Forside:Militærhistorie

Om Militærhistorie Grenaderrulle fra Lesja datert 1773. Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger.   Les mer ...   Smakebiter Lars Aarskog Foto: Norske skolefolk (1952) Lars Aarskog (fødd 11. oktober 1891 i Vartdal på Sunnmøre, død 19. november 1990) var lærar og underoffiser. Han engasjerte seg dessutan i fråhaldsarbeid, ungdomslag og songlag.   Les mer … Daniel Aamlid Foto: Norske skolefolk (1952) Daniel Aamlid (fødd 4. mars 1891 i Valle i Setesdal, død 9. oktober 1978) var lærar, underoffiser, postopnar, lokalpolitikar og bonde. Han var son av Aanund og Tone Aamlid. Daniel Aamlid tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1913, etter å ha teke underoffiserutdanning ved 3. divisjons skule i Kristiansand to år før.   Les mer … Berit Nøkleby skrev også lokalhistorie og bidro med to kapitler i boka Oppegård blir til som utkom i 2014 i anledning kommunens 100 års-jubileum. Her signerer forfatterne bøker på lanseringsdagen i Oppegård bibliotek i november 2014. Fra venstre forfatterne Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, skjult bak henne er Willy Østberg. I midten er Ola Alsvik og den blå armen tilhører siste av de seks forfatterne, Ole K. Endresen. Til høyre står Birger Løvland som venter på et signert eksemplar. Foto: Siri Iversen, 2014 Berit Nøkleby (født 25. september 1939 i Drammen, død 26. juli 2018) var historiker. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med andre verdenskrig, men har også skrevet en del lokalhistorisk litteratur. Nøkleby tok hovedfag i historie med en avhandling om den tyske sendemannen Curt Bräuers politikk i Norge i april 1940, og har senere gitt ut en rekke bøker med tema fra krigen. 1967–1970 var hun forskningsstipendiat ved Norges hjemmefrontmuseum, og fra 1970 til 1974 var hun ved Norges almenvitenskaplige forskningsråd.   Les mer … Generalmajor Fleischer ca. 1940 Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i Roan på Fosen, død 19. desember 1942 i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i kampene om Narvik i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. Han døde for egen hånd.   Les mer … Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år) Valentin Christian Wilhelm Sibbern (født 9. september 1779, død 1. januar 1853) var major, amtmann og eidsvollsmann. Der representerte han både «Aggershuske Ridende Jæger Corps» og Smaalenenes amt.Han rykket etter hvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I 1814 ble han valgt til representant ved Riksforsamlingen for korpset og for Smaalenenes amt, og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til grev Wedels parti, men var først og fremst en tilhenger av Christian Frederik. Han møtte igjen på det overordentlige storting 1814 som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.   Les mer … Utkikkspost ved søndre kommandostandplass på Høytorp fort. Foto: Tommy Gildseth Glommalinjen var et omfattende forsvarsverk som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra Fredrikstad i sør og opp til Kongsvinger i nord, og var landets desidert største befestete landforsvarslinje. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden Oslo mot angrep, først og fremst fra Sverige. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne Blaker skanse fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen. Det finnes ikke noen entydig fasit på hvilke anlegg det var som tilhørte linjen, ettersom det endra seg noe over tid. De inngår også i fellesbegrepet grensebefestningene. Bakgrunn Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, en fare som først kuliminerte i 1905. I januar 1901 leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»   Les mer …		Se også Forside:Festningsverk Kategorier for Militærhistorie Kategorien Militærhistorie ikke funnet   Andre artikler Nazisme Altmarksaken Eidsvoll okkupasjonsmuseum Son under andre verdenskrig Aula-brannen Brenningen av Telavåg Bombinga av Victoria terrasse 1944 Krigshistorie Hemnes i Nordland/20: Arbeid og tvang Arquebus krigshistorisk museum Krigsminnesmerket på Jessheim Krigsminnesmerket i Ullevål hageby Børfjordslaget Flyplank Rolf Kaalstad Generatorspesialisten Strømmens Værksted Kjeller luftvern – Nøytralitetsvakten 1939 Operasjon Oleander Forsyningsdepartementet NS (1940–1943) Bondeopprøret i Viken 1200 Øystein Møyla Magnus Haraldsson (1135–1145) Nikolas Simonsson Knut Gard Carl Emil Petersen (1925–2012) Finn Guttormsen (1914–1986) Oliver Thompson (Ole Thorbjørnsen) Special Intelligence Service Politiets sikkerhetstjeneste Bygdeborg Bergenhus festning