Ei reiphegd, òg kalla hegd og reipheld, er ei lykkje eller ein ring av tre i eine enden av eit reip eller tau. Sjølve hegda er gjerne bøygd til av tre og ihopbunden i krysset. Hegda kan brukast til å tre reipet gjennom att for å halde saman ei reipslegen bør (sjå hekt og tau), eller ho kan leggast kring eit skaft eller liknande tre for å gyrde fast børa på ei høybåre, ein slede eller liknande. Les mer …
 Utistog 5.9.2005. Det nye fjoset i bakgrunnen høyrer til Systog. Foto: Aanund Olsnes Utistog er eitt av bruka på Stavenes i Bykle kommune. Kva for eit bruk som var det fyrste i Stavenes kunne eigentleg vera usikkert nok, men med utgangspunkt i at halve garden (Nordstog og Teigen) var kyrkjeeige, er det minst truleg at det var hovudbølet som fekk denne lagnaden. Då vert me ståande med at Utistog/Systog lyt vera eldst, noko som også tykkjest vera i samsvar med oppfatninga i den gamle ættesoga (151), der dei eldste kjende brukarnamna er oppførde under Utistog.
Dermed kjem me attende til 1610, då oppsitjaren på det større av dei to stavenesbruka i landskattelista heitte Svein. I 1612 får han avløysing av ein Jens, i 1613 og 1614 er Svein attende, og i 1617 er det Knut som svarar skatten av dette bruket.
Dei ustabile tilhøva tykkjest bera bod om at dei nemnde oppsitjarane snautt kan ha vore odelsbønder og sjølveigarar. Heller vil me tru at dei må ha leigd bruket av ein eigar som var vanskeleg å koma til med. Kven dette kan ha vore kjem me attende til.
I straffeskattelista frå 1615 er Svein Stavenes oppførd som «halvgardsmann». Les mer …
 Lyngtveit 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe Lyngtveit var eit bureisingsbruk på sørsida av Bossvatn i Bykle kommune. Fyre det vart ei sjølvstendig drifts- og bustadeining, var delar av det heimestøyl under Heimtveiti med namnet Umba. I tillegg til Umba kom ein utmarksteig, som var sameige mellom Tveitegardane, men som formelt gjekk ut ifrå Ryningen og Nordtveiti. Dette forklarar at Lyngtveit fekk bnr 6, 7 og 8.
I 1847 hadde eit stykke av Tveiteskogen, som i lange tider hadde høyrt til ymse trelasthandlarfamiliar i Kristiansand (sjå bolken om Heimtveiti), vorte overdrege til Børre og Georg Rosenkilde. Sidan vart dette skogstykket, som nyleg har vorte oppmælt til å vera på 76 mål, kalla Rosenkildeskogen. Rosenkilde-brørne overdrog i 1887 eigedomane sine i Bykle til ein slektning som heitte Robert Høyer Millar, og budde i Skottland. I samband med denne heimelsovergangen vart teigen i Tveiteskogen skyldsett til 4 øre og matrikulert som bnr 3. I 1913 kom han atter på innanbygds hender, då Gunnar O. Holen (e.) kaupte han av Millar. Gunnar var morbror av oppsitjaren i Lyngtveit, og selde Rosenkilde-skogen til han i 1933. Dermed fekk Lyngtveit også bnr 3.
Namnet Lyngtveit er ikkje eldre enn bruket, og vart sett på av bureisarane. Men Umba er som nemnt eit gamalt namn på støylen som gjekk inn i Lyngtveit. Alfred Ryningen har i hovudoppgåva si om stadnamn i Nordbygdi (80) peika på at det ligg ei øy som heiter Ombo i Boknfjorden i Ryfylke, og meiner at dette truleg er same ordet. Vidare viser han til at Sophus Bugge har tolka dette øynamnet som ei substantivering av ei eldre form for «um, umkring», som peikar mot ei rundvore form.
Når det gjeld Umba i Bykle, skriv Ryningen, «var særleg Øvre Umba nokso avrunda, men ikkje mange metrane høg. På tre sider var det vatn, og i flaumane var det ikkje uvanleg at Bossvatn steig så mykje at vatnet gjekk heilt rundt, slik at det faktisk vart ei øy. Dermed var det ikkje så unaturleg at staden fekk eit øynamn». Les mer …
 Romedal prestegård Foto: Jan-Tore Egge , opprinnelig Vang, har gårdsnummer 284/1 i Stange kommune i Hedmark. Den hadde tidligere gårdsnummer 74 i Romedal kommune. Gården ligger like vest for Romedal kirke, og har vært embetsgård for sokneprestene i Romedal prestegjeld siden middelalderen. Gården var kirkegods fram til reformasjonen, og ble så krongods.
Gården ligger på god jord, men frosten kan sitte i lenge. Den første matrikkelen den er nevnt i er matrikkelforarbeidet 1723, da den hadde skyld på 7 tønner og 4 skjepper hartkorn, som ble foreslått forhøya til 2 ½ skippund. I 1787 ble gården ført som krongods med fem huder. I 1802 ble den også ført med fem huder, som ble revidert til 2 skippund 10 lisspund (dvs. 2 ½ skippund). Samme skyld ble beholdt i 1818/1819 og i matrikkelen 1838. I 1865 blir det så oppgitt skyld på 26 daler, 4 ort og 14 skilling, og i matrikkelen 1886 45 mark og 5 øre.
Den 27. september 1799 brant prestegården. En omkring tre år gammel sønn av sokneprest Isaac Petersen Grüner omkom i brannen. Store deler av prestearkivet ble ødelagt. Les mer …
 Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. Foto: B. Evensen er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ( 1521), "Endenn", "Tennen" ( 1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ( 1614), "Tenden" og "Tænden" ( 1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune. Les mer …
 Borgestad «set fra syd», her med Gunnar Knudsens buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate. Foto: Gjerpen bygdebok bind 1 (1921) Borgestad er en gammel herregård i Gjerpen i Skien kommune. Gården ligger mellom bysentrene Skien og Porsgrunn. Hele gårdsanlegget ble fredet i 1985. Borgestad har blant annet vært statsminister Gunnar Knudsens eiendom (1881-1928), og han ervervet den gjennom ektefellen Sofie født Cappelen. Knudsens hovedvirksomhet var skipsrederi, industri og politikk, men han var også aktivt interessert i jord- og skogbruksdriften.
Gården har gitt navn til strøket og industriområdet nord for gårdsanlegget og jernbanestasjonen Borgestad. Fra vinteren 1903–1904 startet oppføringen av Borgestad kirke, innviet 24. mai 1907. Les mer … | 
