 Oline, 35 år gammel i Haugesund,1880. Foto: Ukjent. (født 4. september 1845, død 7. mars 1926) var enke i nesten 40 år og mor til sju barn i Haugesund. Hun tok dessuten til seg to foreldreløse grandbarnebarn fra Stavanger.
Hun var datter av Zakarias Olsen og Helge Thorkildsdatter. Fødselsdatoen hennes varierer i kildene, men ved dåpen ble den oppgitt å være 4. september 1845, og det er den kilden som ligger nærmest fødselen i tid.
Oline Sakariasdatter Gautesen, født Oline Sakariasdatter Håkull, ble født på gården Håkull i Skjold, i Tysvær i Rogaland fylke. Oline giftet seg i 1871 med Johannes Gautesen, fra Haraldseid i Skjold, født 22.11.1841, død 19.9.1887, 45 år gammel. De var begge innerster mens de bodde i Skjold. Det var også Olines foreldre, Sakarias Mæland Håkull, og Helga Torkelsdatter, født 1825.
Oline og Johannes bodde flere steder i Haugesund, blant annet på Risøy og i Strandgaten 172 i Haugesund. Johannes Gautesen var sjømann på en liten båt utenfor Haugesund og ble etter hvert jekteskipper, før han igjen ble sjømann. En jekt var en stor, bred seilskute, uten fast dekk. Den var beregnet på å frakte varer og å selge dem. Johannes var også med en sesong på saltfisktrade ved Newfoundland, med skonnerten Lucie av Haugesund. Oline og Johannes fikk tre gutter og fire jenter. Les mer …
 Gjertrud Grøtnes Aarsand Foto: Norske skolefolk (1952) (født 13. august 1893 i Hemne, Sør-Trøndelag, død 28. juli 1980) var lærerinne og poståpner. Hun bodde og virka lengst i Kvalavåg på Avaldsnes, i nåværende Karmøy kommune. Hun deltok også i det kristelige ungdomsarbeidet og i søndagsskolearbeidet og var dessuten medlem av misjonskvinneforeninga og edruskapsnemnda. Aarsand var formann i husmorlaget i bygda.
Hun var datter av bonde Hans Grøtnes og Gunhild f. Bjerkan. Gjertrud Grøtnes gikk først Fredly ungdomsskole i Trondheim (1913) og tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1917. Les mer …
 John Jensen, fra Våre falne. John Lauritz Jensen (fødd 16. oktober 1885 i Bokn, død 31. mai 1940 på Sletta) var los i Bergen. Han omkom då skipet han var los på gjekk på ei mine.
Han var son av los og gardbrukar Nils Jensen (1857–1947) og husmor Torborg Elisabet Jensen f. Vatnaland (1856–1942).
I 1912 vart han gift i Sandnes med Hanna Normann (1884–1947). I 1920 budde dei i Øvregaten i Bergen. Dei fekk ikkje barn.
Den 31. mai 1940 gjekk han om bord i D/S «Jadarland» som los. Under kryssinga av havstykket Sletta utafor Haugesund gjekk skipet på ei mine. Skipet sank på berre eitt minutt, få dagar etter at eit anna skip hadde gått på ei mine i same område. Mannskapet var på 24 mann, og i tillegg var det med passasjerar. Det var ikkje lett å finne ut kor mange passasjerar det var om bord. Ein rutebåt som dette trengte ikkje å føre passasjerlister, og ingen hugsa heilt sikkert kor mange som hadde gått om bord. Men det må ha vore minst 47 om bord. 26 vart redda, 13 frå mannskapet og 13 passasjerar. Då var det att 21 personar som var omkomne eller sakna. Båtane som kom til plukka opp så mange dei kunne, både levende og døde, men nokre vart aldri funne. Les mer …
M/K «Hermes» ble bygd ved J. M. Klevset båtbyggeri, Skålvikfjorden på Nordmøre, i 1937 for stortingsmann Paul Dahlø fra Sør-Frøya. «Hermes» er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspiller på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. I 1930-årene var økonomien i fiskeriene svært dårlig, og mange holdt fremdeles fast på de åpne båtene. Nygaardsvoldkutterne bidro til både å øke sikkerheten og bedre arbeidsforholdene for fiskerne. «Hermes» er skrogmessig uendret siden den ble bygget i 1938, og riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie. Les mer …
Leirong kystlag er et lokallag tilsluttet Forbundet KYSTEN. De har ca 100 medlemmer over hele Tysvær kommune og ble stiftet i 1999. Laget arbeider med bevaring av norsk kystkultur, der vern gjennom bruk og tradisjonsbåren kunnskap er viktige bærebjelker for aktivitetene deres. De ønsker å gi mennesker i alle aldere muligheten til å delta i sitt felles kystkulturarbeid. Les mer …
 Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.
Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten). Les mer … | 
