Om forsida
Kart over
Midt-Noreg som viser dei noverande nordmørskommunane i grønt.
(utt. ["nɔɽmʌ:r] (
Eide), ["nɷ:ɽmʌ:r] (
Aure), ["nɷ:rmʌ:r] (Indre Nordmøre), ["nɷ:rmø:r] (yngre ndm.)) eller
Nordmøre er den nordaustlegaste delen av
Møre og Romsdal fylke og består av kommunane
Aure,
Averøy,
Eide,
Gjemnes,
Halsa,
Kristiansund,
Rindal,
Smøla,
Sunndal,
Surnadal og
Tingvoll. Historisk sett har òg dei nordaustlegaste gardane i
Hustad sokn,
Eidsøra i
Nesset kommune og
Vinje i Sør-Trøndelag hørt til Nordmøre; og i mellomalderen heile
Fosen futedømme. Nordmøre utgjer saman med
Romsdal og
Sunnmøre dei tre tidlegare
futedømma (fogderia) som utgjer
Møre og Romsdal fylke.
Smakebiter fra artikler
Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av
bokmål og
nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Lovendringa som Stortinget vedtok i 1892, var ei konkretisering av jamstellingsvedtaket frå 1885, og det var eit avgjerande vedtak når det galdt å gjera nynorsk til offisielt jamstelt skriftspråk og bruksspråk i det norske samfunnet.
Målrørsla hadde sidan 1870-åra arbeidd for at det skulle bli mogleg å bruka nynorsk (landsmål) i skulen. Eit fyrste steg var vedtaket i 1878 om at "Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemaal." Etter dette måtte læraren retta seg etter dialekten til elevane.
Jamstellingsvedtaket i 1885 gjorde i prinsippet nynorsk til offisielt språk i skule- og styringsverket. Det vart opp til Johan Sverdrups skulekommisjon (nedsett november 1885) som skulle utarbeida nye folkeskulelover, å implementera dette i lovverket. Det nynorskvenlege fleirtalet i kommisjonen kom med eit framlegg til målparagraf, men då folkeskulelovene vart vedtekne i juni 1889, gjorde fråfallet i
Venstre at framlegget ikkje fekk fleirtal. Etter Venstre sin valsiger i 1891 tok partiet opp att saka.
Les mer…
Aanen Paus var Bullsgårdens første eier. Bygningen er en del endra etter brann i 1830.
(født 1727 i
Kviteseid) var trelasthandler og kjøpmann i
Fredrikstad. Opprinnelig borger fra
Christiania hvor han drev med trelasthandel. I den forbindelse kom han til Fredrikstad. Han giftet seg med en datter av den rike kjøpmannen og vinhandleren
Lorentz Koch og tok
borgerskap i Fredrikstad i 1767.
Les mer…
portrett av Ole Olsen
Foto: Narve Skarpmoen
Ole Olsen (født Ole Guneriussen 29. januar 1894[1], død 1924) var født på Skarnes i Sør-Odal kommune i Hedmark, som sønn av Emma Pedersdatter Djupdalen fra Skarnes og Gunnerius Olsen Disiårbogen fra Disenå. Han hadde tilnavnet Vesle-Ola.
I folketellinga 1900 finner vi ham på Mobekk i Sør-Odal med foreldrene og fire søsken.
Ole Olsen representerte Kristiania Skøiteklub, senere Kristiania Idrettsforening.
Han tok sølv i EM på skøyter (allround) i 1922, og vant NM på skøyter (allround) 1921 og 1923. Han tok bronse i NM i 1920, og kom på 4. plass i VM i 1922, 5. plass i EM i 1923 og 5. plass i VM i 1923.
Ole Olsen døde av tuberkulose like før de første olympiske vinterleker i 1924, et mesterskap han skulle ha deltatt i.
Olsen er gravlagt på
Nordre gravlund i Oslo. Gravminnet, i form av en bauta med portrettrelieff i bronse, har påskriften «Reist av Norges idrettsmenn». Det ble avduket høsten 1924.
Les mer…
Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.
Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker.
I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.
Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.
Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien
Svein Uræd med tekst av
Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).
Les mer…
Margot Kversøy som jentunge. Da het hun Margot Johanna Ottesen. Vi tror hun er mellom 8 og 10 år på bildet. Bildet er derfor tatt ca.1920.
(født 7. desember 1911, død i 2011) ble født Margot Johanna Ottesen og vokste opp i et tett kvinnefellesskap. Hun var fabrikkarbeider i yngre år, var blant de eldste i Norge til å ta førerkort for bil og var mye av sitt voksne liv den reelle forretningsføreren for K. Kversøy bilforretning på Espeland,
Arna i
Bergen.
Les mer…
Bilde av Signe Mostrøm antagelig til konfirmasjonen. Tatt ca. 1900.
(født i 1885 i
Bergen - død 1966 på
Haukeland i
Arna) het Signe Johanne Knudsen da hun ble født. Ved sin død hadde hun etternavnet Mostrøm etter sin andre mann. Ved folketellingen i 1920 hadde hun navnet Signe Johanne Ottesen. Dette etternavnet fikk hun i forbindelse med sitt første ekteskap. I folketellingen fra dette året blir hun beskrevet med yrket: "Bestyrerrinde for samvirkelaget på Haukeland". Hun var en av de første kvinnelige lederne for et norsk samvirkelag.
Les mer…
Inne i Thekla Høeghs bokhandel i Storgata 86. Høegh står til venstre.
Foto: Chr. Hansen
(1920-åra)
(født 4. juni 1882 i
Tromsø, død 30. juni 1957) var bokhandler og amatørfotograf i Tromsø.
Hun var datter av skipskaptein Ove Dines Ellingsen Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), og var selv ugift.
Etter å ha arbeidet i flere år i W. Holmboes bokhandel – dette er som nevnt oppgitt som arbeidssted i folketellinga 1900– i Tromsø etablerte hun T. Høegh Bokhandel i 1918, som ble overtatt av nevøen Knut Høegh ved hennes død. I branntakstregisteret for Tromsø finner vi henne som eier av Storgata 86 i 1927.
Dyktig amatørfotograf, som bl.a. utga et panorama over Tromsø. 187 bilder som omfatter folke- og arbeidsliv, sosiale begivenheter, kongebesøk, havneliv m. m. i Tromsø Museum. Bildene er særlig tatt i 1900-åra.
Les mer…
