Forside:Musikk

Om Musikk
Spelmannen «Espvik-Sanden» (Johannes Olson Valen, ca 1820–1909) frå AureNordmøre. Fela er av barokk type, medan bogen er av moderne type.
Foto: John Danielsen Bergfall (1822–1901)

Musikk inkluderer både song (vokalmusikk) og spel (instrumentalmusikk). Blant dei eldste musikkinstrumenta i Skandinavia er bronselurane, som hovudsakleg er funne i Sør-Skandinavia. Frametter mellomalderen og nyare tid har instrument som fløyter, harper, trommer, feler, langeleikar, klarinettar, trekkspel, gitarar m.fl. vore aktuelle instrument i folkemusikken. Kunstmusikk har det òg vore i Noreg — frå stadsmusikantar og kyrkjemusikarar i eldre tider til kammerensemble, symfoniorkester og musikkteater (inkl. opera) opp mot moderne tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
<onlyinclude>
Brynhild Berge bles på lur, tatt på Klanten på Berge i Høyanger
Foto: Sverre E. Berge
(1938)
NEG 102 Enkle låteredskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Enkle låteredskap. Utsendar var Reidar Sevåg. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 104 Diverse musikkinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.

Denne spørjelista er også sendt ut som ei oppfylgingsliste til NEG 6 Folkelige musikkinstrument og NEG 6t Folkelege musikkinstrument som Leif Løchen og Rigmor Frimannslund sendte ut i 1947.</onlyiclude>

Introduksjonen til spørjelista

De enkle låteredskaper som spørreliste nr. 102 handlet om, hadde liten eller ingen betydning som egentlige musikkinstrumenter. Med denne spørrelisten vil vi prøve å få litt større klarhet over de blåseinstrumentene på bygdene som også kunne ha musikalske oppgaver. Det gjelder lur, horn, fløyte og klarinett. Disse instrumentene er så forskjellige i konstruksjon, materiale og virkemåte at de bør behandles hver for seg.

Brukt i publikasjonar

  • Sevåg, Reidar Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Utg. Det norske samlaget. 1973. Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Hermann Fischer.
Herman(n) Fischer (født 1. januar 1893 i Litauen, død 2. januar 1943 i Auschwitz) var ein forretningsmann, cellist, målmann og sjakkspelar i Kristiansund. Han tok over forretninga Beklædningsmagasinet Fix etter faren i 1914 og dreiv ho med eit kortare avbrott fram til tidleg i 1940-åra. Han var cellist i Kristiansund Symfoniorkester og leiar av orkesteret. Hermann Fischer vart fødd den 1. januar 1893 i Leckava (jiddisch Latskeve) i Litauen som den eldste av åtte born av foreldra Dina f. Bekker (f. 1872 i Leckava; d. 1943 i Auschwitz) og Abraham Fischer (1867–1942). Han vaks opp hovudsakleg i Trondheim, der familien hadde busett seg midt i 1890-åra — den første tida i Nedre Møllenberg gade 36B (Folket. 1900), og seinare i Krambodgate 15 (Folket. 1910) og Innherredsvn. 27. Hermann gikk på 7-årig folkeskule ved Bispehaugens folkeskole i Trondheim, og deretter utdanna han seg ved K. Solbergs handelsskole. Han må nok òg ha fått god opplæring i cello som vi ser av rolla hans i Kristiansund Symfoniorkester, men vi veit ikkje enno kven læraren hans var. Han gifta seg med Gusta Berman i Trondheim den 19. september 1915.   Les mer …

Hans W. Brimi (fødd i Vårdalen i Lom 22. desember 1917, død 14. juni 1998) var bonde og felespelar – «ei malmfuru i den norske spelemannstradisjonen» som rektor ved Ole Bull Akademiet, Jostein Mæland introduserte han som ved eit arrangement i Sævelid.   Les mer …

«Sami soga laula» blei først trykt på forsida av Sagai Muittalægje i 1906.
«Same soga laula» (moderne nordsamisk: «Sámi soga lávlla») er eit dikt forfatta av Isak Saba og først utgjeve i Sagai Muittalægje den 1. april 1906. Diktet vart tonesett av Arne Sørum og vedteke som samisk nasjonalsong i 1986. «Same soga laula» er omsett til dei fleste samiske språka.   Les mer …

Runebomme i muséet Arktikum i Rovaniemi i Finland.
Ei runebomme eller trolltromme er eit samisk musikkinstrument bruka i samband med sjamanisme og til akkompagnement av joik. Runebomma blir halden med eine handa og består av eit dekorert reinskinn spent på ei ramme. Noaiden, den samiske sjamanen, slår på runebomma med ein karakteristisk T-forma hammar av reinhorn, og ein «visar» forma som ein ring, ein trekant eller ein frosk ligg på skinnet og legg seg til på eitt av symbola etter kvart. På samiske språk finst det ulike namn på tromma: Gievrie er det sørsamiske ordet. På pitesamisk heiter tromma gåbdes, på lulesamisk goabdes og på nordsamisk heiter ho anten goavddis/goabdis eller meavresgárri. Det skoltesamiske namnet er kyömdes.   Les mer …

Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.

Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer.

Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.

Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Musikk
 
Andre artikler
 
Nyeste artikler