Forside:Landbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Landbruk
Hauger i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre
Foto: Svein Erik Ski

Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Sørre Hemsing ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag.

Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.

Selv om dette er en historisk rute, er stølskulturen fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. På Fløten på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du det største stølslaget på 44 støler. Dette er kanskje det stølslaget i Nord-Europa. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon.

  Les mer …

Bjones med uthus frå 1950 og våningshus frå 1954. Bilen i innkøyrsla er ein Ford Anglia av ein modell som vart produsert i åra 1959-1960. Biletet er teke av Sjur Fedje i 1966. Frå Norsk Folkemuseum.

Bjones er ein gamal husmannsplass under Stavenes i Bykle kommune, som vart delvis sjølveigareigedom så tidleg som 1764, og matrikulert til eige bruk i 1843. Bruket ligg ved riksvegen omlag 3 km sunnanfor Bykle kyrkje, på den austre stranda av Bykil. Enklaste tilvisinga i dag er vel å seia at bruket ligg ved nordenden av tunnelen gjennom Sandefjellet.

I gamal tid var det ferjestad her, og oppsitjaren i Bjones hadde arbeid med å ro folk og varer som skulle nordetter dalen over vatnet til Vettsto ved Lambeto. I ei kontrakt med presten om plassen frå 1795 heiter det såleis at «... Bjones bestandig har været, og herefter stedse skal forblive et Færgested til Sognets Almues og Reisendes Befordring.»

Når det gjeld namnet, har ein lite av gamle skriveformer å byggje på, men i 1713 vart forma Biaanes nytta i ei skatteliste, og på eit militærkart frå 1790-talet står det Bøenes.   Les mer …

Lyngtveit 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Lyngtveit var eit bureisingsbruk på sørsida av Bossvatn i Bykle kommune. Fyre det vart ei sjølvstendig drifts- og bustadeining var delar av det heimestøyl under Heimtveiti med namnet Umba. I tillegg til Umba kom ein utmarksteig, som var sameige mellom Tveitegardane, men som formelt gjekk ut ifrå Ryningen og Nordtveiti. Dette forklarar at Lyngtveit fekk bnr 6, 7 og 8.

I 1847 hadde eit stykke av Tveiteskogen, som i lange tider hadde høyrt til ymse trelasthandlarfamiliar i Kristiansand (sjå bolken om Heimtveiti), vorte overdrege til Børre og Georg Rosenkilde. Sidan vart dette skogstykket, som nyleg har vorte oppmælt til å vera på 76 mål, kalla Rosenkildeskogen. Rosenkilde-brørne overdrog i 1887 eigedomane sine i Bykle til ein slektning som heitte Robert Høyer Millar, og budde i Skottland. I samband med denne heimelsovergangen vart teigen i Tveiteskogen skyldsett til 4 øre og matrikulert som bnr 3. I 1913 kom han atter på innanbygds hender, då Gunnar O. Holen (e.) kaupte han av Millar. Gunnar var morbror av oppsitjaren i Lyngtveit, og selde Rosenkilde-skogen til han i 1933. Dermed fekk Lyngtveit også bnr 3.

Namnet Lyngtveit er ikkje eldre enn bruket, og vart sett på av bureisarane. Men Umba er som nemnt eit gamalt namn på støylen som gjekk inn i Lyngtveit. Alfred Ryningen har i hovudoppgåva si om stadnamn i Nordbygdi (80) peika på at det ligg ei øy som heiter Ombo i Boknfjorden i Ryfylke, og meiner at dette truleg er same ordet. Vidare viser han til at Sophus Bugge har tolka dette øynamnet som ei substantivering av ei eldre form for «um, umkring», som peikar mot ei rundvore form.

Når det gjeld Umba i Bykle, skriv Ryningen, «var særleg Øvre Umba nokso avrunda, men ikkje mange metrane høg. På tre sider var det vatn, og i flaumane var det ikkje uvanleg at Bossvatn steig så mykje at vatnet gjekk heilt rundt, slik at det faktisk vart ei øy. Dermed var det ikkje så unaturleg at staden fekk eit øynamn».   Les mer …

Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.

Grefsheim er en gard på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Den er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som Magnhild Oddsdatter, Gørvel Fadersdotter Sparre og Hannibal Sehested.

Navnet er et heim-navn. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av grefsi eller gref, som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.   Les mer …

Nedre Høybråten i 1938.
Høybråten var en navnegård i Oslo. Den ble mot slutten av middelalderen delt i to gårder, som begge var kirkegods, og som ble krongods etter reformasjonen. Et tredje bruk ble utskilt i 1749.   Les mer …

Ner-Kallrustad fotografert fra Øver-Kallrustad, ca. 1920. Nordlikjørkja og Nes i bakgrunnen.

Ner-Kallrustad er en tidligere gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 122, bnr. 2). Eiendommen oppsto i 1832, da matrikkelgarden Kallrustad ble delt i to bruk, nedre og øvre Kallrustad.

Alt rundt 1850 ble mesteparten av enga (bnr. 3) solgt fra eiendommen, som dermed var sterkt redusert. Dette arealet var en periode eid av nabogarden Asgard, men ble rundt 1900 solgt fra som småbruka Bekkelund og Engelia. Rundt 1890 kjøpte Rasmus Daffinrud det gjenværende Ner-Kallrustad, og da han var aktiv avholdsmann, ble hovedbygningen påbygd for å få lokale til losjen Nordliens Haap.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Landbruk/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Landbruk
 
Andre artikler