| Om Landbruk
|
 Hauger i Lørenskog. Foto: André Clemetsen Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.
Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Risøya er ein matrikkelgard i Fjotland sokn i Kvinesdal kommune. Han har i dag gardsnummer 174, og hadde tidlegare gnr. 5 i Fjotland kommune, i 1838 matrikkelnummer 176 og gamalt matrikkelnummer 387.
Risøya har kome frå Nedre Kvinlog og grensar dit frå Kvina ved Gaukesteinen og over heia til skiftet med Spikkeland og Øvre Kvinlog. Langs med Kvina går skiftet med Engedal, som har mark tvers ovanfor Risøya på Risøymonen.
Risøya er ei øy i Kvina. Kvinas hovudløp går på austsida gjennom Trollfossen, medan det mindre flaumvassløpet, Risøykvitla, i vest møter Kvednebekkjen ovanfor garden og renn over gardsmarka og ut i Kvina. Dette vassløpet, som hadde større vassføring før reguleringa av Kvina, har danna eit lite delta som utgjer storparten av innmarka på Risøya. Utløpet går ut i ei evje, som mellom anna har gitt namnet til ein av dei nærliggande jordteigane, Einaevja.
Les mer …
 Glidbjørg 1965, Systog til høgre. Stoga frå 1943 brann i 1978. Olav S. Glidbjørg døydde som fylgje av denne brannen. Foto: Fjellanger-Widerøe Systog Glidbjørg i Bykle kommune kom til i 1920, då Olav Sigbjørnsson kaupte ein parsell av Glidbjørg hjå broren Hallvard, og sette i gang med bureising i sørenden av Glidbjørgeigedomen. Dette bureisingsbruket, som fekk bnr 13 og ei skyld på 5 øre, vart kalla Systog, medan bnr 11 sidan vart heitande Nordstog. Systog vart i 1953 oppgjeve til å ha 31 mål dyrka jord og 50 mål produktiv skog.
Olav braut opp alle dei godt og vel 30 måla med jorde med handmakt, forutan å byggje mykje hus. Dei fyrste husa han hadde bygt på bruket vart etter kvart for små, så i 1940 sette han opp ny uthusbygning, og i 1943 fylgde den nye bustadbygningen, ei setesdalsstoge i 1 1/2 høgde med ei grunnflate på 13 x 6 m. Etter Norges Bebyggelse var buskapen på bruket i 1953 på 1 hest, 5 kyr, 5 kalvar, 5 sauer og 23 geiter.
På bakgrunn av innsatsen sin på bruket vart Olav i 1951 tildela Ny Jords diplom for bureisarar. Les mer …
 Det finst ikkje bilete av tunet i Systog, men det låg mellom Sygard og Der heime, som er dei to næraste gardane på biletet her. Det er teke på 1960-talet i samband med den planlagde neddemminga, og kjem frå arkivet til Vest-Agder Elektrisitetsverk via Setesdalsmuseet. Systog, også kalla Neire Sygard, var ein av Neslandgardane i Bykle kommune. Han vart matrikulert til eit eige bruk i 1798. I bolken om Sygard er det fortalt at Gunnar Knutsson overtok det bruket etter broren, Bjørgulv i Der heime ca 1793. Nokre år seinare selde han halvparten til Knut Olavsson, son åt Olav Knutsson, det må ha vore i 1797 eller 1798. Dermed sat han att med ei skyldeige på 3 kalveskinn i Sygard-eigedomen, dvs. den halvparten som skulle verta Systog. Dette er då bakgrunnen for matrikuleringa.
Dei 3 skinna, dvs. Systog, overdrog Gunnar ca 1805 til sonen Knut, som gifte seg ved det leitet.
- Knut Gunnarsson Nesland, f 1771, d 1821
- g 1805 m Birgit Åvoldsdtr. Trydal, f 1784, d 1821. Born:
- Gunnar, f 1807, g 1837 m Birgit Olavsdtr. Holen, sjå nedanfor
- Ingebjørg, f 1809, g 1843 m Olav Åsmundsson Hisdal, sjå Haugen Hisdal, gnr 20, bnr 3
- Gunhild, f 1812, d fyre 1821
- Åvold, f 1814, d 1845, ug
- Vetle, f 1816, g 1846 m Åsne Torleivsdtr. Trydal, sjå Moen under Mosdøl, gnr 13, bnr 8, jfr. Hisdal, gnr 20, bnr 3
- Bjørgulv, f 1820, g 1845 m Anne Ånundsdtr. Bratteland, til Amerika 1846 sjå nedanfor, jfr. Bratteland
Birgit Åvoldsdotter kom frå Nordstog Trydal. Foreldra hennes var Åvold Torleivsson Trydal og kona, Ingebjørg Gunsteinsdotter, fødd Berdalen. Les mer …
 Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd. Rambekk var en gard i Vardal, fra 1955 innlemma i Gjøvik kommune (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale.
Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av Bølejordet brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det. Les mer …
Kjeller (gnr. 31 og 32) er en navnegård i Lillestrøm kommune som trolig ble ryddet i jernalderen. Gårdstunet ligger høyt over de flomutsatte myrene Kjellervolla og Kjellermyra. Fram til midten av 1800 ble myrene mest benyttet til beite og myrslått, og der ble det ryddet noen husmannsplasser under Kjeller-brukene. Da jernbanen fikk stasjon på Kjellermyra ( Måsan) i 1862, tok de med seg navnet på den stasjonen som først var blitt etablert ved gården Lille Strøm i Rælingen. Fra 1862 ble området omkring stasjonen gjerne kalt Lillestrøm, og etter hvert ble navnet brukt på hele det flate området. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Landbruk
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
