 Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951). Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.
Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.
I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære. Les mer …
 Utsnitt av håndtegnet kart fra ca 1715 som viser området der kampene stod.
Kilde: Kartverket, håndtegnet amtskart.  Bautaen ved Idd kirke. Foto: Chris Nyborg (2016). Ole Svendsen Bakke, født rundt 1660, død 8. juni 1716 var bonde og klokker i Idd under Den store nordiske krig. Han var bosatt på Bakke gård i Idd, som han også eide. Han falt ved Kirkebøen i Enningdalen (nær Søndre Enningdalen kirke) under et angrep på de svenske styrkene.
Under Karl XIIs første felttog i 1716 drev han partisanvirksomhet. Sammen med to andre bønder klarte han å drepe den svenske oberstløytnanten Anders Baltzar i et bakhold i nærheten av klokkergården i Idd.
Noen dager senere spionerte han på de svenske stillingene ved Enningdal bro der en svensk styrke på 100 mann lå. Den svenske feltvaktens oppgave var å kontrollere og dekke veiforbindelsen til Sverige. Ole Bakke speidet på disse for å se om det var mulig å avskjære deres retrettmuligheter. Ved å late som han ville selge en rull tobakk fikk han tak i informasjon, og den medførte at Fredrikstens kommandant Brun og Peder Colbjørnsen som ledet Fredrikshalds frivillige Kompani (Tistedalskompaniet) sendte 60 soldater fra Vestlandske regiment og 40 fra Tistedalskompaniet. Disse fikk følge av 100 bønder fra Idd som sluttet seg til styrken som marsjerte tjue kilometer i snø og slaps til broen. Les mer …
 Rester etter sammenrast festningsmur. Foto: Nils Steinar Våge. i Lillestrøm kommune er et forhistorisk festningsanlegg som ligger på grensa mellom de to tidligere kommunene Skedsmo og Fet. Grensa går over Rudskulens høyeste punkt. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik bygdeborg finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården Rud, som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgardsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider. Les mer …
 Kanontårnet fra «Gneisenau» er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Ørland kommune. Den inngikk i Festung Norwegen eller Atlantikwall, en linje av forsvarsverker som skulle gå langs hele Norgeskysten. Det store kanontårnet som dominerer fortet kom fra slagskipet «Gneisenau». Skipet hadde tre slike tårn, og etter at det ble skadet i Kiel i 1942 bestemte man at et av tårnene skulle monteres på Austrått. De andre to havnet på Fjell festning på Sotra utenfor Bergen og i Hoek van Holland ved innseilingen til Rotterdam i Nederland. Det eneste tårnet som er bevart er det på Austrått. Tårnet har tre kanoner, der hvert løp veier mer enn 50 tonn. Panserstålet i kuppelen er 25 cm tykt. Tårnet strekker seg også femten meter, eller fem etasjer, ned i bakken. Anleggsarbeidet ble utført av Organisation Todt ved hjelp av jugoslaviske krigsfanger. Les mer … | 
