Forside:Musikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Musikk
Spelmannen «Espvik-Sanden» (Johannes Olson Valen, ca 1820–1909) frå AureNordmøre. Fela er av barokk type, medan bogen er av moderne type.
Foto: John Danielsen Bergfall (1822–1901)

Musikk inkluderer både song (vokalmusikk) og spel (instrumentalmusikk). Blant dei eldste musikkinstrumenta i Skandinavia er bronselurane, som hovudsakleg er funne i Sør-Skandinavia. Frametter mellomalderen og nyare tid har instrument som fløyter, harper, trommer, feler, langeleikar, klarinettar, trekkspel, gitarar m.fl. vore aktuelle instrument i folkemusikken. Kunstmusikk har det òg vore i Noreg — frå stadsmusikantar og kyrkjemusikarar i eldre tider til kammerensemble, symfoniorkester og musikkteater (inkl. opera) opp mot moderne tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Torgrim Castberg.
Foto: Faksimile fra Norges musikhistorie (1921).
Torgrim Castberg (født 9. september 1874 i Skien, død 17. juni 1928 i Paris) var fiolinist og musikkpedagog. Han var konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester fra 1900. Med hjelp av blant annet Fridtjof Sundt og Edvard Grieg grunnla han 1. september 1905 Musikakademiet, det seinere Griegakademiet. Castberg ble institusjonens direktør.   Les mer …

Norbom Fredriksen var fisker fra Pjåken i Son i Vestby kommune, hvor han blant annet var styremedlem i Soon og Omegns Fiskerforening.
Norbom Fredriksen (født 4. oktober 1913 i Son, død samme sted 24. november 1996) kom fra en familie som hadde vært fiskere i flere generasjoner, og han var også selv fisker hele sitt yrkesaktive liv. Han ble tidlig fagorganisert, og hadde i mange år verv i Oslofjordens fiskerlag og andre fiskeforeninger. Ved siden av fisket spilte han piano, og spilte i brylluper og lignende sammen med søstra si, Ellen. Både han og kona, Randi stilte til lokalvalg for Arbeiderpartiet. Norbom satt blant annet i manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere, i vergerådet og som varamann til skjønnhetsrådet.   Les mer …

Grammofonplater produsert i Sagdalen

Den første norske grammofonplatefabrikken kom i drift i Gisledal i Strømmen i 1935. Før den tid måtte plater med norske innspillinger lenge produseres i utlandet. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til 1972 lå omtrent der Strømmensaga ble reist i 2009. Det var ingeniør Knut H. Ryen som sto for den daglige ledelsen i nært samarbeid med plateselskapet EMI – Electric & Musical Industries.

Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra England, men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I 1955 gjorde vinylplater i 45- og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i Oslo.

Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her.   Les mer …

Rockheim i oktober 2016
Foto: Siri Iversen
Rockheim, det nasjonale museet for populærmusikk ligger i Brattørkaia 14 i Trondheim.

Åpningen av Rockheim var opprinnelig satt til sommeren 2009, men så kom diverse frustrerende forsinkelser i byggeprosessen. Datoene ble endret først til høsten 2009, så til 8. mai 2010, deretter til 4. april 2010, og så turte man ikke å sette en eksakt dato. Men torsdag 5. august 2010 kunne de endelig åpne dørene til det store signalbygget på Brattøra for publikum. De trommet bokstavelig talt sammen til storstilt åpningsarrangement. Anmelderne var også begeistret, og Rockheim-sjefen Arvid Esperø var fornøyd med den store dagen.

Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet og fram til i dag. Rockheim skal danne grunnlag for opplevelser og fortellinger som gir økt innsikt i musikk, mennesker, kultur og samfunnet rundt oss. Bak museumskulissene foregår det både arkivering, forskning og forvaltning av norsk musikkhistorisk materiale.   Les mer …

Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar.

Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret.   Les mer …

Odd Asbjørn Mediås, skoledirektør, lokalhistoriker, fotballentusiast, musiker og fagbokforfatter.

Odd Asbjørn Tyldum Mediås (født 11. februar 1930 i Snåsa, død 28. oktober 2014 i Steinkjer) var sønn av Ivar Mediås og hustru Oddlaug født Tyldum. Mediås var nok best kjent som skoledirektør i Nord-Trøndelag, men mange så ham også som ihuga fotballentusiast og en drivende engasjert musiker. Han var gift med Aud født Øksnes fra Kvam, og sammen fikk de tre barn: Ivar Birger (1952), Jorunn Oddfrid (1955) og Geir (1962).

Hans store interesse for musikk ble tidlig vakt, og ga både ham selv og omgivelsene store opplevelser. Hans mange skoleorkestre, paret med yrkesutøvelsen, viste en mann med genuin omsorg for å gi barna han var satt til å danne, vekstmuligheter også på det reint kulturelle plan. Da yngste sønnen Geir ble fotballinteressert, ledet det til at far Odd Asbjørn engasjerte seg i SI&FK, hvor han ble formann i styret fra 1979 og i tre år, foruten å inneha styreverv i flere år. Når han ble voksen nok, tok han også på seg ansvaret med å lede Veteranlauget i Steinkjer fotballklubb. De musikalske og sportslige årer ledet ham likevel ikke av sporet til å stå i bresjen for de mer yrkesfaglige organisasjoner han ble en del av. Som pensjonist ble han dessuten doktor på skoledirektørembetet. Kongens fortjenstmedalje i gull hang han opp på veggen, ved siden av skrivepulten sin, der den inspirerte til videre innsats.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Musikk
 
Andre artikler
 
Nyeste artikler