Trond Hegna (1898–1992)
Trond Hegna (født 2. oktober 1898 i Kristiania, død 20. januar 1992 samme sted) var stortingspolitiker, journalist, redaktør politisk skribent og aktiv i arbeiderbevegelsen.
Som ung var han et sentralt medlem av den revolusjonære organisasjonen Mot Dag. Så sent som i 1980 hevdet han at han ikke hadde endret politisk ståsted siden tiden i organisasjonen, og at han ikke angret på noe, til tross for et halvt århundre i politikken siden da.
Hegna døde i 1992. Trond Hegnas gate i Stavanger er oppkalt etter ham. Hans urne er internert i Bekkelaget urnelund i Oslo.[1]
Familie
Hegna ble født i Kristiania. Foreldrene var gymnastikklærer Hans Hegna (1863-1945) og Birthe Buttingsrud (1876-1956), og han var bror til lege Halvard Hegna (1902-1975). I 1939 giftet han seg med provisor Ragna Høyland (1913-1973). De fikk barna Håvard, Eli og Knut.
Oppvekst og studier
Som ung fikk han polio og ble han sendt vekk til slektninger ved Sperillen. I 1906 kom han tilbake til hovestaden for å begynne på folkeskolen. Etter å bodd i en leid leilighet i Arups gate 10 i Kristiania rundt århundreskiftet, etablerte familien Hegna seg på Ekeberg i daværende Aker herred, der de rundt 1903 flyttet inn i et nybygget selveiet hus. I folketellingen for 1910 benevnes eiendommen Høgthun, dagens adresse er Ekebergveien 52. Trond overtok huset etter farens død i 1945.
Hegna fikk sin politiske oppvåkning under gymnastiden ved Kristiania katedralskole, Katta. Etter å ha fått sitt artium studerte han historie, sosialøkonomi og nordisk, og ble cand.philol. i 1923. I studietiden ble han sterkt engasjert i Det Norske Studentersamfund, og politikken skulle bli hans store lidenskap resten av livet.
Sentral i Mot Dag
I studietiden ble han en del av den innerste kretsen av den revolusjonære kommunistiske organisasjonen Mot Dag, ledet av den karismatiske Erling Falk og etter hvert delvis av Hegna selv. Organisasjonen ønsket å få intellektuelle krefter i samfunnet med i den sosialistiske kampen, ikke bare arbeiderne, og var derfor særlig aktiv i studentkretser og i akademia. Hegna var redaktør for organisasjonens tidsskrift, som hadde samme navn. Mot Dag krevde streng disiplin fra sine medlemmer, og forlanget at man viet seg fullt og helt til saken; den kommende verdensrevolusjonen.
Organisasjonen ble utformet etter modell fra Bolsjevikene i Sovjetunionen, og dels etter den revolusjonære verdensomspennende og aktivistiske fagforeningen Industrial Workers of the World (IWW), som ble sterkt motarbeidet i USA under første verdenskrig. Mange sentrale samfunnsaktører i etterkrigstiden hadde vært medlemmer i organisasjonen: Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Inger Hagerup, Karl Evang, Vilhelm Evang, John Sanness, Einar Gerhardsen, Oscar Torp, Kolbjørn Fjeld, Hans Heiberg, John Lyng, Brynjulf Bull, Arne Ording, Harald Liljedahl og Gudmund Harlem.
På grunn av sitt engasjement i Mot Dag ble Hegna ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1925, og var derfor medlem av Norges Kommunistiske Parti mellom 1927 og 29. Etter det fulgte noen år som uavhengig. Da lederen Erling Falk ble syk, ble det opp til Hegna å avvikle Mot Dag i 1936. Medlemmene ble da oppfordret til å melde seg inn i Arbeiderpartiet igjen. Falk døde av en hjernesvulst i Stockholm i 1940.
Pressemann
Årene i Mot Dag skulle også føre Trond Hegna til verv som redaktør for Rjukan Arbeiderblad, hvor han jobbet i 1924-25. Avisa ble betraktet som Mot Dags skoleskip, og industristedet ble sett på som en viktig kamparena for organisasjonen.
Det særegne industrisamfunnet på Rjukan ga medlemmene viktig erfaring i klassekampen, og mange Motdagister var innom redaktørstolen: Axel Sømme, Hegna, Viggo Hansteen og Arne Ording. Da Arbeiderpartiet med Martin Tranmæl i spissen brøt med Mot Dag, måtte Hegna motvillig forlate både redaktørposten og Rjukan, og Jakob Friis tok over.
Han studerte russisk og var flere ganger i Sovjetunionen. I 1928-29 gjennomførte han et lengre studieopphold i Sovjetunionen. Her møtte han både Hansteen og Friis, samt storheter som filmskaperen Sergej Eisenstein og forfatteren Maksim Gorkij. Han ga seg i kast med å finne opphavet til det berømte maleriet til Ilja Repin der kosakker utformer et fornærmende svarbrev til den tyrkiske sultanen. Det skulle bli hans første oversettelse fra russisk til norsk. Senere i livet skulle han alltid ha en reproduksjon av bildet og teksten på sitt kontor. Han oversatte senere flere bøker og tekster fra russisk til norsk.
