Kongeveier på Romerike
Begrepet Kongeveier er omtalt flere steder i Lokalhistoriewiki, se oversikten i siste avsnitt nedenfor. I denne artikkelen omhandles kongeveiene på Romerike, med spesiell vekt på føringen av Den Trondhjemske Kongevei gjennom distriktet. En del av opplysningene er hentet fra et pågående vurderingsarbeid av aktuelle verneverdige strekninger ved Norsk vegmuseum. Romerike har en rekke veistrekninger og bruer av stor museal verdi, både vei- og kulturhistorisk sett, disse er det av stor betydning å sikre for ettertiden.
Romerikes kongeveier på 1700-tallet
Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å merke seg årstallet 1716 - det var da Karl XIIs gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning. Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:
- Den Trondhjemske Kongevei via Nitte Sund (Nitsund), Schismo (Skedsmo) og Leersund.
- Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger.
- Øvre Fredrikshaldske Kongevei med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.
- Kongeveien Rælingen-Fet-Høland, en fortsettelse av Den Strømmenske Kongevei fra Christiania/Furuset til Rælingen.
- Den Fredrikshaldske kongevei til Sverige via Greferud (Greverud), Skye (Ski), Askim og Mysen.
Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten (Kløfta).
Den Trondhjemske Kongevei var av grunnleggende betydning for å skaffe en god landverts forbindelse mellom nord og sør i landet, samt å knytte hovedstaden tettest mulig sammen med Nidaros bispesete. De øvrige Kongeveiene var anlagt for å gi en best mulig kontakt mellom hovedstadens Akershus festning og grensebefestningene mot Sverige. Følgende steder er markert etter denne nummereringen:
- Akershus festning
- Kongsvinger festning
- Blaker skanse
- Eid skanse
- Kiel skanse
- Slora skanse
- Basmo festning
"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men et gedigent tittelfelt.
Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.
Kongeveiens trangeste parti over Gjelleråsen.
Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.
Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.
Nitsund gård med alternative fergeruter over Nitelva. Fra et meget detaljert prosjektfremlegg 1772.
Kongeveien ved Leirsund 1780. Originaltegningens tittel: Alte Königen Weg Leersund 1780.
Farseggen, del av Oldtidsveien og Kongeveien gjennom Skedsmo.
Veinett i Strømmen, Skedsmo.
Dagens veinett i Skedsmo.
Blaker skanse fra luften, sett fra nord.
Minnesund i 1920, da bilene ennå i fem år måtte fraktes med ferge over sundet.
Nidaros var endepunktet for Den Trondhjemske Kongeveien. Byen var av stor betydning både som bispesete og som senter for handelsforbindelser videre mot nord. Slik så byen ut i 1674.
Vegdirektoratets skilt for Den Trondhjemske Kongevei.
Den Trondhjemske Kongeveien
Kongeveien til Nidaros var en viktig forbindelse også for Romerike. Den entret distriktet ved Gjelleråsen og passerte viktige punkter ved fergestedene Nitsund (nær Kjellerholen) og Leirsund. Ved Leirsund var veiskillet mot Blaker Skanse og Halden via Øvre Fredrikshaldske Kongevei, og ved Kløfta gikk Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger. Minnesunds fergested var et annet sentralt punkt. Her kom det bru for Hedmarksbanen (nå Dovrebanen) i 1880, men fergestedet for biltrafikken var i drift helt fram til 1925. Gjelleråsen var et vanskelig område å passere. Veien gikk gjennom en lang og trang kløft med sterk stigning hvor to hester ikke kunne passere hverandre. Det ble derfor etablert et varslingssystem med klokketårn hvor motgående trafikk ble varslet om å vente. Les mer i artiklene Postgangen_Christiania-Trondhjem og De_eldste_veiene_i_Skedsmo
Oldtidsveien Farseggen i Skedsmo
Oldtidsveien fra Viken til Opplandene og Nidaros gikk over Farseggen. Allerede i Eidsivatingloven er det nevnt at bøndene var pålagt veivedlikehold, dette pålegget ble videreført i Magnus Lagabøtes landslov. Også Kongeveien fulgte denne traseen. Det er ikke utenkelig at veifaret kan være så mye som 6000 år gammelt.
Den Strømmenske Kongeveien
Gamleveien, eller Gamle Strømsvei, er en ferdselsåre som har tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet. Veien krysser alle de tre grenene av Sagelvavassdraget i Lørenskog: Bårlibekken, Losbyelva og Ellingsrudelva. Gamle Strømsvei skal stamme fra den traseen kong Håkon Håkonsson måtte rydde da han i 1227 lot 13 av sine skip bli trukket fra Oslofjorden til Øyeren for å kunne bekjempe de opprørske ribbungene. Traseen gikk fra Grønlia i Oslo, Alnas utløp, opp gjennom Groruddalen og videre til Nitelva. I Oslo byantikvars kulturminneatlas for Groruddalen er den beskrevet slik: «Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over Galgeberg og langsmed det som nå heter Strømsveien. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, én gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog og Strømmen. Det var imidlertid på slutten av 1600-tallet og for fullt på 1700-tallet at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til Christiania. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akerselvas utløp. På 1840-tallet kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og Ellingsrud og heter her fortsatt Gamle Strømsvei. Under Veisystemet i Strømmen finnes mer om dette.
Betegnelsen Kongeveier
Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Prosjektgruppen Samkult har kartlagt at det før 1814 var etablert hele 4500 km kongeveier i Norge. Den første var Kongeveien fra Kongsberg mot nærmeste sted for utskiping: Hokksund ved Drammenselva. Den ble påbegynt i 1630. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som Kongeveien, unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter. Opprettelsen av Postverket i 1647 bidro til at utbyggingen skjøt fart for alvor.
Noen artikler som utdyper temaet Kongeveier:
- Kongevei som begrep:
- Kongeveger i Norge er en dyperegående artikkel.
- Postgangen Christiania-Trondhjem gir utfyllende opplysninger om Den Trondhjemske Kongevei.
- Posthistorie i Skedsmo tar for seg postgangen i Skedsmo i eldre tid.
- Kongeveien er en Pekerside til sider der forskjellige betydninger av ordet Kongevei blir belyst.
Kategorien Kongeveger samler de fleste artikler og bilder om temaet.
Kilder
- Oslo byantikvars kulturminneatlas.
- Norsk vegmuseum
- Halvor Haavelmo: Skedsmo, bygdens historie, bind I, Oslo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Statens vegvesen, Akershus vegkontor: Den Trondhjemske kongevei og oldtidsvei, Oslo, 1999.
- Prosjektgruppen Samkult under ingeniørforeningen Tekna.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |