Forside:Gravlunder og gravminner

Om Gravlunder og gravminner
Fra Høyjord kirkegård i Andebu.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?

Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.

På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Lillehammer kirke i 2007.
Foto: Mahlum

Lillehammer kirke og kirkegård ligger sentralt i Lillehammer, Oppland fylke. Den nåværende kirka ble bygd i 1882 og er ei monumental langkirke i mur, med tårnoppbygg mot vest. Den erstatta ei mindre korskirke i tømmer, som ble innvia i 1733. Den gamle kirka lå like ved den nåværende, men ble revet da den nye ble tatt i bruk. Lillehammers aller første kirke var ei stavkirke av ukjent alder, som ble brukt til korskirka ble bygd i 1730-åra.

Rundt Lillehammer kirke er det også kirkegård.   Les mer …

Motiv fra Bekkestranda kapell i Sande i Vestfold.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bekkestranda kapell (også kalt Bekkestranda kirke) ligger i Sande kommune i Vestfold, på østsiden av Sandebukta (en arm av Oslofjorden). Ved kirken ligger Bekkestranda kirkegård.

Bekkestranda kapell er i tre, og ble innviet i 1902, opprinnelig bygget som Bubakkens bedehus, påbygd i 1911 og omgjort til kapell i 1913. Det er ca. 100 sitteplasser her.

Altertavlen er fra 1924, prekestolen fra 1925 og døpefonten fra 1911. Kirkeklokken er fra 1913, samme år som bygningen fik status som kapell, og ble laget av Olsen Nauen klokkestøperi.   Les mer …

Høybråten kirke ble innviet som gravkapell i 1932.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Høybråten kirke og kirkegård ligger på Høybråten i Oslo, Bydel Stovner. Kirken, opprinnelig oppført som gravkapell, ble innviet i 1932. Kirkegården ble opparbeidet samtidig. Den først gravleggelsen fant sted dagen før innvielsen.   Les mer …

Krigskirkegården sett fra Torsnesveien.
Krigskirkegården i Fredrikstad ble anlagt i 1789 nordøst for Kongsten fort, på Festningsløkken. Kirkegården ble opprettet på grunn av mangel på gravsteder ved kirken i festningsbyen ved at Christi kirkegård ved Vaterland og fattigkirkegården inne i Gamlebyen ble lagt ned. Den nye kirkegården ble den første tiden brukt av militære fra festningsbyen og familiene deres samt for byens fattige. I perioden 1800 til 1808 var mellom 30% og 50% av begravelsene militære og deres familiemedlemmer, de øvrige var sivile. De første 25 årene ble det totalt begravet 1443 personer på Krigskirkegården. Johan Anthon Bing, en to år gammel gutt, var den første som ble begravet her. Ved siden av hans gravsted ble senere hans far, stallmester Christian Bing (1802), mor Johanne Anthonette (1837) og andre familiemedlemmer gravlagt. Et av de nyeste gravminnene er reist over Sessan og Carsten Thiis, dette er utført av Per Vigeland.   Les mer …

Den norske delen av Minnelunden. På bautaen står inngravert: Død for Norge 1940-1945.
Minnelunden på Harstad gravlund er en krigsgravplass for allierte soldater og norske personer som mistet livet under krigen 1940-1945. Den omfatter 35 graver for britiske soldater med gravstein for hver av gravene, en felles bautastein over 13 franske soldater som tidligere har vært gravlagt her, samt tolv norske graver med både minnestein på hver enkelt grav og et større, felles minnesmerke med inskripsjonen: «Død for Norge 1940-1945».

Av nordmennene er seks fra Harstad, mens de andre kommer fra ulike deler av landet og er antakelig gravlagt her fordi krigsforholdene ikke gjorde det mulig å frakte dem til sine hjemsteder.

En av de gravlagte, Reinert Seland, fikk i 1940 dessverre inngravert feil navn på sin gravstein. Dette ble ikke oppdaget før i 2007, og Harstad kommune, Harstad Historielag og Harstad Sparebank sørget i 2009 for riktig navn på gravsteinen.   Les mer …

Gravlunden ligger ved Lørenskog kirke
Foto: Anders Bugge
Lørenskog kirkegård og gravlund ligger i tilknytning til Lørenskog kirkeHammer i Lørenskog kommune, og er kommunens eneste gravplass. Årlig gravfestes bortimot 200 mennesker der. Den har blitt utvidet en rekke ganger, senest i 2005, og er nå på 75 mål. Det er anlagt en egen parsell for muslimsk gravlegging, der gravene er orientert mot Mekka. Den eldste delen av kirkegården kan ha vært i bruk i 1000 år. På kirkegården er det enkelte gamle gravminner, blant annet to steinheller fra 1600-tallet og et smijernskors fra omkring 1690. Smijernskorset er til minne om bygdelensmannen Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger.   Les mer …
 
Kategorier for Gravlunder og gravminner
 
Andre artikler