Arbeidernes Leksikon
Mot Dag var sentrale i opprettelsen av Fram forlag i 1929. Et av hovedverkene på forlaget var Falks oversettelse av Karl Marx' Kapitalen på norsk. Under arbeidet hadde Falk brukt organisasjonen aktivt. Hver side ble diskutert i en eneste stor studiesirkel, og målet var å få det oversatt til lettfattelig norsk. De ble i tillegg involvert i Arbeidermagasinet.
I 1930-36 fungerte Hegna som hovedredaktør for fembindsverket Arbeidernes leksikon, formelt i samarbeid med samme Friis, i realiteten i samarbeid med Erling Falk. Mye av grunnlagsmaterialet til Arbeidernes leksikon fant redaktørene i Det røde bibliotek på Rjukan, der både Hegna og Friis hadde blitt kjent med den radikale biblioteksjefen Henrik Hjartøy. I likhet med Hegna befant Hjartøy seg på venstresiden av den norske arbeiderbevegelsen. Hjartøy ble senere leder av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og Deichmanske bibliotek i Oslo.
Det var i stor grad medlemmer av Mot Dag som forfattet artiklene i leksikonet, og arbeidet ble gjennomført som sommerleire på et landsted som organisasjonen leide; gården Dorr ved Minnesund. Mange deltok mer eller mindre aktivt i arbeidet, deriblant senere helsedirektør Karl Evang, den senere tyske rikskansler Willy Brandt, forfatter Odd Eidem, senere kringkastingssjef Torolf Elster og historiker John Sanness, ledet av Hegna, Falk og andre sentrale Motdagister som Arne Ording og Johan Vogt. Livet på disse sommerleirene er gjengitt i Nini Haslund Gleditschs bok Vær utålmodig, menneske!
I 1936 ble Fram forlag tatt over av Arbeiderpartiets forlag Tiden. I 1937 besøkte Hegna igjen Sovjetunionen. I 1936-40 var Hegna sekretær for Vestfold faglige Samorganisasjon, og i 1940 ble han politisk redaktør i Vestfold Arbeiderblad.
Sommeren 1940, etter okkupasjonen av Norge, flyttet han til Stavanger for å bli redaktør for avisa 1ste Mai (nå Rogalands Avis).
Krigsårene
Hegna ble husket av mange for sin lederartikkel som stod på trykk i 1ste Mai den 28. september 1940.[2] Tittelen var Ingen nordmann til salgs, og lederen var en reaksjon på riksrådsforhandlingene og oppnevnelsen av den kommisariske regjeringen. I artikkelen anmoder Hegna sterkt alle nordmenn til å fortsette motstanden:
Hvis noen av oss skulle stilles overfor spørsmålet om å kaste i sølen det vi har gått inn for av alvorlig overbevisning om hva som tjener vårt folk, for å gå over til noe som vi har bekjempet og foraktet – alt i den berekning at vi på denne måten skal redde vår egen personlige materielle fordel – da er parolen: Ingen nordmann til salgs! Noen hundre nordmenn har ofret sitt liv for noe som var hellig for dem. Det er også hellig for oss. Gløm ikke det.
Avisa ble naturligvis stanset og alle eksemplarer beslaglagt av tyskerne. Hegna ble arrestert av Gestapo og endte opp i Møllergata 19 i Oslo. Han slapp ut igjen i mai 1941 etter å ha skrevet under på en erklæring om å ikke skade tyske interesser, men han ble arrestert igjen på nytt året etter. Han ble da fengslet på Grini. Han blir løslatt igjen desember 1943.[3] Han kom tilbake til 1ste Mai igjen etter krigen, og var redaktør der fram til 1958. Han fortsatte en tid som politisk medarbeider.
Stortingsmann
I 1949 ble han valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet, og satt først i samferdselskomiteen, deretter i finanskomiteen og den utvidede utenrikskomiteen. Han var sterkt motstander av både EF og NATO, men brøt likevel ikke med eget parti. Med unntak av partifeiden i mellomkrigstida var han et trofast medlem av Arbeiderpartiet hele sitt liv.
Fra 1945–55 var han medlem av Stavanger bystyre, av formannskapet 1948–52 og av Arbeiderpartiets landsstyre 1949–53. Han var også medlem av Forsvarskommisjonen av 1946. Fra 1958 deltok han i arbeidet i Nordisk kulturkommisjon som formann i den norske avdelingen fra 1960 og formann for hele kommisjonen fra 1961. Han var medlem av Nordisk Råd 1953–65 og ble i 1950 og 1957 sendt til FNs generalforsamling. Fra 1965 deltok han ikke lenger i partipolitikken, men fortsatte til sin død å være engasjert og aktiv i samfunnsdebatten.
Kilder og referanser
- Hegna, Trond. Min versjon. Utg. Gyldendal. Oslo. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Trond Hegna, Norsk biografisk leksikon
- Trond Hegna, Store norske leksikon
- ↑ Trond Hegna, grav.no
- ↑ 1ste Mai (Stavanger: 1899-1940, 1945-1955) 1940.09.28. 19400928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Trond Hegna, Fanger.no