Forside:Kystkultur

(Omdirigert fra «Kystkultur (forside)»)

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
Gokstadskipet slik det står i VikingskipshusetBygdøy i Oslo i dag.
Foto: Olve Utne
Gokstadskipet er et vikingskip som ble funnet i forbindelse med utgravninga av en stor gravhaug på gården Gokstad i Sandeherred, senere Sandar og nå en del av Sandefjord kommune, i 1880. Skipet er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy.   Les mer …

DS «Hansteen» ved havn i Trondheim.
Foto: Olve Utne
(2007)
DS «Hansteen» ble bygd ved Nylands Mek. Verksted i 1866 for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) og oppkalt etter daværende sjef for NGO, professor Christopher Hansteen. Som statseid ble skipet utlånt til Johan Hjort for havforskning. Havforskeren Georg Ossian Sars tjenestegjorde også på D/S «Hansteen». I 1872 ble DS «Hansteen» befordret til kong Oscar II, som benyttet skipet under avdukingen av Haraldsstøtta, Haugesund, under Norges tusenårsfeiring i 1872. I 1898 ble fartøyet solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab og benyttet som lokalrutebåt på Trondheimsfjorden.   Les mer …

Kråkenes fyrstasjon, fotografert omkring 1941.
Kråkenes fyrstasjon er et lei- og innseilingsfyr i Kinn kommune i Nordfjord. 1904 ble det bevilget 42.000,- kr til å bygge en fyrstasjon i Nordvest-Vågsøy. Fyrbygget stod ferdig i 1906. Lykten ble tent den 1. oktober. I 1911 ble det ansatt en assistent og det ble bygget en bolig for assistenten. Under andre verdenskrig var fyret besatt av tyske tropper. I 1945 brant fyrbygget ned, etter at allierte fly bombet det. 1946 ble det satt opp en provisorisk lykt, og i 1950 var det nye fyrbygget ferdig. Fyret ble tilkoblet strømnettet i 1961.   Les mer …

Eidsvollsbåten på Puddefjorden, truleg tidleg i 1890-åra
«Eidsvollsbåten» har sidan tidleg på 1800-talet vore namnet var ein vengbåt som vart bygd kring 1770 for futen Hans Thiis Nagel eller sonen hans, Jens Worm Nagel, på Svanøy i Sunnfjord. Båten hadde fem par årar og var opphavleg råseglriggajektevis. Båten hadde akterspegel, og mellom bakronga og bakbandet var vengen som fungerte som lugar for dei som vart skyssa. Da enkja etter J.W. Nagel gifte seg med hoffagent Herman Dietrich JansonDamsgaard i Bergen i 1791 (eller 1798?), vart vengbåten med som medgift. Frå den tida av var denne vengbåten Janson-slekta sin eigedom. Namnet «Eidsvollsbåten» fekk båten etter at han vart bruka til å skysse bergensrepresentantane frå Bergen til Lærdalsøyri på veg til Eidsvoll i samband med riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814.   Les mer …

Runde fyrstasjon 2009. Vi ser fyret frå 1935 i bakgrunnen.
Foto: Arnfinn Kjelland
Runde fyrstasjon ligg på Kvalneset på øya Runde i Herøy. Fyret vart tent 1. september 1767 som det sjette i Noreg og det første nord for Stad. Dette var eit såkalla blussfyr – eit bål eller eld med lysande loge, i ei fyrgryte eller fyrpanne, og lyskjelde var kol eller torv. Det første fyret låg på Tua, eit platå knapt 200 meter over havnivået i lia ovanfor den noverande stasjonen. Det var generalauditør og byfut i Kristiansund, Peter Frederik Koren, som fekk kongeleg løyve til å sette opp fyret og krevje inn fyrpengar av passerande fartøy. Koren kjøpte elles heile garden Goksøyra og la plikt til å spa torv, transport og vakt på fyret til oppsitjarane.   Les mer …

Gildeskål kystlag i Gildeskål kommune i Nordland er tilsluttet Forbundet KYSTEN og har 19 medlemmer (2012?). Kystlaget arbeider med bevaring og bruk av tradisjonelle båter, bygninger og redskaper som har vært benyttet i generasjoner av kystens kvinner og menn. Gildeskål Kystlag har pr. i dag fire båter som disponeres av lagets medlemmer. Tomay er en 40 fots kutter som er lagets største fartøy. Den brukes til ulike turer og transportoppdrag. Tomay har de siste årene hatt faste turer til Lofoten og VM i Skeifiske der medlemmer og andre interesserte har deltatt. Båten har i dag base på Sørarnøy, men kan disponeres av medlemmer i hele kommunen. Mye av aktiviteten i laget er knyttet til vedlikehold og drift av båtene. Kystlaget ble stiftet 1994.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler