Forside:Musikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Musikk
Spelmannen «Espvik-Sanden» (Johannes Olson Valen, ca 1820–1909) frå Aure på Nordmøre. Fela er av barokk type, medan bogen er av moderne type.
Foto: John Danielsen Bergfall (1822–1901)

Musikk inkluderer både song (vokalmusikk) og spel (instrumentalmusikk). Blant dei eldste musikkinstrumenta i Skandinavia er bronselurane, som hovudsakleg er funne i Sør-Skandinavia. Frametter mellomalderen og nyare tid har instrument som fløyter, harper, trommer, feler, langeleikar, klarinettar, trekkspel, gitarar m.fl. vore aktuelle instrument i folkemusikken. Kunstmusikk har det òg vore i Noreg — frå stadsmusikantar og kyrkjemusikarar i eldre tider til kammerensemble, symfoniorkester og musikkteater (inkl. opera) opp mot moderne tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Fant-Karl (også skrevet «Karl-Fant», «Ka'l-Fant») var en norsk romani/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av 1700-tallet. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855. Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «Fel-Jakup» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes valsen som den eldste blant norske runddanser (gammeldans). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Møre og Romsdal, Valdres og Østerdalen har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en halling og flere springleiker som knyttes til han.   Les mer …
Platespiller'n på Gjøvik. Bak disken en travel lørdag, Inger Lise Henriksveen, som hjelper alle kundene slik at de får høre kutt fra de nyeste platene.
Foto: Odd Martin Hesjadalen
NEG 246 Bruk av musikk i ungdomstiden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Oppdragelse før og nå. Utsendarar var Anne Danielsen, Arnt Maasø, Audun Kjus og Yngvar Kjus i samband med forskingsprosjektet Sky & Scene: Mediering og mobilitet i samtidens musikkultur ved Institutt for Musikkvitenskap på Universitetet i Oslo.   Les mer …
Fjølfele bygd av Johannes Berven i tolvårsalderen, ca. 1911.
Foto: Olve Utne
(1995)
NEG 6 Folkelige musikkinstrument er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Folkelige musikkinstrument. Leif Løchen og Rigmor Frimannslund. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 6t Folkelege musikkinstrument. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 6 Folkelige musikkinstrument.   Les mer …
Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka Den trønderske familie Lindeman.
Juliane Cathrine Lindeman (født 27. februar 1816 i Trondheim, død 12. mars 1879 i Dalen, Strinda) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under Thomas Tellefsen i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.Lindeman viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist hjemme i Trondheim, som følge av at Den musikalske Forening i Trondheim i 1831 vedtok at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester.Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente.I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet.I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida.Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim.   Les mer …
Denne artikkelen tar føre seg ulike aspekt ved musikklivet på Nordmøre frå 1600-talet og framover.
Fjølfela etter Johannes Berven sett frå sida. Legg merke til kor tjukke loket og botnen er. Sargen (sida) er saga ut av éi fjøl.
Foto: Olve Utne
Instrumenta som ein veit har vore bruka i eldre tid på Nordmøre er: fele (tyskfę’l = vanleg fiolin), klarinett (kḷanét) (truleg frå 1840-åra), seljefløyte, munnharpe, trommor og rikkelstikkor (eit slags kastanjett-liknande instrument). Dessutan har truleg langeleiken vore bruka her tidlegare. Utover 1800-talet kom andre instrument inn: psalmodikon (salmónikón el. salmeikó), gitar, harpeleiksither og trekkspel. Først på 1900-talet kom òg hardingfela inn, og ho kom til å dominere folkemusikken på Nordmøre i nokre tiår før den vanlege fela fikk overtaket att.Allereie først på 1600-talet kjenner ein til ein felespelemann på Nordmøre: Hallvard Flå var brukar på Flå i Øksendalen frå 1600 til 1637. Han var bondelensmann og «en dreven violinspiller». At han må ha vore god er det rimeleg å tru, ettersom han vart henta frå Øksendalen til Trondheim for å spela i bryllaup for rikfolk der. Ein av dei viktigaste spelemennene på Nordmøre på 1800-talet var Gottfried Hans Fabian von Eppingen (1830–1888).   Les mer …
Harald B. Knutsen (fødd i Hallingdal i 1970) er ein norsk folkemusikar og spelemann som er busett i Setesdal. Han har leia Agder Folkemusikkarkiv sidan det blei oppretta i 1999. Det kan seiast å vera eit framhald av arbeidet han tok til med då han som 19-årig lærarvikar byrja leite etter gamle opptak, tradisjonar og historier. Harald B. studerte ved Høgskulen i Telemark si folkemusikkavdeling på Rauland, og enda det studiet i 1992 med ei oppgåve om å spela på kappleik, før han gjekk vidare og studerte kulturfag i Bø. I 1993 fekk han Sagaprisen, og med den Magne Myhren som lærar. I åra 1997-98 arbeidde han som folkemusikkonsulent i Buskerud. Harald B. har og vore i styret for Norsk Folkemusikk og -Danselag i to periodar.   Les mer …
  
Se også


Kategorier for Musikk
Musikk
Forsvarets musikk
Historisk oppføringspraksis
Jødisk musikk
Konserter
Lydopptak
Musikere
Musikkbransjen
Musikkfestivaler
Musikkforeninger
Musikkformer
Musikkgrupper
Musikkinstrument
Musikkpaviljonger
Musikkpedagoger
Musikkpriser
Musikkskoler
Noter
Samisk musikk
Sørasiatisk musikk
 
Andre artikler
 
Nyeste artikler
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Musikk&oldid=290218»