammel.

I 1868 ble stillingen som klokker ledig, og som anerkjent lærer – og ihuga avholdsmann fikk han også den posten. Han var da blitt gift med Johanna Lorentse Eriksdtr. Opdahl i 1862. Hun var datter av klokker Erik Opdahl og hustru Karen Marta på Vikan. Deres førstefødte ble Mikal (1864-1879), så kom Sara (ukjent fødselsår), Eline (1869 ugift), Martin (1871 – døde ung) og Magnus (1873) som ble gift med Hilda Mikalsdatter Benum og bosatte seg på Hamar.

Da Christoffer døde, brått og uventet – av tarmslyng den 25. mai 1892 ble det svigersønnen Georg Sigurd Guneriusen Sprauten som kjøpte bølet.   Les mer …

Hagbart Wiklund, avbilda som ordfører. Bildet henger i herredshuset på Biri.
Hagbart Wiklund (født 1881Biri, død samme sted 9. november 1958) var landhandler og lokalpolitiker på Biri. Wiklund, som representerte Arbeiderdemokratene, var kommunens ordfører fra 1914 til 1931. 1. juli 1954 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Avholdsrørsla
 
Andre artikler