| Om Landbruk
|
 Hauger i Lørenskog. Foto: André Clemetsen Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.
Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Fra boka Asker, utgitt 1917. Borgen er en navnegård i Asker kommune. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods.
Nordre Borgen har gårdsnummer 5, Søndre Borgen gårdsnummer 6.
Les mer …
 Nordstog Glidbjørg i slåtten ein gong i 1970-åra. Bilete frå Marie Glidbjørg. Glidbjørg (Nordstog Glidbjørg) ligg vestom Otra og heilt i nordenden av det gamle stavenesgardsvaldet i Bykle kommune. Såleis er det vel enklast å seia at han ligg mellom Berdalen og Stavenes. Mot nord deildar eigedomen mot Berdalen, mot vest går han til Otra, mot sør og søraust til Glidbjørgåi, men likevel slik at ein teig på sørsida av elva høyrer Glidbjørg til. Etter jaktkartet skal det samla gardsvaldet vera på 12 489 mål, men dette er dela på fleire bruk, og den nærare fordelinga dei imellom har me ikkje funne skikkelege oppgåver om.
Når me ovanfor har sett bruksnamnet Nordstog i parentes, er det avdi dette namnet har vore nytta om det opphavlege bruket etter at Systog vart utkløyvd i 1920.
Gardsnamnet har etter Amund B. Larsen ( Norske Gaardnavne 11, 214) samanheng med det gamalnorske verbet glitra, som han legg ut som «glimre, glindse, skinne». Tydinga skulle då verta «Det glitrande berget», noko som passar godt, ettersom det ovanfor garden ligg eit noko høgt berg som vert kalla Glitretind. Når dette berget er vått, og får solskin på seg, glitrar det i det, og det kan snautt vera større tvil om at dette er opphavet til gardsnamnet. Les mer …
 Bykilsmoen 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe Bykilsmoen ligg på furumoen på austsida av Fiskleimhylen i nordenden av Bykil i Bykle kommune. Vel 200 m mot nordvest frå tunet her kjem ein til Sollid, som er ein litt eldre plass. Det siste er vel grunnen til at ein stundom finn Bykilsmoen omtala som Sollidmoen. Andre gonger vert bruket berre kalla Moen, og det namnet vart familienamn for dei som ættar herifrå. Truleg kan her etter gamalt ha vore ein heimestøyl for Evre Mosdøl (bnr 3), men ein gong i åra mellom 1865 og 1875 vart staden teken i bruk som husmannsplass. Som me kjem attende til nedanfor, er det eit visst grunnlag for å gjeta på at dette må ha vore i 1869 eller 1870. Dei som slo seg ned her då var Vetle Knutsson Nesland og familien hans.
Vetle var fødd i Systog Nesland som son åt Knut Gunnarsson på det bruket og kona, Birgit Åvoldsdotter, fødd Trydal.
- Vetle Knutsson Nesland, f 1816, d 1875
- g 1846 m Åsne Torleivsdtr. Trydal, f 1820, d 1898. Born:
- Knut, f 1847, d 1847
- Knut, f 1850, g 1875 m Birgit Gunnarsdtr. Nesland, sjå nedanfor
- Torleiv, f 1854, n 1875 seinare lagnad ukj.
- Bjørgulv, f 1857, d 1875
Åsne Torleivsdotter var frå Nordstog Trydal, og dotter åt Torleiv Åsmundsson Stavenes på det bruket og kona, Tore Åvoldsdotter, fødd Trydal. Les mer …
 Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. Foto: B. Evensen er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ( 1521), "Endenn", "Tennen" ( 1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ( 1614), "Tenden" og "Tænden" ( 1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Landbruk
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
