Tønsberg kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tønsberg
Foto: S. Johannessen
Basisdata
Kommunenummer 3803
Fylke Vestfold
Kommunesenter Tønsberg
Areal 332.35  km²
Areal land 332.35  km²
Areal vann 0  km²
Folketall 58 561 (2023)
Grunnlagt Trad. ca. 872 som by
1837 som bykommune
Sammenslåing(er) 1988: Sem innlemmet.
2020: Re og Vear innlemmet.
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere
N V Tonsberg-1.jpg
Foto: S. Johannessen

Tønsberg er en kommune i Vestfold fylke. Kommunen besto fram til 1988 kun av selve Tønsberg by, men ble da utvidet med omlandskommunen Sem. Før sammenslåingen hadde Tønsberg 8 896 innbyggere, mens Sem hadde 21 948. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Re kommune og grenda Vear i Stokke kommune overført til Tønsberg, med virkning fra 1. januar 2020.

Tønsberg kommune grenser i nord til Holmestrand, i øst til Horten og Oslofjorden, i vest til Larvik og i sør til Færder og Sandefjord.

Middelalder

Tønsberg by har tradisjonelt vært regnet for å være landets eldste, og grunnleggingsåret har blitt satt til 871. Bakgrunnen for dette er at Snorre i Harald Hårfagres saga (kapittel 15) skriver at «Kong Harald dro ut til Tønsberg til skipene sine om vinteren; han gjorde dem klare, seilte øst over fjorden, og la så hele Vingulmark under seg.» Dette skulle være vinteren før slaget i Hafrsfjord, som andre kilder daterer til 872.

Nå er det ingenting i Snorres utsagn som gjør at det nødvendigvis var noen by i Tønsberg vinteren før slaget i Hafrsfjord. Snorre kan meget vel ha ment at Harald overvintret «på det stedet der byen Tønsberg nå (1200-tallet) ligger». Ei slik tolkning støttes av arkeologien, for utgravninger har så langt ikke avdekket noe som tyder på at Tønsberg er særlig eldre enn fra 1000-tallet.

Nyere tid

På 1600-tallet ble store deler av Kyst-Norge berørt av utvandring til Nederland, og Tønsberg var ikke et unntak. I perioden 1590 til 1800 er 215 personer fra Tønsberg registrert i lysningsregistrene i Amsterdam. Hovedtyngden av dem, 176, er registrert i perioden 1621 til 1720, som er den perioden der flest nordmenn generelt er registrert i denne kilden. Hvor mange som utvandret for en kortere eller lengre periode uten å ta ut lysning før ekteskap er ikke kjent, men det er rimelig å anta at det var flere som ikke tok ut lysning enn som gjorde det. Blant de 215 utvandrerne var det bare 24 kvinner, noe som gjør utvandringa fra Tønsberg til en av de mest mannsdominerte sammen med utvandringa fra Larvik.[1]

I 1901 valgte man inn tre kvinnelige kommunestyrerepresentanter, som alle representerte Høyre, nemlig Mina Bonde, Johanne Sinding og Laura Nielsen.

I løpet av 1900-tallet var det minst tre blindesaksforeninger aktive i Tønsberg, nemlig Eik blindesaksforening, Søndre Slagen blindesaksforening og Østre Slagen blindesaksforening.

I 1972 ble Thesbiteateret, Norges eldste friteater, stiftet i Tønsberg.

Loggen kystlag ble grunnlagt i 1980.

Næringsliv

Metallbedriften Olsen Nauen klokkestøperi ble grunnlagt på Sem i 1844, og har levert kirkeklokker til en rekke kirker i hele landet, samt klokkespill til blant annet Oslo rådhus.

Tønsberg Reperbane, idag Bridon Scanrope, ble grunnlagt i 1796 og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.

Tønsberg Bryggeri, som produserte øl, mineralvann og konservesvarer ble opprettet ved Teie hovedgård i 1856, oppkjøpt av Nora i 1962 og senere slaktet.

Korni flatbrød ble produsert ved Vestfold Flatbrødfabrik på Barkåker fra 1919 til 2013, fra 1924 eiet av Kavli.

Galleri

Referanser

  1. ↑ Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam 1578-1810.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tønsberg_kommune&oldid=2403596»