 Bruk 2 og 7 på Brunsby, som ble prestegård i 1860-åra. Foto: Chris Nyborg (2016). Brunsby er en matrikkelgård i Varteig i Sarpsborg kommune. Den hadde tidligere gårdsnummer 7 i Varteig kommune, og har nå gårdsnummer 3007 i Sarpsborg. Bruksnummer 2 på gården ble prestegård i 1860-åra.
Navnet skal komme fra mannsnavnet Brunn, sammensatt med by som betyr 'gård'. Olav Spydevold mente at den kunne være utskilt fra den forsvunne storgården Varteig.
Fra omkring 1600 er det nevnt i kildene at gården var delt i østre og vestre bruk. Dette var tilstanden også i 1801. Før 1838 hadde vestre bruk blitt delt i to, slik at det i 1838-matrikkelen var tre bruk. I 1887 og 1903 er det nevnt ti bruksnummer. Les mer …
 Den fyrste utgåva av Norsk Landboeblad. Norsk Landboeblad,
Tirsdag 2. Jan. No. 1. Aar 1810.
som med Kongelig allernaadigst Tilladelse forsendes med Posterne.
Udgives ugentlig af Dannebrogsmand Sivert Aarflot,
Kongelig privilegeret Bogtrykker, Sectionschef, Lensmand og Postaabner.
Egset, trykt i Hs. Kongl. Majestæts privilegeret Bogtrykkerie, for Udgiveren, af Andreas Steen.
Aaret 1809 kan betragtes, baade som det farligste og det lykkeligste som Slægterne, endog igiennem flere Aarhundrede, har oplevet: Norge havde ved Aarets Begyndelse Krig (som det og ofte forhen har havt), men nu indspærret af Fiender paa alle Landets Kanter. Engelske Krigere indsluttede ei allene Norges Kyster, men vidste og at finde Vei indtil mange af Landets Fiorder og Havne. Svensken havde i det forudløbne Aar, 1808, gjort adskillige Plyndrings- og krigersk Indfald over Norges Grændser; ligesom og begge benævnte Magter syntes alvorlig at true med flere og stærkere Anfald; men dog, ved Forsynets Varetægt, Regentens beskyttende Omsorg, den norske Krigsmagts fortrinlige Stilling og almindelig Mands Stemming paa alle Landets Kanter at fremstaae bevæbnede, for at forsvare Fødeegn og Arnested, undgik Norge i dette betænkelige Aar blodige Optrin og fiendtlige Plyndringer paa dets Grund, naar undtages, nogle nedrige Røveres Snigfærd i Finmarken og deslige Forsøg, did de troede ingen Krigsmagt stod, men hvor de dog fik erfare: at Nordmænd ere i hver Egn Skikkede til at være Kiemper og en Skræk for Landets Uvenner, og saaledes blev i sidstforløbne Aar, Krigene befrygtede Rædsler fiernede fra Fædrenelandet. Les mer …
Østby er en gard i Gjøvik kommune, med adresse Vestre Totenveg 511, 513 (gardsnr. 101, bnr. 1). Garden ligger på og har gitt navn til Østbyhøgda. Stedet er sia 1963 eid av Gjøvik kommune og brukes nå (2009) som hestesportsenter. Ifølge Norske Gardsbruk hadde Østby i 1999 om lag 100 mål dyrka jord og 230 mål skau.
Historie
Østby og nabogarden Ås tilhørte opprinnelig Østre Toten kommune, og for å skille denne Østby-garden fra Østby i Skreien ble betegnelsen «Østby i Lien» brukt. I 1896 ble imidlertid Østby og Ås overført til Vardal kommune. Skoleungene her, som før hadde gått på Nordli, ble samtidig overført til Vindingstad. I 1964 ble Vardal slått sammen med Gjøvik kommune. Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pederssøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachmann Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
Refsnes gods var et gods beliggende på Jeløya i Moss. Siden 1970 bedrives det hotelldrift i hovedbygningen på det tidligere godset under navnet Hotell Refsnes Gods. Restauranten har vært drevet siden 1938.
Den særpregede hovedbygningen fra 1767 med sine to tårn er lett gjenkjennelig fra fjorden. I snart 250 år har Refsnes Gods vært sentrum for selskapeligheter.
Det startet med 2. generasjon Chrystie (opprinnelig fra Skottland) som bygget Refsnes som sin "lystgård". Deres sønn David og hans vakre frue Sophie var et meget populært vertskap, og selskapene samlet borgerskap og notabliteter fra fjern og nær.
Mange kjente personligheter har spist og nydt gjestfriheten ved godset bl.a. Edvard Munch, Hans Gude og kong Oscar II. Også Camilla Collett likte seg på Refsnes Gods, og vi kan lese fra hennes nedtegnelser at "… denne rige og smukt innrettede familie hadde opbudt alt for å gjøre os dette besøk fornøjieligt og behagelig." Les mer …
| 
