Forside:Militærhistorie

Om Militærhistorie Grenaderrulle fra Lesja datert 1773. Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger.   Les mer ...   Smakebiter Peter Wessel Tordenskjold med rustning, trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i 1720 av Jacob Coning. Maleriet tilhører Oslo Museum. Peter Wessel Tordenskjold (født 1690 eller 1691 i Trondheim, død 12. november 1720 ved Hildesheim) var sjøoffiser i den dansk-norske orlogsflåten under Den store nordiske krigen. Han vokste opp i Trondheim, men stakk som ung gutt av til København og tok hyre på danske skip som dro i langfart. Han steg veldig raskt i gradene til admiral. I 1710 begynte han ved sjøkadettakademiet, og alt året etter var han aktiv som sjøoffiser, der han hadde stor fremgang. Særlig er han berømt for slaget i Dynekilen i 1716, og for erobringen av Marstrand i 1719. Peter Wessel ble adlet i 1716 for sine bedrifter, og som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Flere gater og plasser er oppkalt etter Tordenskjold i både Norge og Danmark.   Les mer … Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft. Det første Norgesfelttoget var et svensk felttog ledet av Karl XII i 1716. Gjennom å angripe Norge ville han presse Danmark-Norge ut av krigen. Krighandlingene foregikk i Christiania, Akershus og Smaalenene. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i 1718 fulgt av det mislykkede andre Norgesfelttoget, der Karl XII falt ved Fredrikshald. Kart som viser ruta for det første felttoget Foto: Bull, E.: Akers historie, 1918 Angrepet startet den 8. mars 1716. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i Värmland inn over Høland og Fet for å rykke fram til Christiania gjennom Skedsmo. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant Carl Gustav Mörner. De skulle gå utenom festningene Fredriksten og Fredrikstad, og sikre Moss. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs Oslofjorden, og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.   Les mer … Dombås stasjon, bygd av tyskerne 1941 etter at den forrige brant i april 1940. Foto: Mahlum Bevaringsverdige krigsminner i Dovre kommune er resultat av en kartlegging utført av Dovre kommune i samarbeid med Dovre og Lesja krigsminnesamling og Oppland fylkeskommune i 2015. Hensikten er at minnene blir innarbeidd i arealplanene i kommunen. Planen er å skrive ut mer detaljerte artikler om de enkelte objektene. Dombås kino Hinden leir Dombåshaugen. Duehuset, bunker og tårnfundament   Les mer … Johan Caspar de Cicignon Foto: Trøndelag Folkemuseum Sverresborg Johan Caspar eller Jean Gaspar de Cicignon (født rundt 1625 i Oberwampach i Luxembourg, død 7. desember 1696 i Fredrikstad). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av Trondheim etter bybrannen i 1681 og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i Bergen som kommandant på Bergenhus festning (1664–1669) og Fredrikstad. Han var fra 1679 til sin død bosatt på gården Trosvik ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt kommandant i Fredrikstad festning. Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige messer, og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Bydelen Cicignon i Fredrikstad kommune er oppkalt etter skansen som bar hans navn.   Les mer … Disse minnene om bombingen av Kjeller flyplass i 1943 og 1944 er skrevet av Åge Albertsen (1932). 18. november 1943 ble Kjeller flyplass angrepet av 78 amerikanske B-24 bombefly som i løpet av 11 minutter slapp 838 høyeksplosive bomber over flyplassen og deler av Lillestrøm. 29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm. Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold.   Les mer … Motiv fra Christiansfjeld festning. Foto: Ukjent (Normanns kunstforlag) Christiansfjeld festning var en festning i Elverum kommune. Dagens kommunesenter, Leiret, vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg under navnet Hammersberg skanse i 1683. Da Christian V besøkte stedet den 14. juni 1685 fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da Hamar domkirke ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende Elverum hovedkirke.   Les mer …		Se også Forside:Festningsverk Kategorier for Militærhistorie Kategorien Militærhistorie ikke funnet   Andre artikler Andre verdenskrig Dødsstraff under andre verdenskrig Angrepet på Vallø Sjømennenes minnehall Minnesteinen ved Aure kyrkje Oslo-Pressen Steinkjer 1940–1945 Krigshistorie Hemnes i Nordland/05: Noen måtte se etter dyra Krigshistorie Hemnes i Nordland/11: «Jernbanen skal fram» Provisorisk anordning Sigurd Simensen Odd Ingvald Helland (1913–2007) Krigsminnesmerket ved Friheim Krigsminnesmerket på Feda kirkegård Neubaufahrzeug Eksplosjonene på Harstad festning i 1958 Den tyske storaksjonen på Eiker i 1944 Flyhaugen (Bjorli) Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944 Ole Færøvik Bjarne Berg (1880–1956) Botnahytta Rigel-katastrofen Ludolf Eide Buvik Granatfunn på Engenes Slaget på Kalvskinnet Oluf Onsum Leif Martinsen (1918–2016) Joachim Rønneberg (1919–2018) Carl Nicolaus Young Christoffersen (1843–1870)