 Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka Den trønderske familie Lindeman. (født 27. februar 1816 i Trondheim, død 12. mars 1879 i Dalen, Strinda) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under Thomas Tellefsen i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.Lindeman viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist hjemme i Trondheim, som følge av at Den musikalske Forening i Trondheim i 1831 vedtok at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester.Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente.I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet.I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida.Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim. Les mer …
Eit klavikord er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong.
Ordet kavikord kommer frå latin clavis («tast») og gresk chorde («streng»).
Det finst tre hovudtypar av klavikord: bunde klavikord, der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; ubunde klavikord, der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og cembal d'amour, som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med same tonehøgd. Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla claveer, var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på Den iberiske halvøya. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. Les mer …
Ringve musikkmuseum i Trondheim er nasjonalt museum for musikkinstrumenter. I samlinga på mer enn 2000 instrumenter er det rundt 700 klassiske europeiske instrumenter, og ellers europeiske og utenom-europeiske tradisjonelle instrumenter. Museet har også omkring 25 000 notetrykk, lydarkiv med pianolaruller, polyfonplater, fonografruller og forskjellige slags fonogrammer. Det bygger på grunnleggeren Victoria Bachkes private samlinger, og ble åpna for publikum i 1952.
Museet er lokalisert på gården Ringve i Trondheim, som var Peter Wessel Tordenskiolds barndomshjem. Det er derfor også en samling knytta til sjøhelten der. Rundt bygningene er det en botanisk hage på 130 dekar, som drives av NTNU. Les mer …
Peder Kannelønning, også kalt «Pera-Per'n» (født 16. mars 1877 på Kanelønning på Stord, død 1972) var en allsidig musiker, fotograf, tegner og kunstmaler. Foreldrene het Peder Gotskalksen og Anna Sebjørnsdatter, og da folketellinga 1900 ble tatt opp, bodde Peder hjemme og deltok i gårdsarbeidet. Den fire år eldre broren Severin arbeidet da som fotograf, og han var nok en inspirasjon for Peder, som allerede i guttedagene var glad i naturen og glad i å tegne. Vinteren 1903 gikk Peder på kurs i Bergen, og der fikk han god attest. Peder Kannelønning tok seg god tid og var nøye med arbeidene sine. Han fant oftest sine motiver i naturen, men han gjorde også portretter. I tillegg til å male, tegne og fotografere, spilte han fele. Les mer …
 Notoddenbandet Spoonful of Blues spiller hvert år på festivalen. Deres konsert på tapperiet på fredagen har blitt et fast og populært innslag. Foto: Chris Nyborg (2013) Notodden Blues Festival (NBF) er den største og eldste årvisse bluesfestivalen i Norge. Den ble arrangert første gang i 1988, av ildsjeler fra bluesmiljøet på Notodden. Besøkstallet har de siste årene ligger på over 20 000. Hovedfokuset er på norske og internasjonale bluesartister, men også nærstående sjangre som soul, gospel, jazz og rock er representert.Festivalen har sitt opphav i undergangsstemninga på Notodden i 1980-åra. Det gikk mot nedleggelse av både Norsk Hydros anlegg og Tinfos jernverk, og i 1987 stengte jernverket dørene. Hydro nedbemanna mer og mer, unntil bedriften forsvant helt i 2001. Arbeidsløsheten steg, og man frykta en masseutflytting fra byen. Notodden hadde siden 1960-åra hatt et sterkt bluesmiljø, og flere ildsjeler satte i gang med planer om å arrangere en festival for å skape optimisme i byen. De tok opp en kassekreditt med sine egne hjem som garanti, og i 1988 ble den første festivalen arrangert. Det kom 2000 mennesker, nok til at kassekreditten fikk stå. Dermed var det lagt opp til gjentagelse.
Gjennom årene som har gått - festivalen feira 25-årsjubileum i 2012 - har festivalen vokst enormt. Store, internasjonale artister står nærmest i kø for å spille der. Notodden Blues Festival har blitt en av de største festivalene innen sin sjanger, antagelig nest størst etter Chicagos bluesfestival. Les mer …
 Alf Finanger, felespillende folkemusiker, dansemusiker, komponist og muntrasjonsråd. Har komponert mange slåtter. (født i Stod 13. juli 1935, død i Verdal 29. november 2011) var folkemusiker og komponist. Han vokste opp på For prestegård, som ble forpaktet av faren. Der hadde Alf ei fin oppvekst, reint bortsett fra at han reagerte negativt på deler av bondens virke. Han var rett og slett allergiker og måtte derfor seinere se seg om etter helt andre yrker enn dem som involverte kontakt med dyr og grasvekster. Les mer … | .jpg)
