Forside:Avholdsrørsla

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Avholdsrørsla
Afholdshjemmet i Ålesund, Korsegata 6, oppført av arkitekt Einar Halleland i 1906 i nygotisk stil med innslag av jugend.
Foto: Olve Utne
(2008)

Avholdsrørsla eller avholdsbevegelsen oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I arbeiderbevegelsen, hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Ólafia Jóhannsdóttir
Foto: Det Hvite Bånd 100 år i Norge, 1989
Ólafia Jóhannsdóttir (født 22. oktober 1863 i Nedre Mosfell på Island, død 21. juni 1924 i Kristiania) var en islandsk sosialarbeider og kvinnesaksforskjemper som innvandra til Norge i 1900-åra og ble helt sentral for utviklinga av helsetjenester og andre tilbud til fattige og utstøtte i samfunnet. Hun er særlig kjent for sitt arbeid i slummen på Grønland og Vaterland i Oslo, hvor hun er hedra med en byste i Vaterlandsparken og gatenavnet Olafiagangen. Olafia var datter av sokneprest Jóhann Knútur Benediktsson og Ragnheiður Sveinsdóttir. Hun vokste opp hos tanta Torbjørg Sveinsdóttir (morens søster), som var leder av den islandske kvinnesaksforeninga, og onkelen Benedikt Sveinsson som var alltingspresident. Hun ble tidlig påvirka til å bli politisk aktiv med sterke meninger. Olafia utdanna seg til lærer, og planla å starte en folkehøyskole. I 1892 reiste hun til Askov folkehøiskole i Danmark, hvor hun kom i kontakt med grundtvigianismen og ble sterkt påvirka av den.   Les mer …

Det var her, på Mjelvehagen skole, at Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet 14. november 1884. Bildet er tatt 17. mai 1914.
Foto: Eier: Håkon Mork
Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet den 14. november 1884 på Mjelvehagen skole i det som da het Bolsøy herred, som fra 1. januar 1964 ble innlemmet i Molde kommune. Det vil si, det var ikke før utpå ettersommeren 1885 at det ble bestemt at navnet skulle være Bolsø Totalafholdsforening. Denne avholdsforeningen, der det som ble til Røvik Fråhaldslag etter hvert fikk sete på Hovdenakken, har etterlatt seg ikke mindre enn sju protokoller som har vært ivaretatt av Røvik Fråhaldslag, viser oss at laget gikk i med- og motvind i alle fall fram til 1965.   Les mer …

Oscar Nissen sloss for kvinners rettigheter på D.N.T. sitt landsmøte i 1887.
Foto: Ukjent - Fra Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år.
Kvinners representasjonsrett kom opp som "ekstrasak" på Det Norske Totalafholdsselskabs Generalmøde i Horten sommeren 1887. Det kom til syne at selskapet hadde mer enn tradisjonelt konservative medlemmer i sin midte. Her på landsmøtet fikk de komme til - ja, nær brøt seg fram og ville stoppe den ellers mer liberale holdning som var kommet til uttrykk på selskapets landmøte i Kristiansund året før. Dr. Oscar Nissen, mangeårig formann i DNT - og ordstyrer under møtet sloss - og vant til slutt, sammen med den store majoritet, en "knusende seier" over reaksjonen.

På landsmøtet til Det Norske Totalavholdsselskap i Kristiansund sommeren 1886 vedtok forsamlingen at kvinner kunne velges til verv og representasjon - om lokallaget så ønsket.

Landsmøtet i Horten var det første der kvinnelige representanter møtte. Møtet ble åpnet av dr. Oscar Nissen som sterkt vektla betydningen av å ha delegerte kvinner til stede: «Vi har den store Glæde at se iblandt os 3 kvindelige Deputerede. Det er et stort Fremskridt, en glædelig Forandring. Med Kvinden med os gaar vi en ny Æra i møde i Afholdsbevægelsen! Jeg ønsker Eder alle og spesielt de 3 Kvinder hjertelig velkommen!».   Les mer …

Lærer, klokker og legpredikant Johannes Jørgensen
Foto: Ukjent
Tegning av klokker Jørgensen i Menneskevennen 26. november 1892 under en av flere omtaler av ham etter hans død 20. oktober 1892
Johannes Jørgensen (født 22. desember 1850Dombås (eller Lesja), død 20. oktober 1892 i Kristiania) ble lærer i Sørøysund, klokker og lærer i Trondheim og Kristiania, og ble grepet av ideen om totalt avhold fra alkohol i tillegg til at han hadde et meget nært forhold til Kristus og religionen, som gjorde ham til legpredikant. Han ble den femte i rekken av formenn i det som den gang het Trondhjems fylke af D.N.T. i februar 1885. Seinere kom han under innflytelse av nyevangelisme og ble en vel aktet medarbeider i spredningen av Guds ord. Men dette skapte og store problemer for ham, vis a vis Johan Storjohann.   Les mer …

Johan Andreas Stavseth
Foto: Ukjent
Johan Andreas Stavseth (født 12. april 1856 i Frosta kommune, død 3. november 1890 i Trondheim) var sønn av fisker og husmann Olaus Kristensen Stavseth og hustru Ellen-Marta Andreasdtr. Rekkebo. Han ble handelsbetjent og forretningsdrivende ved ankomsten til Trondheim i 1873. Da Det Norske Totalavholdsselskap etablerte seg med egen avdeling i Trondhjem i 1878 ble Stavseth etter hvert en av organisasjonens store drivkraft. Han så med noen skepsis på den sterke tilknytning til et overdrevent kristent livssyn som regjerte innen organisasjonen, og fikk stiftet Trøndernes Avholdslag, som tok med seg 83 medlemmer fra Trondhjems Totalavholdsforening.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. Ola Martinus Høgåsen var fødd som eldstemann i ein syskenflokk på 10 på småbruket Høgåsen i Tjura krins i Grue kommune. Foreldra var Anton Høgåsen (fødd 1876) og Lina Høgåsen fødd Jensrud. Dei dreiv småbruket saman, og Anton hadde arbeid i skogen attåt. Bruket Høgåsen var opphavleg husmannsplass, men Anton hadde kjøpt den til sjølveige i 1895. Både på fars- og morssida hadde Ola Martinus svenske og finske innvandrarar i slekta. Han forfinska stundom namnet sitt til Mattio Reisanen. Ola Martinus voks opp i ein politisk engasjert og kulturelt interessert familie. Det var mykje forteljing og song i heimen. Både faren Anton og farfaren Martinus var radikale venstremenn.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Avholdsrørsla/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Avholdsrørsla
 
Andre artikler